Papegøyesyken er kjent som ornitose, eller psittakose, på det medisinske fagspråket.

Er du plaget av hoste, feber, sår hals, samtidig som du føler deg slapp over lengre tid? Dersom du i tillegg har regelmessig kontakt med fugler, kan årsaken være den såkalte papegøyesyken.

Hva er papegøyesyken?

Papegøyesyken er en ganske sjelden form for lungebetennelse som er forårsaket av en bakterie ved navn Chlamydophila psittaci. Bakteriene som forårsaker disse tilstandene har på tross av lignende navn ingenting med kjønnssykdommen klamydia å gjøre.

Smitte

Papegøyesyken kan primært smitte mennesker via fugler, både tamme og ville, men noen ganger også via andre dyr som små- og storfe, gris, og katt. Smitte fra såkalte psittacine fugler, som papegøyer, undulater og parakitter, gir vanligvis mer alvorlig sykdom enn smitte fra andre fugler.

Mennesker kan bli smittet med papegøyesyken ved at man inhalerer støv eller avføringspartikler fra fugler som bærer bakterien.

Fuglene kan godt være friske bærere av bakterien, og trenger ikke være syke. Smitte mellom mennesker er uvanlig. Fuglene kan i større grad smitte dersom de er stresset, som for eksempel under transport ved import av selskapsfugler.

Inkubasjonstid

Ved smitte av mennesker er inkubasjonstiden, altså tiden fra smitte til man får de første symptomene, vanligvis på rundt 10 dager.

Hvor vanlig er sykdommen?

Tilstanden er sjelden i Norge, men forekommer spesielt blant personer som har mye kontakt med fugler til vanlig. Sykdommens meldeplikt opphørte i 1994 - i årene før dette ble det i Norge meldt om 5-10 tilfeller årlig.

Symptomer

Symptomer på tilstanden inkluderer hoste, sår hals, feber, hodepine, muskelsmerter og ofte en langvarig slapphet. Noen opplever også kvalme, magesmerter og diaré. Det kan også utvikle seg en atypisk pneumoni, eller bronkitt, ofte uten hoste. Noen får flekker på huden, neseblødninger eller forstørret milt. Noen får også bihulebetennelse eller ørebetennelse sekundært til tilstanden.

Alvorligheten av symptomene kan variere betydelig, fra infeksjon nærmest uten symptomer, til mer alvorlig sykdom og kraftig lungebetennelse, potensielt med betennelse i andre organer som i ledd, hjertet eller leveren.

Kan det være noe annet?

Symptomene ved papegøyesyken ligner på andre former for atypisk pneumoni, og tilstandene kan ofte forveksles med hverandre. Denne bakterien ligner den mer velkjente klamydia lungebetennelse (twar), som er en viktig årsak til såkalt atypisk pneumoni, som er en mer langvarig og mindre uttalt form for lungebetennelse enn den klassiske varianten forårsaket av pneumokokker.

LES OGSÅ: Mykoplasmalungebetennelse

Hvordan settes diagnosen?

Diagnosen kan mistenkes basert på symptomer og om den smittede har vært nevneverdig eksponert for fugler. Infeksjonen kan påvises ved hjelp av en blodprøve som sendes til videre undersøkelse. Ved røntgenundersøkelse av brystkassen vil man kunne se tegn til atypisk pneumoni, men disse forandringene er lite spesifikke for papegøyesyken.

Harepest: Dette bør jegere vite

Behandling

Papegøyesyken kan effektivt behandles ved hjelp av antibiotika, først og fremst av typen doksysyklin eller erytromycin. De aller fleste blir relativt raskt friske med behandling, med bedring i løpet av 2-3 døgn. Antibiotikabehandlingen skal til tross for rask bedring likevel fullføres og tas så lenge som den blir foreskrevet, blant annet for å forhindre tilbakefall.

Prognose

De aller fleste blir ikke alvorlig syk av tilstanden, og vil ved antibiotikabehandling i tablettform respondere relativt raskt og godt. Etter en gjennomgått infeksjon er man mest sannsynlig immun resten av livet. Hos de få som blir alvorlig syke eller får spesielle komplikasjoner vil det kunne bli aktuelt med innleggelse på sykehus for intravenøs antibiotikabehandling, i tillegg til annen støttende behandling.

Papegøyesyken, som andre former for lungeinfeksjoner, kan i større grad være alvorlig for eldre, kronisk syke, og de med nedsatt immunforsvar.

Kilder:

Revisjon og utvidelse 29.03.2019. Kilde til revisjon: FHI: Ornitose veileder for helsepersonell.
Basert på kortere artikkel på Lommelegen av Sturla Pilskog, lege, fra 23.08.2004