Oversikt: Varianter av koronavirus

Det kommer stadig flere mutasjoner av koronavirus. Hvilke varianter skaper bekymring og hvilke overvåkes nøye?

KORONAVIRUSET MUTERER: Stadig nye versjoner av viruset oppstår, og noen overvåkes nøye av WHO og nasjonale helsemyndigheter. Illustrasjon: Corona Borealis Studio / Shutterstock / NTB
KORONAVIRUSET MUTERER: Stadig nye versjoner av viruset oppstår, og noen overvåkes nøye av WHO og nasjonale helsemyndigheter. Illustrasjon: Corona Borealis Studio / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alle virus endres over tid. Det gjelder også koronaviruset som forårsaker COVID-19. De fleste forandringer har liten eller ingen innvirkning på virusets egenskaper. Noen endringer kan imidlertid påvirke virusets egenskaper, for eksempel hvor lett det sprer seg, alvorlighetsgraden av sykdommen eller hvor godt vaksiner virker.

LES OGSÅ: Covid-19: Hvilket symptom oppstår først?

To grupper mutasjoner

WHO har delt inn mutasjonene som er oppdaget i to grupper som prioriteres for global overvåkning og forskning.

  • Varianter som gir bekymring (VOC – Variants of Concern)
  • Varianter av interesse (VOI – Variants of Interest))

Nye navn på mutasjoner

Mutasjonene fikk tidligere navn fra landet den først ble oppdaget i. WHO har laget et nytt system, hvor man i stedet refererer til de mest fryktede og smittsomme variantene med bokstaver fra det greske alfabetet.

Varianter som skaper bekymring (VOC)

VOC er varianter av særlig bekymring fordi det gir økt smitte og kan ha stor betydning for samfunn, helsevesen, sykdommens smittsomhet, alvorlighet, eller at vaksiner kan få mindre effekt.

Variant Først oppdaget i Tidligere kalt Nummer
ALFAStorbritanniaEngelsk, eller britisk variantB.1.1.7
BETASør-AfrikaSør-afrikansk variantB.1.351, B.1.351.2, B.1.351.3
GAMMABrasilBrasiliansk variantP.1, P.1.1, P.1.2
DELTAIndiaIndisk variantB.1.617.2, AY.1, AY.2, AY.3
OMIKRONFlere landPango lineageB.1.1.529

(1)

Hvilke varianter dominerer i Norge?

FHI har kartlegger mutasjoner av viruse, påvist i koronatester. På figuren under ser du at det har vært mange ulike mutasjoner av viruset. I 2021 har ALFA dominert, men DELTA overtok fra og med juni.

I sørafrika dominerer nå OMIKRON, og FHI sier de forventer denne virusvarianten også kommer til Norge.

FIGUR FRA FHI: Logg for varianter avdekket for positive tester, plottet som antall dager siden første
tilfelle av varianten i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet (4)
FIGUR FRA FHI: Logg for varianter avdekket for positive tester, plottet som antall dager siden første tilfelle av varianten i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet (4) Vis mer

Mange av mutasjonene som har blitt oppdaget i Norge er ikke klassifisert som bekymringsverdige eller mutasjoner som skal overvåkes strengt (VOC eller VOI).

Hva er Alfa-variant?

Virusvarianten har fått navnet B.1.1.7, og ble tidligere kalt britisk eller engelsk mutasjon. Det var først britiske myndigheter som varslet i desember 2020 om en ny virusvariant som forårsaket rask økning av tilfeller i landet. Denne varianten var også den dominerende varianten i Norge våren 2021.

Viruset har flere endringer i det viktige Spike-proteinet, samt mutasjoner i gener for andre proteiner. Det engelske viruset er mer smittsomt enn det opprinnelige koronaviruset.

LES MER: Engelsk variant av koronavirus

Hva er Beta-variant?

Navnet på dette viruset er B1.351, og ble tidligere kalt Sør-Afrikansk variant. Varianten fra Sør-Afrika har tre endringer i et område av virusets gener som har betydning for hvordan virus binder seg til slimhinnene våre. Denne virustypen har utviklet seg uavhengig den engelske varianten.

Det sørafrikanske viruset er mer smittsomt enn det opprinnelige koronaviruset, men FHI skriver at ut fra det vi vet per i dag, gir de ingen økt risiko for mer alvorlig sykdom.

Det har vært tilfeller i Norge med denne varianten.

Hva er Gamma-variant?

Navngis som B.1.1.248/P.1, ble tidligere kalt brasiliansk variant.

Dette viruset ligner ganske mye på den sørafrikanske mutasjonen.

Hva er Delta-variant?

Delta-varianten ble tidligere kalt indisk virus. Det er dette viruset som nå dominerer i Norge. I uke 31, 2021, ble 98 % av alle positive tester påvist som Delta-mutasjon. (3)

LES MER: 5 ting du bør vite om Delta-varianten

Hva er omikron-variant?

Dette viruset dominerer i sørlige deler av Afrika, og har også begynt å spre seg i Europa. FHI mener det bare er et tidsspørsmål før også Omikron kommer til Norge.

LES MER: Omikron: Gir virusvarianten andre symptomer?

Varianter av interesse (VOI)

VOI er andre varianter som WHO og norske helsemyndigheter følger nøye med på. Når vi får mer kunnskap om disse, kan de også bli bekymringsvarianter og flyttes til gruppen VOC.

Variant Oppdaget først i Nummer
EtaFlere landB.1.525
IotaUSAB.1.526
KappaIndiaB.1.617.1
LAMBDAPeruC.37
MUColombiaB.1.621

(1)

Vil det oppstå nye mutasjoner?

Svaret er: Ja! Alle virus endrer seg over tid for å bli mest mulig overlevelsesdyktig, og slik oppstår mutasjoner.

Hvordan beskytte seg mot ulike virusvarianter?

Smittevernrådene er de samme som tidlige, og effektive for å unngå smitte. Ta vaksinen! Hold avstand og vær hjemme hvis du er syk.

Kilder:

1) WHO: Trackng SARS_CoV-2 variants 2) FHI: Påvisning og oppfølgning av smittede, påvisning og overvåkning av virusvarianter 3) FHI- ukerapport uke 31

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer