Personer som har forkjølelseslignende symptomer bør teste seg for corona. Det gjelder også personer som har vært i kontakt med en som kan være smittet, eller reist til røde land/områder de siste 10 dagene. Les på hjemmesiden til din kommune hvordan du kan teste deg.

Prøvesvaret får du ved å logge inn på helsenorge.no så raskt testen er analysert (vanligvis etter en-to dager).

Lege ringer deg

Ved positiv test for covid-19 skal pasienten alltid varsles, og smittesporing skal iverksettes.

- Det er legen som har rekvirert testen som oftest tar kontakt for å formidle svaret på prøven til pasienten, og til ansvarlige for smittesporingen, forteller Marte Kvittum Tangen, leder for forening for allmennmedisin, og spesialist i allmennmedisin.

Ut fra nye regler om testing, kan du selv ringe testsenteret i kommunen din og avtale testing, uten henvisning fra fastlege. Ved positiv test vil lege fra testsenteret, kommunelege eller din fastlege ringe deg.

Legeundersøkelse?

Det er normalt at en positiv covid-19 test utløser bekymring og engstelse. Er du redd for å bli alvorlig syk? En trøst er at de aller fleste får et mildt sykdomsforløp uten behov for å oppsøke legevakt eller innleggelse på sykehus. Likevel - en mindre andel får et alvorlig forløp, så du bør likevel kjenne til varselsignalene, og ikke være redd for å ringe lege og legevakt hvis symptomene dine forverres.

Søk lege ved disse coronasymptomene

Legen som ringer deg vil vurdere om du har andre sykdommer, og kartlegge hvordan symptombildet er. Allmenntilstand, feber, tungpustethet (unormalt andpusten ved lett gange), rask pust, rask puls eller forvirring er symptomer man skal ta på alvor.

- Sykehistorier og sykdomsutviklingen varierer mye. Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et tofaset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende tungpustethet. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus. Dette skal de som varsler om positiv prøve informere om, sier Tangen.

Alle barn skal vurderes for å kartlegge behov for legeundersøkelse, og helsepersonell skal ha vurdert barnas sykdomsbilde over telefon/video/fysisk oppmøte.

Slik behandles alvorlige syke av coronavirus på sykehus

Personer over 65 år, eller personer med kroniske sykdommer som diabetes, hjerte/karsykdom, kronisk lungesykdom og lignende, har økt risiko for alvorlig forløp av corona og terskelen for legeundersøkelse er lav.

Søk lege ved disse coronasymptomene

- En forverring i tilstanden bør tas på alvor, da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp hvor pasienten raskt kan bli veldig dårlig. Dette skal det informeres om når prøvesvar formidles. Det er også eksempler på unge pasienter på 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer, som har blitt raskt dårligere etter noen dager, opplyser Tangen.

Om du er i tvil om du trenger innleggelse, bør du kontakte lege snarest mulig, oppfordrer Tangen.

Smittesporing

Smittesporing er kommunens ansvar. Det er viktig å oppgi alle nærkontakter. Dette er hjemlet i smittevernloven §3-6.

- Det er viktig at smittesporingen starter raskt. I mange kommuner foretas selve smittesporingen av egne «smittesporingsteam». Det er ikke nødvendigvis en lege som tar kontakt, men det er kommuneoverlegen/bydelsoverlegen som er ansvarlig, sier Tangen.

Kommunelegen, eller den som deltar i smittesporingsarbeidet, skal så snart det er praktisk mulig, ringe pasienten ved positive prøvesvar. Samtalen har tre hovedfunksjoner:

1. Personlig smittevernveiledning
2. Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde
3. Kartlegging av nærkontakter

Slik forbereder du deg

- Hva slags spørsmål får man fra smittesporingsteamet?

- Smittesporing skal skje raskt – det er viktig å være tilgjengelig for telefonoppringning når man venter på prøvesvar. Det haster å finne nærkontaktene slik at de kan få beskjed om karantene før de uforvarende smitter andre, sier Tangen.

Når smittesporingsteam tar kontakt spør de om navn, fødselsnummer, adresse og yrke. De spør også om når du ble syk, på hvilken dag testen ble tatt, hvilke symptomer du hadde da, og hvilke symptomer du har nå, forklarer Tangen.

- De forsøker å finne ut hvor smitten kan ha skjedd, og spør om reiser og kontakt med andre som kan være smittet. De spør ganske detaljert om dette og går gjennom følgende liste:

• Privat husstand
• Arrangement – privat (vennelag, fester, familiemiddager)
• Arrangement – offentlig (konserter, teater, opera, og så videre)
• Serveringssted/bar/utested
• Jobb/universitetet – arbeidstid/skoletid for de over videregående, inkludert lærere og andre ansatte i skole/barnehage/helseinstitusjon
• Helseinstitusjon – kun beboere
• Barnehage/skole – barn i barnehage og grunnskole
• Organisert fritidsaktivitet
• Reisefølge
• Ukjent - Når det er undersøkt, men ikke avdekket/er helt ukjent
• Annet – alt som ikke går inn under de andre kategoriene for eksempel: Frisør, treningssenter, butikk, offentlig kommunikasjon, fysioterapeut, lege, hudpleie, og så videre

Slik bruker du munnbind og ansiktsmaske

Hjemmeisolering

Dette gjelder ved hjemmeisolering, ifølge Tangen:

• Du skal ikke gå ut av hjemmet, men kan oppholde deg i egen hage eller på egen balkong.
• Du må få hjelp av andre til å gjøre nødvendige ærend.
• Hold minst én meter avstand til de du bor sammen med når det er mulig.
• Hvis mulig, ha eget rom og bad.
• Bruk egne baderomsartikler, som for eksempel håndkle.
• Avtal med legen din hvordan du skal følge med på egen helsetilstand.
• Ring helsevesenet hvis du har behov for legehjelp fordi sykdommen din forverres (for eksempel ved pustevansker) eller av andre årsaker. Fortell at du har covid-19 når du ringer. Da kan de iverksette tiltak for å hindre at andre blir smittet.
• Du bør ikke benytte offentlig transport.
• Rengjør hjemmet hyppig og særlig overflater slik som baderomservant, toalett, dørhåndtak og kjøkkenbenk.
• Vanlige rengjøringsmidler kan benyttes.
• Brukte tekstiler og sengetøy legges rett i vaskemaskin og vaskes på minimum 60 grader.
• De du bor sammen med, skal være i karantene.
• De du bor sammen med, må være nøye med håndhygiene med hyppig håndvask med såpe og vann. Husk særlig å vaske eller desinfisere hendene når du forlater rommet hvor den som er hjemmeisolert oppholder seg, og etter kontakt med den som er hjemmeisolert eller utstyr vedkommende har brukt, og før du skal ut av huset.
• Legen vurderer hvor lenge du må være isolert.

Dersom du må isoleres, skal du være i isolasjon frem til du er symptomfri. Du skal ha vært symptomfri i tre døgn, og det må ha gått åtte døgn fra du fikk symptomer. Enkelte kan holdes i isolasjon over lenger tid (personer på sykehus for eksempel).

Nærkontakt med en påvist smitta person

Ved påvist smitte blir du bedt om å lage en liste over alle nærkontakter – det skal da regnes med alle nærkontakter fra 48 timer før første symptom (hvis du har symptomer og dette var grunn til testingen). Du kan gjerne starte på denne listen selv slik at den er forberedt før smittesporingsansvarlig ringer.

Nærkontakter er alle som:

• Har vært nærmere enn to meter i over 15 minutter
• Har hatt fysisk kontakt med eller vært i kontakt med sekreter, for eksempel ved hosting eller nysing, fra den som har positiv test

Astma og coronavirus

Det er også viktig å skrive ned steder, sammenkomster eller liknende hvor det kan ha vært flere personer til stede.

- Du kan informere nærkontaktene dine selv, om du ønsker, men nærkontakter utenfor egen husholdning bør kontaktes av smittesporer for å sikre at de får beskjed og informasjon om hvordan de skal forholde seg.

Smittesporer ber også om samtykke til å dele din identitet med nærkontakter dersom det blir nødvendig.

- Kontaktmåten kan foregå på ulike måter. Kommunene har ulike rutiner som sørger for at det opprettes kontakt skriftlig, gjennom SMS eller e-post, og muntlig gjennom telefonsamtale med indekstilfellet og han eller hennes nærkontakter. Enkelte kommuner har også satt i gang prosesser for å kunne tilby selv-registrering og selv-rapportering for indekstilfeller og nærkontakter på sine nettsider.

Hva skjer om en du har vært sammen med får positiv test?

Alle som har hatt nærkontakt med en person som har fått påvist corona, skal i karantene. Om du blir kontakta gjennom smittesporing får du beskjed om hva som er gjeldende for deg.

Du trenger ikke å holde deg innendørs helt frem til karantenen er over, men du skal ikke gå på skole/jobb, dra på lengre reiser, ta offentlig transport eller oppsøke steder det er vanskelig å holde avstand til andre.

Dersom du får symptomer, som feber eller luftveissymptomer, skal du isolere deg hjemme, og testes. Poenget er at du ikke skal smitte andre før du selv utvikler symptomer.

Om du bor sammen med noen som er i karantene, skal du følge reglene som gjelder for resten av befolkningen. Om personen du bor med utvikler symptomer under tiden i karantene, er det anbefalt at alle i husstanden holder seg hjemme i karantene, ifølge Helsedirektoratet.

Taushetsplikt

Arbeidsgiver vil på ingen måte få vite at du er smittet, med mindre du gir samtykke til det. Unntaket er om det tilfeldigvis skulle være arbeidsgiver som kan være smittet, da skal informasjon gis direkte til den personen som kan ha blitt smittet.

Er det coronavirus eller en vanlig forkjølelse?

- Det er den som er smittet som har plikt til å gi opplysninger til de som skal smittespore, men taushetsplikt skal ivaretas best mulig under smittesporingen. Det er kommuneoverlegen som avgjør dette, og oftest løses det ved at den som er smittet samtykker til at opplysninger kan gis. Når helsepersonell gir en melding eller varsel som identifiserer en person, skal det alltid gis informasjon om dette til den som er smittet, om hvem som er mottaker og hva opplysningene skal brukes til, sier Tangen.

Om du for eksempel har vært i et møte på jobben eller foreldremøte på skolen, vil ikke de som var til stede få vite at smitten kom fra deg, med mindre du gir samtykke til det.

- Om du tror du er smittet har du ifølge smittevernloven plikt til å gi beskjed til lege og oppsøke lege for nødvendige undersøkelser snarest mulig. Om du er smittet har du også plikt til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra, og hvem en selv kan ha overført smitte til. Dersom en lege får mistanke om at det kan foreligge en allmennfarlig smittsom sykdom, plikter legen å sette i gang undersøkelser for å få dette avklart, og i samråd med pasienten gjøre sitt for å motvirke at sykdommen overføres til andre, sier Tangen.

Pålitelig test?

Gunnar Hasle, spesialist i infeksjonssykdommer ved Reiseklinikken, forklarer at man kan påvise smittestoffet med PCR.

- Om man finner en positiv test vil den være sikker positiv, om ikke prøven er forbyttet, eller det er en kraftig positiv prøve som har forurenset andre prøver. Spesifisiteten er altså 100 prosent.

Testen kan være negativ på folk som har coronasmitte fordi de er i inkubasjonstiden og ennå ikke er positive, eller kroppen kan ha begynt å få overtaket så man ikke skiller ut virus lenger.

- Om viruset er der er sensitiviteten nesten 100 prosent.

På Folkehelseinstituttet sine nettsider spesifiseres det også at PCR-testen for covid-19 har svært høy spesifisitet og god sensitivitet. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.

Teste på nytt?

Hvis du har negativ test, men det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, anbefaler FHI at man retester. Motsatt, hvis testresultatet er positivt, personen ikke er nærkontakt, smittetrykket i samfunnet er lavt og personen er asymptomatisk, bør man ta en ny tast så raskt som mulig for å bekrefte eller avkrefte prøvesvaret.

Helseangst og koronavirus: Slik tar du grep

Antigen-test og antistoff-test

Det finnes også noe som heter en antigen-test. Den krever ikke noe apparatur, og kan gjøres på et hvilket som helst legekontor.

- Slike tester har ikke kommet til Norge ennå. Den har sikkert en lavere sensitivitet enn PCR, men det finnes ikke annet enn produsentens egne data. De hevder at sensitiviteten er 98 prosent.

Etter at infeksjonen er over, eller nesten over, kan man ta en antistoff-test, som viser at kroppen har mobilisert immunitet mot viruset. På slike tester ligger både sensitivitet og spesifisitet på 95-98 prosent.

- Om spesifisiteten er for eksempel 97 prosent, og man tester en befolkning hvor ingen har hatt coronavirus, vil i gjennomsnitt 3 prosent av dem få falsk positiv test. Derfor kan slike tester overestimere andelen som har naturlig immunitet, sier Hasle.

Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene