Rabies er en fryktet virussykdom som også kalles hundegalskap. Rabies er en hjernebetennelse (encefalitt) som forårsakes av rabiesvirus. Rabies er først og fremst en sykdom som smitter mellom varmblodige dyr, men mennesker kan også bli smittet.
Hvor i verden forekommer rabies?
Rabies forekommer i mer enn 150 land og områder i verden. Verdens helseorganisasjon har beregnet at 50 000–70 000 personer årlig dør av rabies. De fleste tilfellene rapporteres hos barn i Asia (spesielt India) og Afrika. I 99 % av alle tilfellene har den syke blitt bitt av en hund som var smittet av rabies. (1)
Harepest
Finnes det rabies i Norge?
Rabies finnes over det meste av verden, men har ikke med sikkerhet blitt påvist hos dyr i Fastlands-Norge. Rabies er sporadisk påvist hos polarrev, reinsdyr og sel på Svalbard, sist i 1999.
WHO definerer Norge som et lavrisikoland for rabies. (5)
Mai 2019 ble det innlagt en person på Førde Sentralsjukehus med rabies, ifølge fhi. Pasienten ble smitta etter hundebitt under opphold i Sørøst-Asia. (7) Rabies hos menneske ble sist beskrevet i Norge i 1815. (6)
Hvilke dyr kan smitte mennesker?
I industrialiserte land forekommer sykdommen i hovedsak hos ville dyrearter som for eksempel rev og flaggermus, og viruset kan spres til husdyr og mennesker.
Storfe og hester kan bli smittet, nylig ble det også rapportert om smitte hos reinsdyr på Svalbard, men disse dyrene overfører så å si aldri smitte til mennesker.
I andre deler av verden (lavinnkomstland) forekommer sykdommen hovedsakelig hos hunder og kan spres til mennesker gjennom hundebitt. (1) Katter kan også overføre rabies, men det er langt mer sjeldent. (4)
Kan man bli smittet av rabies av hund eller katt i Norge?
Nei. Det er ikke påvist rabies hos norske kjæledyr. Hvis du har blitt bitt av en hund eller katt i Norge, er det altså ingen grunn til å frykte rabies, men det kan være andre hensyn du bør ta for å unngå andre infeksjoner. Les mer om dette:
Hvordan smitter rabies?
Smitte skjer når et sykt dyr biter, klorer på huden slik at det blir sår. Eventuelt slikker på slimhinne eller skadet hud. Rabiesvirus finnes i spyttet hos dyr som allerede er syke, men også inntil fire dager før symptomer oppstår. Dyret er smitteførende helt til det dør. (2)
Viruset anses normalt ikke å smitte via luft, selv om det finnes noen få tilfeller der folk har blitt smittet under arbeid med rabiesmateriale i laboratorier. (2)
Hva er inkubasjonstiden?
Inkubasjonstiden – varighet fra smitte til man blir syk – varierer mye. Vanligvis 1–3 måneder, sjelden lengre enn 1 år. Hvor lang tid fra du blir smittet til du blir syk avhenger av hvor mye virus du har blitt utsatt for og hvor på kroppen du er blitt bitt eller klort. Bitt i hode, hals og hender er farligst. Inkubasjonstiden er kortere hos barn. (1)
Inkubasjonsperioden hos dyr varierer fra 10 dager til mer enn et halvt år. Når dyret blir sykt, vil det dø i løpet av få dager.
To ulike typer rabies
Det skilles mellom klassisk rabies og flaggermusrabies.
- Det klassiske rabiesviruset forekommer over hele verden, unntatt Antarktis.
- Flaggermus-lyssavirus er nært beslektet med virus som forårsaker klassisk rabies. Det er svært sjelden at det smitter til andre dyrearter, men kan smitte til mennesker under spesielle forhold.
Symptomer
Rabies utvikler seg raskt.
- De første symptomene er smerter og ubehag i og rundt bittstedet, samt sykdomsfølelse.
- Deretter følger uro, depresjon og angstanfall.
- Voldsom hyperaktivitet, aggresjon, hyperventilasjon
- Øket spyttsekresjon (fråding) og krampeanfall.
- Hydrofobi (redsel for vann).
- Lammelser og koma.
- Sykdommen har alltid dødelig utgang, vanligvis etter 2–7 dager.
(1)
Vaksine
Det finnes vaksine mot rabies som fungerer godt. En slik vaksinasjon gir delvis beskyttelse mot sykdom i flere årtier. Likevel må den alltid følges opp med tilleggsdoser hvis man har mistanke om at man har blitt utsatt for smitte.
LES OGSÅ: Reisevaksiner: Vaksiner deg før du reiser til disse stedene
Hvem bør vaksineres?
Vaksinen er ikke nødvendig for hele den norske befolkningen, kun en mindre gruppe som er mer utsatt for smitte. Det kan for eksempel være:
- Laboratoriepersonell som risikerer å håndtere prøvemateriale fra rabies smittede pattedyr eller mennesker
- Personer som i sitt arbeid har hyppig kontakt med importerte pattedyr eller personer som hyppig i nær kontakt med flaggermus med risiko for bitt hvor som helst i verden – også i Norge.
- Besøkende og fastboende på Svalbard som kan komme i direkte kontakt med ville pattedyr
- Personer med risiko for kontakt med rabide pattedyr under arbeid eller studier i utlandet (for eksempel veterinærer, zoologer, fangstmenn)
Les full liste på fhi.no
Hvordan unngå smitte?
Unngå kontakt med fremmede hunder, katter og andre pattedyr (inkludert flaggermus) i områder der det forekommer rabies. Også i Norge bør kontakt med flaggermus unngås.
Lymfangitt: Rød stripe på huden
Hvem bør oppsøke lege?
Fhi.no sier disse må få øyeblikkelig behandling:
- Bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud av potensielt smitteførende pattedyr i områder der rabies forekommer. Se tabell hos fhi.no over steder som regnes som trygge. Hvis du er i utlandet vil lokalt helsevesen inneha kunnskap om hvorvidt området er utsatt for rabies.
- Bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud ved kontakt med flaggermus uansett hvor dette har skjedd, også i Norge
Berøring eller mating av dyr eller slikk fra dyr på hel hud medfører ikke smitterisiko.
Hva er behandlingen ved mistanke om rabies?
Mistanke om rabiessmitte er en nødssituasjon og behandlingen som består av rengjøring av sår, vaksinering og eventuelt immunglobulin må påbegynnes snarest mulig og uten forsinkelse.
1) FHI – rabies, veileder for helsepersonell 2) Veterinærinstituttet – rabies 3) Store Medisinske Leksikon – Rabies 4) FHI: Bittskader og infeksjoner 5) WHO – rabieskart 6) Forskning.no 7) FHI: Mistanke om tilfelle av rabies
