Papegøyesyken (ornitose)

Hvis du har regelmessig kontakt med fugler, er du mer utsatt. Infeksjonen er sjelden i Norge.

ORNITOSE: Papegøyer, undulater og parakitter, gir vanligvis mer alvorlig sykdom enn smitte fra andre fugler. Men nærkontakt er ikke spesielt risikofylt, siden sykdommen er så sjelden i Norge. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ORNITOSE: Papegøyer, undulater og parakitter, gir vanligvis mer alvorlig sykdom enn smitte fra andre fugler. Men nærkontakt er ikke spesielt risikofylt, siden sykdommen er så sjelden i Norge. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Papegøyesyken er kjent som ornitose, eller psittakose, på det medisinske fagspråket.

Er du plaget av hoste, feber, sår hals, samtidig som du føler deg slapp over lengre tid? Dersom du i tillegg har regelmessig kontakt med fugler, kan årsaken være den såkalte papegøyesyken.

Hva er papegøyesyken?

Papegøyesyken er en ganske sjelden form for lungebetennelse som er forårsaket av en bakterie ved navn Chlamydophila psittaci. Bakteriene som forårsaker disse tilstandene har på tross av lignende navn ingenting med kjønnssykdommen klamydia å gjøre.

Smitte

Papegøyesyken kan primært smitte mennesker via fugler, både tamme og ville, men noen ganger også via andre dyr som små- og storfe, gris, og katt. Smitte fra såkalte psittacine fugler, som papegøyer, undulater og parakitter, gir vanligvis mer alvorlig sykdom enn smitte fra andre fugler.

Mennesker kan bli smittet med papegøyesyken ved at man inhalerer støv eller avføringspartikler fra fugler som bærer bakterien.

Fuglene kan godt være friske bærere av bakterien, og trenger ikke være syke. Smitte mellom mennesker er uvanlig. Fuglene kan i større grad smitte dersom de er stresset, som for eksempel under transport ved import av selskapsfugler.

Inkubasjonstid

Ved smitte av mennesker er inkubasjonstiden, altså tiden fra smitte til man får de første symptomene, vanligvis på rundt 10 dager.

Hvor vanlig er sykdommen?

Tilstanden er sjelden i Norge, men forekommer spesielt blant personer som har mye kontakt med fugler til vanlig. Sykdommens meldeplikt opphørte i 1994 - i årene før dette ble det i Norge meldt om 5-10 tilfeller årlig.

ANSATTE I DYREBUTIKKER: Personer med kontakt med fugler, for eksempel ansatte i dyrebutikker er mer utsatt. I 2016 ble tre personer syke i Norge etter kontakt med et parti smittede, importerte parakitter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ANSATTE I DYREBUTIKKER: Personer med kontakt med fugler, for eksempel ansatte i dyrebutikker er mer utsatt. I 2016 ble tre personer syke i Norge etter kontakt med et parti smittede, importerte parakitter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer

Symptomer på tilstanden inkluderer hoste, sår hals, feber, hodepine, muskelsmerter og ofte en langvarig slapphet. Noen opplever også kvalme, magesmerter og diaré. Det kan også utvikle seg en atypisk pneumoni, eller bronkitt, ofte uten hoste. Noen får flekker på huden, neseblødninger eller forstørret milt. Noen får også bihulebetennelse eller ørebetennelse sekundært til tilstanden.

Alvorligheten av symptomene kan variere betydelig, fra infeksjon nærmest uten symptomer, til mer alvorlig sykdom og kraftig lungebetennelse, potensielt med betennelse i andre organer som i ledd, hjertet eller leveren.

Kan det være noe annet?

Symptomene ved papegøyesyken ligner på andre former for atypisk pneumoni, og tilstandene kan ofte forveksles med hverandre. Denne bakterien ligner den mer velkjente klamydia lungebetennelse (twar), som er en viktig årsak til såkalt atypisk pneumoni, som er en mer langvarig og mindre uttalt form for lungebetennelse enn den klassiske varianten forårsaket av pneumokokker.

LES OGSÅ: Mykoplasmalungebetennelse

Hvordan settes diagnosen?

Diagnosen kan mistenkes basert på symptomer og om den smittede har vært nevneverdig eksponert for fugler. Infeksjonen kan påvises ved hjelp av en blodprøve som sendes til videre undersøkelse. Ved røntgenundersøkelse av brystkassen vil man kunne se tegn til atypisk pneumoni, men disse forandringene er lite spesifikke for papegøyesyken.

Behandling

Papegøyesyken kan effektivt behandles ved hjelp av antibiotika, først og fremst av typen doksysyklin eller erytromycin. De aller fleste blir relativt raskt friske med behandling, med bedring i løpet av 2-3 døgn. Antibiotikabehandlingen skal til tross for rask bedring likevel fullføres og tas så lenge som den blir foreskrevet, blant annet for å forhindre tilbakefall.

Prognose

De aller fleste blir ikke alvorlig syk av tilstanden, og vil ved antibiotikabehandling i tablettform respondere relativt raskt og godt. Etter en gjennomgått infeksjon er man mest sannsynlig immun resten av livet. Hos de få som blir alvorlig syke eller får spesielle komplikasjoner vil det kunne bli aktuelt med innleggelse på sykehus for intravenøs antibiotikabehandling, i tillegg til annen støttende behandling.

Papegøyesyken, som andre former for lungeinfeksjoner, kan i større grad være alvorlig for eldre, kronisk syke, og de med nedsatt immunforsvar.

Kilder:

Revisjon og utvidelse 29.03.2019. Kilde til revisjon: FHI: Ornitose veileder for helsepersonell.
Basert på kortere artikkel på Lommelegen av Sturla Pilskog, lege, fra 23.08.2004

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer