Koronavirus

Så raskt viser hurtigtesten positiv strek

Vi gjorde en enkel test, for å se hvor raskt resultatet kom. Stemmer dette, har vi spurt ekspertene.

SÅ LANG TID GIKK DET: Sekund for sekund, se når stripen kommer. Foto: Pa Photos/Goran Stanzl/NTB Video: Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De fleste av oss har tatt en hurtigtest, og mens du står der og venter, har du sikkert lurt på hvor raskt resultatet vanligvis vises.

Ei jente som Lommelegen har snakket med, forteller at streken kom helt på slutten av testtiden. Vi ba henne ta en ny test dagen etter, og filme. To streker kom til syne, men tidspunktet for når streken dukket opp, var på et helt annet tidspunkt denne dagen. Se video øverst i saken!

Hvor raskt vises det vanligvis?

Først brer et fuktig felt seg i resultatvinduet, så kommer det en strek som indikerer at testen er gyldig. Men når kan du eventuelt forvente strek nummer to som indikerer at du har blitt smittet med koronavirus?

Streken kan dukke opp i hele intervallet, men jo mer virus som er til stede, jo raskere. De fleste som jeg har hørt er smittet, sier at streken kom veldig raskt, forteller Mette C. Tollånes, konstituert leder og overlege i Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) til Lommelegen.

– Men så har du de med lite virus i luftveiene, som kanskje nettopp er blitt smittet, eller som er helt på slutten av perioden de er smittsomme. I de tilfellene kan det ta en god stund før man ser en helt svak strek, sier Tollånes.

Det er derfor er viktig å ikke kaste en test som ser negativ ut før det er gått 15 minutter, og man har sett på den i godt lys.

– Gjerne holdt opp mot et leselys eller annet godt lys, tipser Tollånes.

Sjekk tidspunkt for avlesning – det varierer!

Magne Jebe Rekvig, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, gjør oppmerksom på at man ikke skal vurdere resultatet før det angitte tidspunktet for hurtigtesten, selv om streken skulle dukke opp tidligere

– Noen tester angir etter 15 minutter, noen 15–20 minutter og noen 15–30 minutter. En synlig strek observert før eller etter dette tidsintervallet skal man ikke vurdere testresultat ut fra, forteller Jebe Rekvig.

Et godt råd er derfor å lese pakningsvedlegget om hvor lang tid det skal gå før testen skal leses av, og ikke tolke resultatet, eller kaste den for tidlig.

C er kontrollområde, hvor du skal få strek ved positivt resultat. T er testområde, hvor du får strek hvis du tester positivt på covid. Foto: Pa Photos
Fotograf:Jane Barlow
C er kontrollområde, hvor du skal få strek ved positivt resultat. T er testområde, hvor du får strek hvis du tester positivt på covid. Foto: Pa Photos Fotograf:Jane Barlow Vis mer

Svak strek er positiv strek

Men hva hvis streken blir veldig svak. Betyr det at du er smittet, eller er det noe feil med testen?

– En svak strek er et positivt prøveresultat, slår Jebe Rekvig fast.

Kan gi falsk negativ

Noen kan oppleve at hurtigtesten viser falsk negativt resultat. PCR-testen er positiv, men hurtigtesten er negativ.

– Det er velkjent at hurtigtester oftere enn PCR gir falske negative resultater. Det kan være mange grunner til dette. For det første trenger hurtigtestene mer virus for å slå ut og gi positivt resultat. Når folk er aller mest smittsomme og fulle av både virus og symptomer, så plukker de beste hurtigtestene opp kanskje 9 av 10 – vel å merke når profesjonelle tar testen og analyserer. Det vil si at 1 av 10 ikke blir positive selv under optimale forhold, påpeker Tollånes.

Man kan også gjøre feil når man tar en selvtest, som gjør at det ikke blir nok virus på pinnen, eller man gjør noe annet feil i prosessen. Det er lite undersøkt hvilke brukerfeil som kan påvirke resultatet.

– Vi vet også at det er forskjeller mellom de forskjellige hurtigtestene, noen er litt bedre enn andre. Alle som deles ut av myndighetene i Norge er gode tester, forteller Tollåsnes.

Lommelegen har tidligere skrevet om Noklus sin liste over tester de har undersøkt og anbefalt.

Selv om det er mulighet for at hurtigtesten viser feil, er den likevel et effektivt middel for samfunnet og individet. Den fanger opp smittsomme tilfeller, og vil dermed kunne redusere smitte.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer