Pasteurisering

Pasteurisering innebærer varmebehandling av mat for å forhindre spredning av sykdom.

PASTEURISERING: All melk som selges i norske butikker må være pasteurisert. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
PASTEURISERING: All melk som selges i norske butikker må være pasteurisert. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Pasteurisering betyr oppvarming til en gitt temperatur i en viss tid. Vanligvis pleier pasteurisering å innebære i 72 grader i 15 sekunder, men det finnes også andre kombinasjoner definert som lavpasteurisering, høypasteurisering og ultrapasteurisering, forklarer Yngvild Wasteson, professor ved institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved NMBU.

PROFESSOR: Yngvild Wasteson. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
PROFESSOR: Yngvild Wasteson. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Hun forteller at pasteurisering vil drepe de fleste sykdomsframkallende bakterier som Salmonella, Campylobacter, patogene E. coli, Listeria og Stafylokokker, men ikke sporedannende bakterier.

- Det er altså ikke en metode som gir garantert bakteriefritt resultat, sier hun.

Andre land

Ifølge Mattilsynet har det siden begynnelsen av 1950-tallet vært påbudt å varmebehandle rå melk før den omsettes. Melk i norske butikker er altså pasteurisert, men professoren forteller at dette kravet ikke gjelder for tilfeldig og direkte salg fra gårder eller setrer. Andre matvarer kan også pasteuriseres, mest egnet er flytende produkter.

- Grunnen til at man skal være forsiktig med rå eller dårlig varmebehandlede egg i en del land skyldes høyere forekomst av Salmonellabakterier hos fjørfe. I Norge har vi god kontroll på dette. Salmonellabakterier kan overføres til eggets overflate gjennom fekal forurensing, men det finnes også en spesiell type, Salmonella Enteritidis, som kan overføres til egget mens det «produseres» i høna, dvs. transovarialt.

Salmonella-garanti

Hun får støtte fra Marina Elisabeth Aspholm, f ørsteamanuensis ved NMBU-Veterinærhøgskolen.

Hun forteller at alle pakkede egg som kjøpes i butikken i Norge har en salmonella garanti.

- Det betyr at man trygt kan spise dem rå, men garantien gjelder ikke for direkte salg av egg på for eksempel gårder. I mange land finnes ikke denne garantien i det hele tatt, og man kan få i seg salmonella både fra innsida og utsida av egget, sier hun.

- En balansegang

Aspholm forteller at ferdigmat og matvarer som skal lagres lenge, ofte varmebehandles på forhånd. Dette gjelder også matvarer og pålegg som er ferdig tilberedt i disken. Ulike temperaturer avhengig av hva slags produkt det er.

- Høy varme dreper bakterier, men påvirker også matens smak konsistens. Derfor ønsker man at mat skal behandles så mildt som mulig. Det er en balansegang.

Utsatte grupper

Ifølge folkehelseinstituttet kan bakterier, virus eller parasitter (mikrober) komme fra en infeksjon i juret, sår på spenene eller fra kuenes avføring. De kan også komme fra folk som jobber med melk eller melkeprodukter.

De fleste som blir syke får feber, magesmerter og diaré, noen ganger med blod i avføringen. Hos ellers friske personer går sykdommen vanligvis over av seg selv etter en til to uker. Alvorligere sykdom og dødsfall kan forekomme, særlig hos utsatte grupper som barn, gravide, fostre, eldre eller personer med nedsatt immunforsvar.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer