Hva er salmonella?
Det finnes over 2500 undertyper av salmonellabakterien, som vanligvis smitter mennesker gjennom infisert mat. Infeksjon med salmonellabakterier er kjent som salmonellose på det medisinske fagspråket, og de vanligste symptomene er diaré, oppkast, feber og magesmerter.
Siden det finnes mange ulike salmonellabakterier kan infeksjoner arte seg ulikt. De vanligste bakterietypene i Norge og andre industrialiserte land er S. enteritidis og S. typhimurium.
Smitte via matvarer
Bakterien smitter vanligvis gjennom inntak av infisert mat som ikke er tilberedt skikkelig, eller noen ganger om man drikker vann som inneholder salmonella.
Ofte finnes bakterien i egg og fjærfe som ikke er stekt eller kokt skikkelig.
Ofte finnes bakterien i egg og fjærfe som ikke er stekt eller kokt skikkelig, men bakterien kan også finnes i andre matvarer.
Det er sjelden at en smittet person kan smitte en annen, men det kan forekomme. Man må som regel få i seg ganske mye av den infiserte maten før man blir syk.
LES OGSÅ: Giardiasis
Hvor lang tid fra man blir smittet går det til man blir syk?
Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til symptomer oppstår, er normalt rundt 2 døgn.
Hvor vanlig er salmonellainfeksjon?
Salmonellabakterien er utbredt over hele verden og også i Europa. I 2017 ble det påvist 992 tilfeller av salmonellose i Norge. Den store majoriteten av disse ble smittet i utlandet.
Hva er symptomer på salmonella infeksjon?
Det er store variasjoner i sykdomsbildet. Noen opplever ingen symptomer, mens andre kan få alvorlig diaré med stort væsketap. Det vanligste er at man får en selvbegrensende sykdomstilstand med diaré, hodepine, magesmerter og eventuelt også feber.
I noen få tilfeller kan diaréen bli mer alvorlig og langvarig, og noen ganger kan det også sees blod i avføringen. En sjelden gang kan infeksjonen lede til blodforgiftning (sepsis) og bli alvorlig med høy feber, nedsatt allmenntilstand, frysninger og svettetokter.
En beryktet salmonellasykdom er tyfoidfeber som forårsakes av S. typhi, men dette er svært sjelden i Norge.
Slik er symptomer på salmonella
Hvordan vet du at det er matforgiftning?
Hvordan stilles diagnosen?
Bakterien påvises med avføringsprøver som sendes til bakteriedyrkning. I noen tilfeller blir det tatt prøver av mat i forbindelse med smitteoppsporing. Ved alvorlig infeksjon og blodforgiftning vil utredning med blodprøver for å se etter organpåvirkning og bakterier i blodet kunne være aktuelt.
JORDMOR SVARER: Er salmonellasmitte farlig hos gravid?
Hvordan behandle en salmonellainfeksjon?
Den viktigste behandlingen ved en ordinær salmonellainfeksjon er å erstatte salt- og væsketapet som følge av diaréen, gjerne ved å drikke sukker- og saltløsninger (GEM).
Salmonellainfeksjoner går som regel over av seg selv etter 7-10 dager og behøver sjelden behandles med antibiotika, også fordi antibiotika ikke har så god effekt på diaréen.
Er infeksjonen alvorlig nok brukes det likevel antibiotikabehandling.
LES OGSÅ: Langvarig diarè, hva kan være årsaken?
Forebygging og smittetiltak ved infeksjon
Det viktigste forebyggende tiltaket for å unngå salmonellasmitte er å ha god hånd- og toaletthygiene. Mat som spises bør være ordentlig tilberedt. Stek og kok maten godt og skrell frukt og grønnsaker. Bakterien kan ikke vokse ved kjøleskapstemperaturer, og drepes ved steking og koking. Bakterien kan overleve i lang tid i tørrmat som for eksempel krydder.
Det finnes ingen vaksine, og en infeksjon gir ikke senere immunitet.
LES OGSÅ: Mageknip - Oppblåst og luftsmerter i magen
Når kan man tilbake til barnehage, skole eller jobb?
Dersom man arbeider med mat eller jobber som helsepersonell som har kontakt med utsatte pasienter skal man unngå slikt arbeid før man har minst 2 negative avføringsprøver med minst 24 timers mellomrom. Den første prøven bør tas 2-3 dager etter symptomfrihet. Andre yrkesgrupper kan vende tilbake til arbeidet sitt ved symptomfrihet, og trenger i utgangspunktet ikke ta kontrollprøver.
Barn som har hatt salmonellainfeksjon kan være i barnehagen 48 timer etter symptomfrihet, og kontrollprøve av avføringen er vanligvis ikke nødvendig.
Kilder:
Denne saken er revidert og utvidet i sin helhet av lege Rune Erlandsen, 22.06.2018.Saken ble første gang publisert 2005 på Lommelegen.no (ikke oppgitt forfatter). Kilder til revisjon: Fhi.no