COVID-19
SARS-CoV-2 også kjent som coronavirus, er et virus som inntil ganske nylig var ukjent. SARS-CoV-2 tilhører cornavirusfamilien som omfatter mange ulike virus. For ordens skyld bemerkes det at når det i denne artiklene skrives coronavirus refererer det altså til SARS-CoV-2. Som mange andre virus i koronavirusfamilien gir coronaviruset infeksjon i luftveiene. Sykdom forårsaket av coronavirus kalles COVID-19. (1)
LES MER OM: Coronavirus
Sykdomsgrad
Hvor syk man blir av coronaviruset varierer veldig. De aller fleste får et ikke-alvorlig sykdomsforløp med milde symptomer. Sykdomsgraden av COVID-19 kan deles inn i fire grupper.
- Asymptomatisk: Asymptomatisk betyr at man har infeksjon uten å ha symptomer. Man kan derfor ha sykdommen uten å vite om det. Det er fortsatt uklart hvor mange som har et asymptomatisk forløp av coronaviruset.
- Mild sykdom: Pasienter med mild sykdom har ofte symptomer på en øvre luftveisinfeksjon, slik som mild feber, vondt i hals, tett i nesen, hodepine, hoste, med mer. Symptomene er med andre ord milde og det er ikke tilstedeværelse av alvorlige symptomer - slik som vansker med å puste. I en rapport fra kinesiske helsemyndigheter hadde 81 % av de smittede et mildt forløp.
- Alvorlig sykdom: Et kjennetegn på alvorlig sykdom er blant annet vanskeligheter med å puste. Ved undersøkelse på sykehus kan man finne at pasienten har såkalt hypoxi som er oksygenmangel - altså at kroppens behov for oksygen er større enn tilførselen. Røntgenundersøkelser brukes ikke for å sette diagnosen COVID-19 eller for å bekrefte infeksjon av coronaviruset, men på et røntgenbilde av lungene ved alvorlig sykdom kan man se tegn til at sykdommen har affisert store deler av lungene.
- Kritisk sykdom: Kritisk sykdom er det mest alvorlige sykdomsforløpet ved COVID-19. Disse pasienten kan utvikle respirasjonssvikt, sjokk og få påvirkning av andre organer enn lungene. (2, 3, 4)
LES MER OM: Symptomer på coronavirus
Forløp og behandling
Det er ingen spesifikk behandling mot coronaviruset, det er heller ingen vaksine. Behandlingen går derfor ut på å behandle symptomer og forebygge komplikasjoner, såkalt støttende behandling. Da COVID-19 først og fremst rammer luftveiene og lungene er tilførsel av oksygen en svært viktig del av behandlingen. Men sykdommen kan utvikle seg slik at den også affisere andre organer, og det vil da i tillegg være behov for annen type behandling.
Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene
Lungebetennelse
Coronaviruset angriper luftveiene og lungene, og kan gi en viruslungebetennelse. Lungebetennelse ser ut til å være den vanligste måten en alvorlig coronavirusinfeksjon viser seg på. Behandlingen avhenger av hvor dårlig pasienten er. Overvåking av tilstanden, oksygentilførsel og væskebehandling er vanlige behandlingstiltak. Viruslungebetennelsen kan videre utvikle seg til ARDS, omtalt nedenfor.
ARDS
ARDS står for acute respiratory distress syndrome, på norsk heter tilstanden akutt lungesviktsyndrom. ARDS er en alvorlig komplikasjon hos pasienter med alvorlig COVID-19.
ARDS er en svært alvorlig tilstand der lungene, som navnet tilsier, svikter. Tilstanden oppstår grunnet uttalt betennelse i vevet i lungene. Lungene kan også fylles med væske. Dette gjør gassutvekslingen i lungene vanskelig - så kroppen får ikke tilstrekkelig med oksygen, og det blir i tillegg vanskelig å puste.
ARDS er ikke en tilstand man ser utelukkende ved COVID-19, den kan oppstå som en komplikasjon til andre tilstander, og kan også komme av andre infeksjoner eller skader.
Oksygen og respirator
Behandlingen ved ARDS er først og fremst å behandle tilstanden som forårsaket ARDS. Da det ikke finnes noen spesifikk behandling mot COVID-19, er behandlingen også ved ARDS støttende. En viktig del av den støttende behandlingen er tilførsel av oksygen. Tilførsel av oksygen kan gjøres via en maske som pasienten puster igjennom, som er koblet til respirator. Hvis dette ikke er tilstrekkelig blir pasienten intubert. Ved intubering føres et rør ned i luftrørert og en maskin overtar pustingen til pasienten.
Væskebehandling og medisiner
I tillegg gis det annen støttende behandling, slik som nøye overvåket væskebehandling og forbygging av komplikasjoner. Eksempler på forebygging av komplikasjoner er å gi medisiner mot blodpropp og magesår. Ernæring og kontroll av blodsukkeret er også viktig, og dette blir hele tiden nøye vurdert og behandlet ved behov.
Påvirkning av andre organer
ARDS, som er en alvorlig komplikasjon, kan videre gi ytterligere komplikasjoner, deriblant påvirkning av andre organer enn lungene. Rapporter tyder på at særlig akutt nyresvikt , dysfunksjon av leveren og forskjellige skader/tilstander av hjertet er hyppige komplikasjoner ved ARDS utløst av coronaviruset.
Behandlingen som gis vil være rettet mot hva problemet er. Ved akutt nyresvikt kan det bli behov for kunstig rensing av blodet, som kalles dialyse. Ved skade på hjertet kan det blant annet oppstå rytmeforstyrrelser, avhengig av hvilke type rytmeforstyrrelse som foreligger kan det være aktuelt med behandling mot rytmeforstyrrelse.
LES MER OM: Behandling ved coronavirus
Astma og coronavirus
Blodforgiftning og sjokk
Blodforgiftning og sjokk er svært alvorlige, livstruende tilstander som også ses ved COVID-19. Dette er tilstander som kommer av at kroppens immunrespons, i et forsøk på å behandle infeksjonen, gir en respons som er ubalansert og fører til dysfunksjon av organer som igjen kan gi organsvikt.
Ved sjokk er det ikke tilstrekkelig blodforsyning til vevet og det foreligger et lavt blodtrykk. Dette fører til at viktige organer ikke får tilstrekkelig med blod, som igjen vil kunne gi svikt i organer. Behandlingen tar sikte på å øke blodtrykket, både med å gi væske og medisiner. I tillegg må ytterligere komplikasjoner behandles, slik som endringer i kroppens syre-base balanse og eventuell organsvikt. (2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9)
LES OGSÅ: Søk lege ved disse coronasymptomene
Forebygging
Siden det verken finnes en behandling for COVID-19 , eller en vaksine mot coronaviruset, er det viktig å redusere spredningen av viruset.
På sykehus blir pasienter med påvist eller mistenkt coronavirusinfeksjon isolert fra andre pasienter. Helsepersonell som omgås med disse pasientene bruker smittevernutstyr. På denne måten forebygger man at sykdommen spres både til andre pasienter på sykehuset, men også til de ansatte.
Forebygging i samfunnet utenfor sykehuset er også viktig. Ved å redusere spredningen av viruset i samfunnet kan man unngå at særlig pasienter i risikogruppene blir smittet. Men også mennesker uten risikofaktorer kan få et alvorlig sykdomsforløp av coronaviruset, så det å minimaliserer spredningen, ved å følge rådene fra helsemyndighetene, er meget viktig. (3, 4)
LES MER: FHI: 4 regler alle bør følge nå
LES OGSÅ: Hvem skal testes for coronavirus
Kilder
1) Folkehelseinstituttet, Fakta om viruset og sjukdommen (covid-19) 2) Center of disease control and prevention, Interim clinical guidance for management of patients with confirmed coronavirus disease (COVID-19) 3) McIntosh K, Hirsch MS, Bloom A. Coronavirus disease 2019 (COVID-19). UpToDate Mar 2020 4) Cascella M, Rajnik M, Cuomo A, Dulebohn S.C, Napoli R.D. Features, evaluation and treatment coronavirus (COVID-19). StatPearls publishin, jan 2020. 5) Centers for disease control and prevention, Clinical questions about COVID-19: Questions and answers 6) Anesi G.L, Manaker S, Finlay G, Bloom A. Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Critical care issues. UpToDate, mar 2020 7) Helsebiblioteket.no, Akutt lungesviktsyndrom (ARDS) 8) Store medisinske leksikon, Septisk sjokk 9) Mandel J, Palevsky P.M, Sterns R.H, Manaker S. Finlay G. Treatment of severe hypovolemia or hypovolemic shock in adults. UpToDate aug 2019