Pest (svartedauden)

Du trodde kanskje sykdommen var utryddet? Det er feil. Sykdommen finnes fortsatt i flere land.

SVARTEDAUDEN: Sykdommen har tatt livet av ekstremt mange mennesker opp gjennom årene. Foto: NTB Scanpix
SVARTEDAUDEN: Sykdommen har tatt livet av ekstremt mange mennesker opp gjennom årene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Pest, eller «svartedauden», som de fleste kjenner sykdommen som, har truet å utrydde store deler av befolkningen i mange land gjennom tidene.

Historisk er det blitt rapportert mange utbrudd over tid, men det snakkes ofte om tre ganske store utbrudd (pandemier), der første utbruddet skal ha opptrådt mellom 542 og 549 etter Kristus. Under dette utbruddet døde omtrent halvparten av jordas befolkning. Dette utbruddet kalles «den justinianske pesten», og rammet både Asia og deler av Middelhavsområdet. (1, 2)

Det andre store utbruddet ble omtalt som «svartedauden». Denne brøt ut i det 14. århundre. Det startet i Kina, men spredte seg langs handelsveiene til blant annet Europa, der flere millioner mennesker døde av sykdommen, og befolkningen ble redusert med omtrent 30 prosent. (1, 2)

image: Musepest

Musepest

Den tredje pandemien kalles «den moderne pesten», og herjet på slutten av det 19. århundre i Kina, India og Sovjetunionen, mens Europa stort sett ikke ble berørt. (2)

Forårsaket av bakterie

Først i 1894 var det en sveitser, Alexandre Yersin, og en japaner som oppdaget bakterien som forårsaker pesten. Nyere forskning viser at det er to ulike varianter av samme bakterie som har utløst henholdsvis «den justinianske pesten» og «svartedauden»-pandemien. (1, 4)

LES OGSÅ: Lepra, spedalskhet

Pesttyper

Hos mennesker omtales pesten som tre ulike typer:

  1. Byllepest
  2. Lungepest
  3. Septikemi (en alvorlig og potensielt livstruende tilstand der sykdommen spres i hele kroppen)

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Forekomst

Meldeplikten av smittsomme sykdommer (MSIS) ble innført i Norge i 1975. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet har sykdommen ikke blitt rapportert siden da. Siste tilfellet av pest hos nordmenn skal ha blitt rapportert i 1927, der sjøfolk var blitt smittet i Senegal og ble behandlet i Sverige. (2)

Pesten finnes dog fortsatt i andre land. I deler av Afrika, Asia, Sør-Amerika og fjellregionene sørvest i USA forekommer det mindre utbrudd eller enkeltstående tilfeller med byllepest.

Ifølge Folkehelseinstituttet er Madagaskar det landet i verden som pleier å være hardest rammet, og der sykdommen også vanligvis opptrer som byllepest. Senest i 2017 ble også lungepest påvist, men uten at det er rapportert at reisende til Madagaskar er blitt smittet. Perioden fra september til april pleier å være den mest sårbare perioden for utbrudd av pest i Madagaskar. (2)

image: Harepest

Harepest

Årsaker

Årsaken til pesten er en bakterie som kalles Yersinia pestis. Yersinia pestis finnes hovedsakelig i gnagere, særlig rotter, samt hos loppene rottene har. Vanligvis overlever Yersinia pestis bare kort tid utenfor kroppen.

Smittemåte

Byllepest smittes ved at man blir bitt av en loppe som har infisert seg hos en gnager. Siden loppene også kan sitte på hunder og katter, kan disse dyrene også overføre sykdommen i områder med utbrudd av pest.

Ifølge Folkehelseinstituttets nettsider er ikke denne typen pest smittsom direkte mellom mennesker.

Lungepest smittes ved dråpesmitte og kan derimot smitte lett mellom mennesker.

Inkubasjonstiden for pesten varierer, avhengig av hvilken type pest det er. For byllepesten er inkubasjonstiden mellom 1–7 dager, mens inkubasjonstiden for lungepest er 1–4 dager. (2)

Etter å ha blitt smittet oppstår det en betennelsesreaksjon i kroppen som svar på infeksjonen. De forstørrede lymfekjertlene er en del av kroppens forsvarsreaksjon mot infeksjonen.

Symptomer

Fellestrekk for byllepest og lungepest er høy feber.

Byllepest kjennetegnes også av disse symptomene:

  • Uspesifikke symptomer: frysninger, vondt i magen og forvirring
  • Lymfeknuteforstørrelser i armhulene, nakke eller lysken, som kan kjennes som byller som kan sprekke og tømme seg

Byllepest kan utvikle seg til en såkalt septikemi (en alvorlig og potensielt livstruende tilstand der sykdommen spres i hele kroppen) hvor byllepest kan utvikle seg til lungepest.

Lungepest kjennetegnes også av følgende symptomer:

  • Hoste eller lungebetennelse der man ofte hoster opp blod.

Lungepest kan også utvikle seg til septikemi.

Diagnostikk og meldeplikt

Diagnosen stilles ved at Yersinia pestis påvises ved fremdyrkning. Både blod og andre vevsvæsker (for eksempel fra sår eller fra luftveier) kan brukes til dette. (2)

image: Vaksiner mot flåttbårne sykdommer

Vaksiner mot flåttbårne sykdommer

Sykdommen har siden 1975 vært meldepliktig, noe som betyr at navnet til den syke skal oppgis. Per i dag brukes MSIS (meldingssystem for smittsomme sykdommer), der legen skal varsle kommuneoverlegen (som vanligvis varsler fylkesmannen og Folkehelseinstituttet). Dersom kommuneoverlegen ikke er tilgjengelig, skal legen varsle Folkehelseinstituttet direkte. MSIS har egne skjema til varsling. (3)

Kan pest brukes som biologisk våpen?

Svaret på spørsmålet er ja.

I historiens løp skal det allerede i 1346 ha blitt brukt lik fra pestinfiserte som ble kastet med en katapult på stedet Kaffa. Det antas også at pestinfiserte lopper ble spredt under andre verdenskrig. (5)

Siden pestbakteriet kan spres som dråpesmitte med en antatt overlevelsestid på 1 time er det mulig å smitte mange med lungepest uten at det trenges lopper. Området som kan nås med et slikt biologisk våpen, estimeres til å være 10 km. (2, 5)

Behandling

Det finnes flere typer antibiotika som kan brukes for å behandle pest. I henhold til smittevernloven er pest definert som en allmenfarlig smittsom sykdom. Ved allmennfarlige smittsomme sykdommer dekker Folketrygden utgiftene for både undersøkelse, behandling og kontroll hos lege, slik at pasienten slipper å betale egenandel.

image: Bitt av katt

Bitt av katt

Også dersom du skal undersøkes som ledd i en smitteoppsporing dekker Folketrygden utgiftene.

Blir du fra lege vurdert til å stå i stor fare for å bli smittet i Norge, dekker Folketrygden også noen legemidler i forbindelse med behandling og forebygging.

Dersom du ønsker rutinemessig å bli undersøkt for pest, dekkes det ikke av Folketrygden.

Forebyggende tiltak

Generelle forebyggende tiltak: Det beste forebyggende tiltaket er å unngå å bli smittet. Dette kan man selvfølgelig gjøre ved å unngå områder der det er utbrudd med pest.

  • Dersom man allikevel må forholde seg til områder pest finnes, kan følgende tiltak redusere risikoen for å bli smittet:
  • - Ikke ha kontakt med enten avdøde eller syke dyr.
  • - Ha god personlig hygiene for å forebygge loppestikk, da lopper kan bære smittestoffet.
  • Det er også tilrådelig å bruke insektmidler for å hindre loppestikk.
  • - Unngå kontakt med syke mennesker i områder med utbrudd, særlig om de hoster.
  • - Hold deg unna store menneskemengder og tett kontakt med andre, særlig på steder hvor det er kjente utbrudd med lungepest.

Forebygging dersom man har vært i kontakt med en syk person:

image: Dette er rabies

Dette er rabies

Folkehelseinstituttet anbefaler å ta kontakt med lege umiddelbart dersom du har vært i kontakt med en person som du vet er rammet av lungepest. Dette fordi legen da har mulighet til å vurdere om forebyggende antibiotikabehandling kan være nødvendig. Ved behov for antibiotika, brukes som regel enten ciprofloksacin eller doksycykclin over et tidsrom på ei uke.

Vaksinering

Det finnes vaksine, men vaksinen er ifølge Folkehelseinstituttets nettsider vanligvis ikke tilgjengelig i Norge, og beskyttelsesgraden anses som usikker.

Skulle det derimot opptre et utbrudd i Norge, kan særlig smitteutsatte personer få vaksinen på blå resept. (2)

Prognose

Folkehelseinstituttet angir at dødeligheten for ubehandlet byllepest ligger mellom 50 – 60 prosent. Personer som ikke får behandling for lungepest, vil som regel alltid dø. Risikoen for å dø ligger på rundt fem prosent ved både byllepest og lungepest. (4)

Kilder:

(1) Hahn/Falke/Klein (Hrsg), «Medizinische Mikrobiologie», Springer Verlag, 2. Utgave, 1994,

s. 377 ff.

(2) https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/pest---veileder-for-helsepersonell/

(3) https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/05.-varsling-om-smittsomme-sykdomme/

(4) https://forskning.no/sykdommer-pest/gammel-pest-truer-med-comeback/583842

(5) Dietel/Suttorp/Zeitz (Hrsg), «Harrisons Innere Medizin – Deutsche Ausgabe in Zusammenarbeit mit der Charité», ABW Wissenschaftsverlag, 16. Utgave, 2005, s. 1376

image: Hvilke vaksiner trenger du før reisen?

Hvilke vaksiner trenger du før reisen?

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-