Covid:

Symptomer, men negativ test. Har jeg likevel korona?

Har du forkjølelsessymptomer? Hvis hurtigtesten er negativ, kan du likevel være smittet av covid. Dette bør du gjøre.

EN STRIPE - NEGATIV SELVTEST: Har du likevel mistanke om at du er smittet, bør du ta en ny test senere. Foto: Patrick Daxenbichler / Shutterstock / NTB
EN STRIPE - NEGATIV SELVTEST: Har du likevel mistanke om at du er smittet, bør du ta en ny test senere. Foto: Patrick Daxenbichler / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Symptomer på covid

En norsk undersøkelse rapporterte 19 forskjellige symptomer på omikron, den koronavarianten som dominerer i Norge nå. De vanligste symptomene er: forkjølelsessymptomer med rennende nese, sår hals og hoste, sliten og slapp, samt hodepine.

Problemet er at mange av symptomene er typiske også for andre forkjølelsesvirus, og influensavirus. Så hvordan være sikker på at en negativ test faktisk er riktig resultat?

Negativ test, kan jeg likevel ha korona?

Svaret er ja – en negativ hurtigtest er ingen garanti for at du ikke har korona. Det er minst 9 årsaker til at en hurtigtest kan være falsk negativ. At en test er falsk negativ betyr at den viser kun en strek, selv om du har viruset i kroppen.

En hurtigtest kalles også selvtest eller antigentest, og slike kan du kjøpe på apotek eller dagligvare. Noen kan også få gratis test utdelt på arbeidsplass eller på skolen.

Det må en viss mengde virus i nese og/eller hals før hurtigtesten blir positiv. Den vil bli positiv når du er mest smittsom, det vil si de dagene du kan smitte andre. Derfor er hurtigtester nyttig for å forhindre smittespredning.

Hva er rett tidspunkt for testing?

Mange tester seg ved symptomstart, det vil si når man begynner å kjenne de første tegnene på at man begynner å bli dårlig.

FHI skriver at de fleste smittede som tar en hurtigtest på dette tidspunktet vil teste positivt, men i noen tilfeller kan det ta noe lengre tid fra du får symptomer til selvtesten viser at du er smittet.

Når bør jeg teste på ny?

FHI anbefaler å ta en ny test 2–3 dager senere hvis du fortsatt har symptomer.

Lommelegen har tidligere skrevet om at vaksinerte kan oppleve at hurtigtesten slår ut på et litt senere tidspunkt. Les mer:

Kan jeg gå på jobb eller skole?

Folkehelseinstituttet skriver på sine nettsider at hvis hurtigtesten er negativ, bør du likevel være hjemme til du føler deg bra og du har vært feberfri i 24 timer før du drar på jobb eller skole.

Ved lette symptomene trenger du ikke holde deg hjemme i tiden mellom den første og andre testen.

Hvor nøyaktig er hurtigtesten?

– Når profesjonelle utfører hurtigtester på de som er mest smittsomme, blir 1–2 av 10 falske negative. Når de uten symptomer testes, blir faktisk omtrent halvparten falske negative, har Mette C. Tollånes, konstituert leder og overlege i Noklus, tidligere fortalt til Lommelegen i år.

Det er all grunn til å tro at andelen falske negative sannsynligvis er enda større, når folk uten helseutdannelse og trening tester seg selv.

Bør jeg ta en PCR-test?

Svaret er nei for de aller fleste. En PCR-test er en helt annen type test som er langt mer sensitiv og derfor mer treffsikker enn hurtigtester. I mortsetning til en hurtigtest vil PCR-testen slå ut på langt mindre mengder virus.

En slik test utføres av helsepersonell, og ble tidligere anbefalt befolkningen ved symptomer, for nærkontakter og for å bekrefte en positiv test. Det er det slutt på nå.

De eneste som skal ta PCR-test er de som blir henvist av lege, som ledd i en utredning av sykdom, eller hvis du ikke har tatt alle 3 vaksinedosene og trenger dokumentasjon for vaksineplanlegging eller koronapass som du kan trenge på reise. Falsk negativ PCR-test er langt mer sjeldent enn falsk negativ hurtigtest, men det kan også forekomme.

For beboere i sykehjem og for helsepersonell er det egne regler for testing. Les mer om testkriterier hos Folkehelseinstituttet.

Kilder:
1) FHI: Nyoppståtte luftveissymptomer, testing for covid-19 og positiv test 2) FHI: Testkriterier for koronavirus (coronavirus) 3) Lommelegen: Falsk negativ hurtigtest – 9 årsaker

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer