Slik bruker du munnbind og ansiktsmaske

Norske helsemyndigheter varsler nye regler for bruk av munnbind på kollektivtrafikk for å forebygge coronasmitte. Men når og hvordan skal man bruke munnbind?

UNNGÅ TABBENE: Feilbruk er fryktet ved munnbind, både fordi det kan smitte og gi falsk trygghet. Fotomontasje: NTB Scanpix/Shutterstock
UNNGÅ TABBENE: Feilbruk er fryktet ved munnbind, både fordi det kan smitte og gi falsk trygghet. Fotomontasje: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Munnbind er en kjent måte å beskytte seg mot partikler og virus i luften. Men er munnbind egentlig anbefalt når det kommer til coronaviruset, og hvordan skal det brukes?

LES MER OM: Coronavirus

Varsler nye regler om munnbind og kollektivtrafikk

WHO har lenge anbefalt bruk av munnbind i situasjoner der det er mye spredning om koronaviurs, og 14 august kom også den første norske anbefalingen fra helsemyndighetene om munnbind til den generelle befolkningen i visse situasjoner og steder:

  • Anbefaler munnbind på fulle busser og tog i Oslo og Indre Østfold-regionen: Regjeringen anbefaler at folk i Oslo kommune og bo- og arbeidsmarkedsregionen Indre Østfold bruker munnbind i kollektivtrafikken når det er fullt og umulig å holde én meter avstand.
  • Både engangsmunnbind og tøymunnbind kan brukes.
  • Anbefalingen om bruk av munnbind ved trengsel på offentlig transport i Oslo kommune og i bo- og arbeidsmarkedsregionen Indre Østfold gjelder i første omgang fra mandag 17. august og to uker fremover.
  • Barn under 13 år trenger ikke bruke munnbind.

Avstand er viktigere enn munnbind

Både helseministeren og FHI understreker at munnbind ikke er et alternativ til å holde minst en meter avstand.

  • Munnbind reduserer risikoen for smitte med 40%
  • 1 meter avstand beskytter risikoen for smitte med 80%

Riktig bruk

Munnbind beskytter nesen og munnen og kan dermed forhindre at viruset kommer inn i luftveiene via dråpesmitte. For at munnbindet skal ha en effekt er det viktig at munnbindet brukes korrekt. Et munnbind som løftes over munnen når man prater eller ikke dekker nesen, vil ikke være effektivt.

Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Ved bruk av munnbind skal munnbindet altså dekke både nese, munn og hake, og festes bak ørene eller knytes bak hodet. Det skal være minst mulig glipper mellom ansiktet og masken. I tillegg skal munnbindet justeres over nesen slik at den sitter godt på også over nesens kurvatur.

Ikke ta på selve masken

Ved bruk av munnbind skal man unngå å ta på selve munnbindet. Man bør heller ikke ta seg til øvrige deler av ansiktet som ikke er beskyttet – slik som øynene, eller ta på deler av ansiktet som er beskyttet under munnbindet – slik som nese og munn. Munnbindet skal forbli på også når man prater. Munnbindet har begrenset levetid, og når munnbindet er fuktig må det byttes.

Ved fjerning av munnbindet skal man ikke ta på selve masken, men fjerne masken ved å løsne snorene som er knyttet bak hodet eller ørene. Munnbindet skal kastes umiddelbart etter fjerning. Hendene bør vaskes både før og etter man fjerner munnbindet. Engangsmasker – slik som de fleste medisinske munnbind, skal ikke gjenbrukes. (3, 4)

LES OGSÅ: Søk lege ved disse coronasymptomene

KLASSISK FEIL: Nesen eller haken er ikke dekket av masken. Foto: NTB Scanpix.
KLASSISK FEIL: Nesen eller haken er ikke dekket av masken. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

Ikke gjør disse tabbene

En av de vanligste brukerfeilene er at masken ikke dekker godt nok, og at man ikke dekker til nesen eller haken som du kan se på bildet ovenfor.

En annen feil er at man glemmer å klemme på metallbåndet, slik det oppstår glipper i området ved nesen. Helseminister Bent Høie ble avbildet med munnbind som ikke dekket rundt nesen på den anbefalte måten. Da dette ble påpekt, har han - sporty nok - oppfordret media til å bruke dette bildet for å vise denne type feil.

FEIL BRUK: Dette medisinske munnbindet har en metallstripe som du kan bøye for å tilpasse seg og tette mot neseområdet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
FEIL BRUK: Dette medisinske munnbindet har en metallstripe som du kan bøye for å tilpasse seg og tette mot neseområdet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Vis mer

Typer munnbind

Både munnbind og ansiktsmasker - også kalt tøymunnbind - kan brukes i kollektivtransport.

Det er viktig å skille mellom medisinske munnbind – som er produsert for bruk i helsevesenet, og ikke-medisinske ansiktsmasker. Ikke-medisinske ansiktsmasker er hjemmelagde masker, eller annen fabrikkproduserte masker som ikke er lagd for å bruke i helsevesenet.

