Line (35) fikk svar på livmorhalsprøven fra legen sin. Da hun hørte ordene celleforandringer, HPV og seksuelt overførbar var hun ikke mottakelig for mer informasjon. Hun søkte på nettet, men det var vanskelig å finne god informasjon. Hun ble bare mer forvirret og usikker enn før. Hun leste noe ett sted, og noe helt annet et annet sted. Hun visste ikke hvem eller hva hun skulle tro på.
Mange kvinner uten medisinskfaglig bakgrunn har tilsvarende opplevelser som Line. Det er ikke lett å finne god informasjon utenom vitenskapelige publikasjoner som er skrevet på et språk som er vanskelig tilgjengelig for folk flest. Et annet poeng er at det er mye om HPV som er ukjent, også for mange leger. Det er derfor ikke mulig å gi klare svar på alle spørsmål.
Det er ikke mange år siden sammenhengen mellom HPV, celleforandringer og kreft ble oppdaget. Resultatet er at det er mange myter og misforståelser om HPV. Feilinformasjon kan skape frykt og usikkerhet. Dette gjør også at det er vanskelig å få tak i den informasjonen som gjør at man kan redusere risiko for kreftutvikling.
LES OGSÅ: Kjønnsvorter smitter lett
HPV-vaksine
Vi har her tatt for oss noen myter om humant papillomavirus (HPV):
Myte 1: Jeg er den eneste personen jeg vet om som har HPV
Fakta: Omtrent 70-80 prosent av alle kvinner (og menn) blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. HPV-infeksjon er vanligvis uten symptomer, og forsvinner av seg selv i løpet av 6-24 måneder i over 90 prosent av tilfellene.
Omtrent 30 prosent av kvinner under 30 år har en pågående HPV-infeksjon. Omtrent 6 prosent av kvinner over 34 år vil ha positiv HPV-test.
De fleste kvinner med påviste celleforandringer har HPV. Omtrent 1 av 3 kvinner får påvist celleforandringer en eller flere ganger i løpet av livet, og 1 av 5 kvinner vil få fjernet sine celleforandringer kirurgisk ved konisering der en liten del av livmortappen opereres vekk. Omtrent halvparten av kvinner som gjennomgår dette inngrepet (konisering) er under 33 år. Uten slik behandling ville 10-20 prosent av disse utviklet livmorhalskreft i løpet av 20-30 år.
Myte 2: Bare personer som har tilfeldig sex blir smittet av seksuelt overførbare sykdommer
Fakta: Selv om du bare har en partner i løpet av livet, kan din partner hatt andre seksualpartnere før deg. HPV er veldig vanlig. HPV er den mest utbredte seksuelt overførbare viruset vi har. Risiko for smitte er 10 prosent for hver nye partner man har. Omtrent 10 prosent får klamydia og like mange får herpes.
Det er mulig å bli smittet selv om man bare har hatt sex en gang, dersom din partner har hatt sex med andre før deg.
Myte 3: Dersom HPV-smitte blir oppdaget i et langvarig forhold betyr det at en av partene må ha vært utro
Fakta: Selv om HPV-infeksjon går over av seg selv i løpet av 6-24 måneder i over 90 prosent av tilfellene, er det noen som har pågående infeksjon over mange år.
Det er umulig å vite når du ble smittet. HPV smitter først og fremst ved intim kontakt, men HPV kan også smitte ved annen hudkontakt. I de fleste tilfeller vil en HPV-infeksjon gå over av seg selv. En kvinne som følges opp på grunn av positiv HPV-test kan regnes som frisk når HPV-test er negativ.
Det finnes imidlertid teorier om latens. Det vil si at smitte for mange år tilbake kan ligge "sovende" i basallaget av slimhinnen over lang tid uten aktiv virusproduksjon. Livmorhalsprøve vil være normal og HPV-test vil være negativ. Etter mange år kan en slik latent infeksjon reaktivers, gi celleforandringer og positiv HPV-test. Dette kan skje både hos menn og kvinner. En HPV-test kan derfor ikke brukes som en utroskaptest.
LES OGSÅ: Bli kvitt kjønnsvortene
Myte 4: Kjønnsvorter kan føre til kreft
Fakta: Selv ved smitte av høyrisiko HPV virus, er det få som utvikler kreft. Det finnes mange typer HPV.
De ulike typene klassifiseres som høyrisiko eller lavrisiko med tanke på kreftutvikling. HPV typene som gir kjønnsvorter (blant annet type 6 og 11) er sjelden eller aldri årsak til kreft. Problemet er at dersom du har blir smittet av HPV som gir kjønnsvorter, kan du også være smittet av andre typer med høyere risiko for kreftutvikling (blant annet type 16 og 18).
Det er viktig å understreke at selv ved smitte av høyrisiko HPV virus er det få som utvikler kreft. Det er 70-80 prosent av alle kvinner og menn som blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet, men bare 1-2 % utvikler kreft som skyldes HPV.
Myte 5: Unormale celleprøver medfører høy risiko for utvikling av kreft
Fakta: De fleste som får påvist celleforandringer har lavgradige celleforandringer som nesten alltid forsvinner av seg selv uten behandling. Det er imidlertid viktig å følge opp unormale celleprøver for å kontrollere at celleforandringene går tilbake. Ved høygradige eller lavgradige celleforandringer forårsaket av en høyrisiko HPV-type vil kvinnen bli henvist til gynekolog for undersøkelse (kolposkopi) og vevsprøve (biopsi). Dersom biopsien bekrefter høygradige celleforandringer vil legen anbefale at disse fjernes kirurgisk ved hjelp av konisering der en liten del av livmortappen opereres vekk. Uten slik behandling vil 10-20 prosent utvikle kreft i løpet av 20-30 år.
Seks grunner til at kvinner under 25 år ikke anbefales celleprøve
Myte 6: Menn får ikke celleforandringer av HPV
Fakta: Seksualpartnere til kvinner med celleforandringer i livmorhalsen har ofte lette celleforandringer på penis. Celleforandringer hos menn skal vanligvis ikke behandles selv om slike forandringer en sjelden gang kan føre til kreft i penis. Menn med celleforandringer er smittsomme.
Myte 7: HPV gir ikke kreft hos menn
Fakta: I tillegg til livmorhalskreft er HPV også årsak til 85 prosent av analkreft, 50 prosent av peniskreft og 24 prosent av øre/nese/hals kreft. I tillegg er det noen studier som indikerer at HPV kan være årsak til 20 prosent av lungekreft og 14 prosent av tykktarmskreft. De siste årene har det vært en kraftig økning av HPV-relatert kreft i tunge og mandler, spesielt hos menn. I løpet av livet vil 1 av 1.000 kvinner og 4 av 1.000 menn utvikle munn- og halskreft som skyldes HPV.
Risiko for analkreft hos menn som har sex med menn er høyere enn risiko for livmorhalskreft hos kvinner. I enkelte land har man derfor valgt å gi gratis HPV-vaksine til begge kjønn. I Norge ble gutter i 7. klasse inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2018. Gutter som er eldre og menn må betale selv dersom de ønsker vaksine.
LES OGSÅ: Derfor bør også menn vaksineres mot HVP
Myte 8: Hvis jeg har kjønnsvorter eller celleforandringer vil dette kunne bli et tilbakevendende problem resten av livet
Fakta: I de fleste tilfeller vil både kjønnsvorter og celleforandringer forsvinne av seg selv uten behandling. Noen kan være plaget med kjønnsvorter i flere år, men kroppen ordner som regel opp av seg selv. De fleste vil imidlertid foretrekke å få fjernet sine kjønnsvorter. Det er mulig å behandle synlige vorter, men viruset vil likevel kunne være tilstede i huden og forårsake nye vorter. Behandling av celleforandringer med konisering vil i de fleste tilfeller føre til at HPV-viruset som forårsaket celleforandringen forsvinner i løpet av 6-12 måneder etter behandling. Gjennomgått HPV-infeksjon gir imidlertid ingen immunitet. Det er mulig å bli smittet av samme type HPV flere ganger. Noen sykehus i Danmark har begynt å tilby HPV-vaksine i forbindelse med konisering for å unngå reinfeksjoner og nye celleforandringer.
Myte 9: Eldre kvinner trenger ikke å ta celleprøver
Fakta: I Norge er det anbefalt at alle kvinner i alderen 25-69 år tar celleprøver hvert tredje år. Kvinner som har fått påvist celleforandringer eller blitt behandlet for celleforandringer bør fortsette å ta celleprøver hele livet. Noe av suksessen med screeningprogrammet i Norge har vært at også eldre kvinner har tatt celleprøver. Dette har gjort at forekomsten av livmorhalskreft hos eldre kvinner er blitt redusert. Omtrent en av fire tilfeller av livmorhalskreft oppstår etter 65 års alder.
LES OGSÅ: Brystkreft
Analkreft
Myte 10: Dersom du har fått behandling for kjønnsvorter er du ikke lenger smittsom
Fakta: Behandling av kjønnsvorter fjerner synlige vorter, men fjerner ikke HPV som også kan finnes i omliggende hud og slimhinne. Du vil være smitteførende så lenge du har virus i hud og slimhinner. Hos de fleste vil imidlertid viruset forsvinne av seg selv før eller senere, men noen er smitteførende resten av livet.
Myte 11: En gravid kvinne med kjønnsvorter vil som regel smitte barnet under fødsel slik at barnet utvikler kjønnsvorter på stemmebåndene (respiratorisk papillose)
Fakta: HPV-smitte under fødsel kan forekomme, men er sjelden. En HPV-infeksjon hos et barn vil ofte gå over av seg selv. Sykdommen respiratorisk papillose kan medføre kondylomer på stemmebåndene og kan gi problemer med å puste, men bare få av de smittede barna får symptomer. Keisersnitt kan reduserer risiko for smitte, men er ingen garanti. Risiko ved å ta keisersnitt er større for mor og barn enn risiko for at barnet skal få alvorlige problemer av respiratorisk papillose. HPV-vaksinen Gardasil gir 90 prosent beskyttelse mot kjønnsvorter og reduserer derfor risiko for at barn får respiratorisk papillose.
Myte 12: Lesbiske kvinner trenger ikke å ta celleprøve
Fakta: HPV smitter ved all intim kontakt, ikke bare ved samleie. HPV kan også finnes i munnhulen, og teoretisk kan HPV smitte ved kyssing. Det er dessuten mange lesbiske kvinner som har hatt heteroseksuelle erfaringer. Siden HPV i noen tilfeller forblir i kroppen i mange år etter smitte, bør også lesbiske kvinner i alderen 25-69 år ta celleprøve hvert tredje år som anbefalt.
Myte 13: Dersom en kvinne har celleforandringer bør hennes partner testes for HPV
Fakta: Celleforandringer, og spesielt høygradige celleforandringer er nesten alltid forårsaket av HPV. Hvis den ene i et parforhold får påvist HPV, vil den andre sannsynligvis være smittet av det samme viruset.
Siden det ikke finnes noen behandling som er rettet mot HPV-infeksjonen i seg selv, og fordi man regner med at HPV-infeksjonen som regel går over av seg selv, er det ikke noe poeng for en mann å ta HPV-test. I praksis er HPV-vaksine den eneste muligheten til å redusere risiko for kreft som skyldes HPV hos menn.
Myte 14: Hvis jeg alltid bruker kondom, vil jeg ikke få HPV
Fakta: Kondom reduserer risiko for smitte med 50-70 prosent, men siden HPV også kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondomet, gir ikke kondom fullgod beskyttelse. Kondom beskytter imidlertid mot de fleste andre kjønnssykdommer.
Myte 15: Hvis jeg blir smittet av en høyrisiko HPV-type kommer jeg til å utvikle kreft før eller senere
Fakta: Omtrent 70-80 prosent av alle kvinner (og menn) vil bli smittet av HPV en eller flere ganger. Livstidsrisiko for å få livmorhalskreft er 1-2 prosent. De fleste blir kvitt sin HPV-infeksjon i løpet av 6-24 måneder. Av de som smittes med HPV type 16, som regnes som et av de mest aggressive virusene og har en kronisk infeksjon i 15 år, er det bare 4 prosent som utvikler kreft. Hvis celleforandringer fjernes ved konisering der en liten del av livmortappen opereres vekk, vil risiko for kreft reduseres med over 90 prosent.
Kvinnelige kjønnsorganers anatomi
Myte 16: Livmorhalskreft er ikke så farlig. Noen blir sterile av behandlingen, men nesten ingen dør av sykdommen
Fakta: Omtrent 30 prosent av de som får livmorhalskreft kommer til å dø av sin kreftsykdom. Prognosen er bedre jo tidligere sykdommen oppdages, men mye av poenget med screeningprogrammet er å oppdage celleforandringer slik at disse kan behandles før kreft oppstår. Mange av de som overlever livmorhalskreft får store problemer etter omfattende kirurgi og eventuell strålebehandling.
Myte 17: HPV er bare aktuelt for jenter og unge kvinner
Fakta: Selv om risiko for HPV-smitte er størst hos yngre på grunn av hyppige partnerskifter, tar det som regel minst 10-15 år fra smittetidspunktet til kreft utvikles. Risiko for HPV-smitte er 10 prosent for hver nye partner, men det er også viktig hvor mange partnere din partner har hatt før deg. Hvis det blir påvist HPV hos en eldre kvinne er det sannsynlig at hun har hatt dette viruset i mange år, og risiko for celleforandringer og kreft er derfor større.
Myte 18: Hvis jeg unngår samleie, og bare bruker hender og munn vil jeg unngå HPV-smitte
Fakta: HPV smitter ved all intim kontakt. De siste årene har HPV-relatert kreft i tunge og svelg økt dramatisk, spesielt hos menn, men også hos kvinner. Dette har trolig årsak i seksuell praksis.
Myte 19: Det er lett å oppdage at partneren har HPV
Fakta: For de fleste er en HPV-infeksjon uten symptomer og uten synlige funn. Det er umulig å vite om du selv eller partner har HPV med mindre dere blir testet.
Myte 20: Er celleprøven normal vil det si at jeg ikke har HPV
Fakta: Mange HPV-infeksjoner gir ikke synlige forandringer på vanlig celleprøve. Omtrent 30 prosent av de som utvikler kreft hadde helt normal celleprøve mindre enn to år før diagnosen ble stilt. I en svensk undersøkelse blant kvinner som hadde normal celleprøve og positiv HPV-test fire år på rad, var det 24 prosent som likevel viste seg å ha behandlingskrevende funn da en liten vevsbit ble undersøkt (biopsi).
Livmorhalskreft
Myte 21: HPV-vaksine beskytter mot all HPV-smitte
Fakta: Det finne tre uliker HPV-vaksiner. Alle beskytter mot HPV type 16 og 18 som er årsak til minst 70 prosent av livmorhalskreft. En HPV-vaksine dekker ni HPV-typer og kan forebygge inntil 90 prosent av livmorhalskreft.
Myte 22: Hvis jeg har tatt HPV-vaksine er det ikke lenger nødvendig å ta celleprøver
Fakta: HPV-vaksinen som gis gratis dekker HPV 16 og 18 som er årsak til minst 70 prosent av livmorhalskreft, men alle kvinner i alderen 25-69 år bør fortsatt ta celleprøve hvert tredje år for å fange opp celleforandringer som er forårsaket andre HPV-typer. Med bruk av den nivalente HPV-vaksinen og 80 % vaksinedekning hos begge kjønn kan HPV-typer som inngår i vaksinen, utryddes i vaksinerte årskull. Forekomst av livmorhalskreft vil dermed reduseres med 90 % fra 300 tilfeller pr år til 30 tilfeller pr år. Med så lav forekomst av kreft vil det være unødvendig å opprettholde et screeningprogram.
LES OGSÅ: Den vanligste bivirkningene etter HPV-vaksine
Myte 23: Hvis jeg tar celleprøver regelmessig, er det ikke nødvendig å ta HPV-vaksine
Fakta: Både celleprøve og HPV-vaksine er nødvendig for å forebygge HPV-relatert kreft effektivt. Masseundersøkelse med celleprøver oppdager ikke alle forstadier til kreft. En HPV-test kan øke Masseundersøkelsens evne til å fange opp livmorhalskreft, men er likevel uegnet til å fange opp HPV-relatert kreft i ytre kjønnsorganer, endetarm, tunge og svelg. Behandling av forstadier med konisering av livmorhalsen gir økt fare for senaborter og premature fødsler.
Myte 24: Hvis jeg har sjekket meg for kjønnssykdommer hos legen, har jeg ikke HPV
Fakta: Legen sjekker deg vanligvis for klamydia og eventuelt gonorre. HPV-test blir vanligvis ikke tatt med mindre livmorhalsprøven har vist celleforandringer. Samtidig er Livmorhalsprogrammet i endring. Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at HPV-test hvert femte år skal erstatte celleprøve hvert tredje år for kvinner i alderen 34 til 69 år. Innføringen vil skje gradvis, og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021.
Myte 25: Livmorhalskreft kan behandles effektivt dersom det oppdages tidlig, men kan ikke forebygges
Fakta: HPV-smitte, celleforandringer og kreft kan forebygges ved HPV-vaksine. Livmorhalskreft kan forebygges ved hjelp av livmorhalsprøve der forstadier kan behandles med konisering før utvikling av kreft. Men det er også viktig å forebygge livmorhalskreft med HPV-vaksine fordi det sjelden er mulig å kurere en langkommet kreftsykdom dersom den oppdages sent.
LES OGSÅ: Ingen av de HPV-vaksinerte har fått livmorhalskreft
Myte 26: Alle seksuelt aktive kvinner bør ta celleprøve hvert år
Fakta: Alle kvinner mellom 25-69 år anbefales gynekologisk undersøkelse med celleprøve hvert tredje år. Ingen studier har vist at celleprøver tatt før man er 25 år reduserer risiko for kreft, men slike undersøkelser øker risiko for overbehandling. Det er lite å hente på å ta celleprøve oftere enn hvert tredje år. I Finland anbefales celleprøve hvert femte år i aldersgruppen 30-60 år. Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at HPV-test hvert femte år skal erstatte celleprøve hvert tredje år for kvinner i alderen 34 til 69 år. Innføringen vil skje gradvis, og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021.(Kreftregisteret om screening av livmorhals)
Revisjon:
Denne saken ble opprinnelig skrevet 19.06.2010, men ble oppdatert av forfatter Sørbye 04.01.2017 og 19.01.2019