Hjernehinnebetennelse er en fryktet infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Infeksjonen kan gripe over på hjernebarken, og den kan ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg.
«Smittsom hjernehinnebetennelse» er hjernehinnebetennelse som er forårsaket av meningokokkbakterien Neisseria meningitidis. Den hyppigste årsaken til hjernehinnebetennelse i alle aldersgrupper er Pneumokokker, med unntak av de aller yngste barna, ifølge Norsk Helseinformatikk.
Symptomer på meningitt
- Høy feber
- Medtatt allmenntilstand
- Omtåket bevissthet
- Hodepine
- Nakke- og ryggstivhet
- Kvalme
- Brekninger
- Lysskyhet
- Kramper
Dersom hjernehinnebetennelsen er forårsaket av meningokokkbakterien, vil den syke ha høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling og det kan oppstå blødninger i huden. Dette er utslett som ikke forsvinner når man presser et glass mot huden, ifølge NHI.no.
– Petecchier forsvinner ikke når man trykker på dem med et glass eller en gjennomsiktig linjal. De kan ikke kjennes med fingeren, det vil si at de går helt i ett med huden. Kjennes de som nupper, er det ikke petecchier, sier Lommelegens sjefsvarlege, Brynjulf Barexstein.
LES OGSÅ: Fortsatt trygt å bruke Paracet under graviditet
Blir veldig raskt syk
Hjernehinnebetennelse har et ganske dramatisk sykdomsforløp, symptomene er raskt innsettende.
– Man blir veldig raskt syk. Man går fra å være helt frisk til ganske syk i løpet av 2-3 timer. I verste fall går det et par timer fra frisk til død, men det er ikke vanlig, sier Karin Rønning, lege og avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet.
Hun trekker frem typiske symptomer som hodepine, raskt økende feber og blodforgiftning ved hjernehinnebetennelse.
– Da får man hudblødninger, som gir et dypt rød utslett. Klemmer man på huden vil utslettet stå igjen. Hvis man får en ren hjernehinnebetennelse vil ikke hudblødninger være så vanlig, forklarer Rønning.
Dødeligheten er på cirka 10 prosent, som er et høyt tall i forhold til mange andre infeksjonssykdommer.
– Særlig siden infeksjonen rammer spesielt barn og ungdom er det ekstra tragisk når det går galt, legger Rønning til.
LES OGSÅ: Forstoppelse hos baby
Hjernehinnebetennelse hos barn
Det er også viktig å merke seg at barn under 2 år har færre typiske symptomer eller funn, ifølge NHI.no.
Symptomer på hjernehinnebetennelse hos barn under 2 år:
- Ofte har de redusert bevissthet
- Uttalt slapphet
- Irritabilitet
- Brekninger
- Eventuelt hudblødninger
– Hvorfor rammes barn og unge hyppigst av hjernehinnebetennelse?
– Barn og unge har et mer umodent immunforsvar og derved lettere å få alle typer infeksjonssykdommer, opplyser Rønning.
Grunnen til at tenåringer rammes lettere har mye med livsstil å gjøre.
– I russetiden er det ofte mye alkohol, mye festing om natten, kyssing og deling av flasker. Sykdommen smitter med spytt til slimhinne, som gjør at de gruppene som har høy aktivitet på dette området har lettere for å bli smittet, påpeker Rønning.
LES OGSÅ: Økning av E.coli-tilfeller i Norge
Færre tilfeller av hjernehinnebetennelse
Heldigvis har antallet meningokokkinfeksjoner vært fallende i Norge, ifølge tall fra NHI.
LES OGSÅ: Stadig flere får skrumplever
– Smittsomme sykdommer går i bølger
– Hva er grunnen til at det har vært en nedgang fra 1980-tallet til nå?
– Hjernehinnebetennelse har gått gradvis ned de siste årene. Smittsomme sykdommer har det med å gå i bølger, men hvorfor det er slik har vi ingen god forklaring på, sier Rønning.
På slutten av 70 og starten av 80-tallet var det en epidemi med meningokokk B, men eksperter fant aldri en forklaring på hvorfor.
– Det var svært mange tilfeller, men så dabbet det av. De siste årene har vi nesten ikke sett meningokokk B, men det har økt med meningokokk A, C, W og Y, opplyser Rønning.
Det finnes en god vaksine mot meningokokk A, C, W og Y, og som spesielt russ får anbefalt å vaksinere seg mot før russetiden. Beskyttelse oppnås innen cirka to uker etter vaksinering.
– I år har vi en type meningokokk B-vaksine tilgjengelig, som også kan brukes i forbindelse med et tilfelle eller utbrudd, forteller Rønning.
LES OGSÅ: Har du for høye verdier på leverprøver?
Slik behandles pasienten
Ved smittsom hjernehinnebetennelse blir pasienten behandlet med en intravenøs antibiotikabehandling.
– Det vanlige er at man starter ut med bredspekteret antibiotika, mens man venter på svar. Etter at bakterien har blitt undersøkt på laboratoriet, justerer man antibiotika etter hva bakterier er følsom for. Dessuten gir vi vaksine i tillegg til antibiotika til nærkontakter hvis den syke har en vaksinetype, sier Rønning.
Hvis det er andre syke i nærmiljøet til pasienten med påvist smittsom hjernehinnebetennelse, er terskelen lav for innleggelse og eventuelt behandling, ifølge NHI.no.
Det kan også være aktuelt å behandle ikke-syke søsken, familiemedlemmer og venner med en engangs-dose antibiotikum, som vil utrydde bakterien hos eventuelle friske bærere.
- Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.