HJEMMELAGDE OG GJENBRUKBARE ANSIKTSMASKER: Vi vet ikke hvor effektive disse er. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HJEMMELAGDE OG GJENBRUKBARE ANSIKTSMASKER: Vi vet ikke hvor effektive disse er. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Ved korrekt bruk av medisinske munnbind er det godt dokumentert at munnbind er effektive mot smitte. Ikke-medisinske ansiktsmasker har man lite erfaring med, så effekten er per dags dato noe usikker.

Likevel sier helsemyndighetene at du kan bruke en ansiktsmaske når du kjører kollektivtransport, og at dette er et miljøvennelig alternativ. Helseministeren Høie viser til WHO sine videoer om hvordan du selv kan lage en ansiksmaske.

Ansiktsmasker har sannsynligvis dårligere effekt enn medisinske munnbind

Forskningen som foreligger per nå tyder på at ikke-medisinske ansiktsmasker har dårligere effekt mot coronaviruset enn medisinske munnbind. FHI skriver dog på sine sider at i et scenario der det er høy forekomst av COVID-19, og en stor andel mennesker er asymptomatiske bærere eller presymptomatisk – altså at man enten har infeksjon, men ingen symptomer, eller ikke enda har fått symptomer – vil trolig utbredt bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker hindre spredning ved at de som er asymptomatisk og presymptomatisk i mindre grad sprer viruset til resten av befolkningen. (3, 4)

WHO anbefaler at ikke-medisinske munnbind som er laget av tøy bør inneholde minst tre lag av ulike materialer.

BRUK AV ANSIKTSMASKER: I anbefalingene fra WHO anbefales det bruk av ansiktsmasker på steder der det er mye spredning med koronavirus, og hvor det er vanskelig å opprettholde fysisk avstand på minst 1 meter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
BRUK AV ANSIKTSMASKER: I anbefalingene fra WHO anbefales det bruk av ansiktsmasker på steder der det er mye spredning med koronavirus, og hvor det er vanskelig å opprettholde fysisk avstand på minst 1 meter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Munnbind på fly

Blant annet flyselskaper har egne bestemmelser på bruk av munnbind og hvilke type munnbind som er godkjent. Hvert enkelt flyselskap har egne bestemmelser så det anbefales å sette seg godt inn i gjeldende regelverk før man flyr. (3, 4)

Flyr du med for eksempel SAS eller Norwegian må du på forhånd selv kjøpe og ta med deg munnbind.

Maskem må dekker både nese og munn. Ansiktsmasken må være en maske – skjerf eller lignende gjenstander godtas ikke, men munnbindet trenger ikke være medisinsk godkjent. Men Munnbind som du selv har sydd, eller enhver form for munnbind laget av klestøy, er ikke godkjent.

Du er selv anvarlig for å ha tilstrekkelig antall munnbind for hele reisen. Munnbind bør typisk skiftes ut hver fjerde time.

FHI anbefaler at man bruker munnbind på hele hjemreisen, når man kommer fra røde land. Både på flyet, toget og i taxien mener FHI at man bør bruke munnbind.

LES OGSÅ: Coronavirus: Disse er mest utsatt

LES OGSÅ: Kols og coronavirus

Viktig å huske ved bruk av munnbind

Det er svært viktig å huske at munnbind alene ikke er tilstrekkelig for å beskytte- og hindre spredning av coronaivurset.

Masken må for det første, som nevnt over, brukes korrekt. Det er lett å føle en falsk trygghet ved bruk av munnbind. Husk at selv om man bruker munnbind kan coronaviruset smitte via overflater – tar man på et dørhåndtak for å så ta seg til deler av ansiktet som ikke er beskyttet med munnbind – slik som øynene, kan man bli smittet. Det samme gjelder hvis man tar seg til forsiden av ansiktsmasken/munnbindet for å så berøre ubeskyttede områder i ansiktet.

Coronaviruset kan også smitte selv om man bruker munnbind ved at man står for nær en person som hoster eller nyser, og dråper med coronaviruset kan komme inn via slimhinnene i øyet. Munnbind gir altså ikke full beskyttelse mot coronaviruset.

CORONAVIRUS: Selv ved bruk av munnbind kan man bli smittet av koronaviruset. Viruset kan blant annet smitte via kontaktpunkter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
CORONAVIRUS: Selv ved bruk av munnbind kan man bli smittet av koronaviruset. Viruset kan blant annet smitte via kontaktpunkter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Munnbind erstatter på ingen måte andre smitteforebyggende tiltak. Selv med bruk av munnbind skal alle smitteråd fra nasjonale myndigheter følges. Dette gjelder både håndvask, sosial avstand og hostehygiene. (3, 4)


LES MER: FHI: 4 regler alle bør følge nå


Kilder

1) Folkehelseinstituttet, Fakta om koronaviruset SARS-COV-2 og sjukdommen covid-19 2) Helsenorge.no, Testing, symptomer og sykdomsforløp 3) Folkehelseinstituttet, Håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask – Råd og informasjon til befolkningen 4) World health organization, Advice on the use of mask in the use of mask in the context of COVID-19, interim guidance 5 june 2020.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer