Slik påvirker coronaviruset barn

Nåværende informasjon tyder på at barn får mildere symptomer, og færre blir smittet av coronaviruset enn voksne.

BARN: Så langt virker det som barn ikke blir like syke av coronaviruset som voksne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BARN: Så langt virker det som barn ikke blir like syke av coronaviruset som voksne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Så langt har andelen barn som har fått påvist coronaviruset vært lav. Folkehelseinstituttet (fhi) mener det kan tyde på at barn får milde symptomer, eller at de blir mindre smittet. Heller ikke barn med kronisk sykdom, ser ut til å være spesielt utsatt for å bli alvorlig syk av coronaviruset. Av 55 000 bekreftede tilfeller i Kina, var bare 2,4 prosent barn og få av dem var alvorlige syke.

Centers for Disease Control and Prevention (CDC), som er underlagt det amerikanske helsedepartementet, deler samme oppfatning. Basert på nåværende informasjon er det flest voksne som har blitt syke av viruset. Barn og voksne får et likt symptombilde, men hos barn har dette generelt vært milde forkjølesesymptomer som feber, rennende nese og hoste. Oppkast og diare har også blitt rapportert.

Her kan du følge den globale utviklingen av coronaviruset.

Få spedbarn

En nyere studie fra tidsskriftet JAMA, har kartlagt alle spedbarna som ble innlagt på sykehuset som følge av coronaviruset mellom 8. desember 2019 og 6. februar 2020 i Kina. Dette var bare ni barn. Den yngste var én måned gammel og den eldste 11 måneder.

Ingen av de ni spedbarna trengte å bli lagt i respirator eller få intensiv behandling. Spedbarna fikk heller ingen komplikasjoner av infeksjonen.

Studiens funn er begrenset, ettersom de har undersøkt svært få barn. Forskerne spekulerer i om det lave antallet pasienter skyldes at spedbarn har lavere risiko for å bli utsatt for smitte, eller at de fleste får så milde symptomer at de ikke har klart å identifisere flere.

- Etter det vi har sett, og som vi ennå ikke vet helt hvorfor, virker det som denne sykdommen hovedsakelig påvirker voksne, sier Richard Martinello, professor i infeksjonsmedisin ved Yale School of Medicine, til Business Insider tidligere i februar.

Fylles opp

Det er kjent at barn ikke blir like syke som voksne dersom de for eksempel får vannkopper, kusma eller meslinger.

Anne Spurkland, professor i molekylær immunologi ved UiO, spekulerer i om en av grunnene til dette er at delen av immunforsvaret vårt som «husker» tidligere infeksjoner blir «fylt opp».

- Tenk gjerne på immunforsvaret vårt som et melkeglass. Hos godt voksne og eldre er dette melkeglasset fylt nesten helt opp til kanten, det er ikke plass til særlig mye mer. Hos barn er det fortsatt god plass. Derfor er det ikke noe problem for barns immunforsvar å håndtere stadig nye infeksjoner som dukker opp, forklarer hun til Forskning.no.

Slik beskytte barnet ditt

For å beskytte barnet ditt og hindre ytterligere smittespredning, fraråder Helse-Norge leketreff og fellesaktiviteter for barn. Man bør holde minst én meters avstand, og unngå samværet over flere timer. Det er bedre å leke ute enn inne, men lekeplasser med mange barn bør man unngå.

Barn som har symptomer på luftveisinfeksjoner, milde eller mer alvorlige, bør holdes hjemme og ikke være med andre barn utenom egen familie. Det samme gjelder barn i karantene eller isolasjon.

CDC anbefaler at man lærer barnet å vaske hendene ofte med såpe eller desinfeksjonsmiddel. De råder at foreldre vasker og desinfiserer områder i huset som blir tatt mye på som bord, dørhåndtak, fjernkontroller, leker og liknende.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer