Slik var sykdommen svartedauden

Svartedauden var en pestsykdom som blant annet rammet store deler av Europa på midten av 1300 tallet. Hvordan forløp egentlig sykdommen, og var det mulighet for å bli frisk hvis man først ble rammet?

SVARTEDAUDEN: Bildet viser maskene som legene brukte under svartedauden for å beskytte seg mot smitte. Foto: illustrissima / NTB
SVARTEDAUDEN: Bildet viser maskene som legene brukte under svartedauden for å beskytte seg mot smitte. Foto: illustrissima / NTB Vis mer
Publisert

Årsak til svartedauden

Svartedauden var en type pest som infiserte mennesker blant lopper som levde på gnagere eller det kunne smitte via direkte kontakt med gnageren. Det var særlig gnagere i form av rotter som spredde svartedauden. Tilstanden kunne også smittes mellom mennesker.

Svartedauden ble forårsaket av en bakterie som heter Yersinia pestis, og det var altså denne bakterien som infiserte enten lopper, gnagere eller mennesker. (1, 2, 3)

LES MER OM: Pest (svartedauden)

Utbredelse

Svartedauden kom til Europa sannsynligvis fra Asia på 1300-tallet, og rammet Norge på midten av 1300-tallet. Store deler av Europa ble rammet, men Norge var et av landene som ble rammet ekstra hardt. Man anslår at ca. halvparten av Norges befolkning døde grunnet sykdommen. (1, 2, 3)

Symptomer

Kilder beskriver at det fantes tre former for pest, som vi i dag innenfor medisinen betegner som byllepest, septisk pest og lungepest. Symptomene varierte noe mellom de ulike formene. (1, 2, 3)

Byllepest

Byllene ved byllepest er egentlig forstørrete lymfeknuter der det dannes en byll, og lymfeknutene kunne bli tydelig forstørret. De store lymfeknutestasjonene på halsen, armhulen og lyske, ble oftest rammet.

ROTTER: Rotter var med på å spre svartedauden. De spredde sykdommen både ved at de selv var infisert, men også via lopper som levde på rottene. Foto: Gallinago_media / NTB
ROTTER: Rotter var med på å spre svartedauden. De spredde sykdommen både ved at de selv var infisert, men også via lopper som levde på rottene. Foto: Gallinago_media / NTB Vis mer

Andre symptomer var smerter i relasjon til lymfesystemet, magesmerter, redusert allmenntilstand, frysning, feber, forvirring og hodepine. (1, 2, 3)

Septisk pest

Sepsis er den medisinske betegnelsen for blodforgiftning. Som navnet tilsier vil man ved septisk pest få bakterier rett i blodet og få blodforgiftning som er en svært alvorlig tilstand som medfører et alvorlig sykdomsforløp som raskt ender i død. Den syke trengte ikke å ha så mye symptomer utover at de var svært syk med høy feber. (1, 2, 3)

Lungepest

Bakterien kan også ramme lungene, blant annet ved dråpesmitte, som er en smittevei vi kjenner igjen fra blant annet koronaviruset. Ved dråpesmitte kan pestbakterien smitte fra en syk person til andre via eksempelvis hosting og nysing. Når en person puster inn disse dråpene i luften vil bakterien ramme lungene og gi en kraftig lungebetennelse som videre kan utvikle seg til blodforgiftning som er beskrevet ovenfor. Ved lungepest var det ikke uvanlig å hoste/spytte opp blod, ha høy feber og generell hoste. (1, 2, 3)

Forløp og varighet

Varigheten ved svartedauden varierte litt etter hvilken type du fikk. Men uten behandling var forløpet som regel det samme, for de fleste endte det med død.

Ved septisk pest utviklet tilstanden seg svært fort og endte raskt i død. Uten behandling med antibiotika, noe de ikke hadde på midten av 1300-tallet, var det umulig å redde noen med septisk pest. Lungepest hadde også en svært dyster prognose der tilnærmet alle døde, og 9 av 10 var død innen ett døgn. Ved byllepest var forløpet litt mindre dramatisk, men fortsatt alvorlig da rundt 30–60 % av de som ble rammet døde innen 3–5 dager. Ved byllepest var det en mulighet, selv om man da ikke hadde behandling, men dessverre var dette heller sjeldent. (1, 2, 3)

Behandling

Pest kan vi i dag behandle med antibiotika. Dessverre var ikke antibiotika oppdaget da svartedauden herjet i Norge og Europa på 1300 tallet. Det er også i dag utviklet en vaksine mot pest. (1, 2, 3)

Pest i dagens samfunn

Bakterien som forårsaker pest forekommer heldigvis ikke naturlig i Norge. Men i andre deler av verden gjør den det, blant annet i Asia, Afrika og deler av Amerika. Mindre utbrudd av pest har derfor hendt i nyere tider.

Ifra 1975 har det i Norge vært pålagt at pest skal meldes til helsemyndigheter hvis det påvises. Det har siden da aldri vært registrert et tilfelle i Norge. (1, 2, 3)

Kilder

1) Store norske leksikon, Svartedauden 2) Folkehelseinstituttet, Pest 3) Helsebiblioteket, PestS

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer