Normal kroppstemperatur

Alder, aktivitet, mat, hormoner og tid på døgnet påvirker din normale kroppstemperatur. Les om normalverdier og når har du egentlig feber?

FOR HØY ELLER LAV? Kroppstemperatur kan variere ganske mye. Både 37.5 og 36.6 kan være normal helt kroppstemperatur. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FOR HØY ELLER LAV? Kroppstemperatur kan variere ganske mye. Både 37.5 og 36.6 kan være normal helt kroppstemperatur. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hvordan reguleres kroppstemperaturen?

Hos alle mennesker reguleres kroppstemperaturen av hypotalamus som er et område i hjernen. (1) (5). Kroppen har ulike mekanismer for å vedlikeholde kroppstemperaturen, for eksempel kan kroppen produsere varme ved bruk av muskulatur samtidig som den også har mulighet til å nedjustere temperaturen ved å avgi varmen gjennom huden eller lungen.

Hva er normal kroppstemperatur?

Kroppstemperaturen kan variere.

Man antar at gjennomsnittlig kroppstemperaturen er på 37°C, men den kan variere mellom 36,1°C og 37,2°C (3, 4).

Variasjonen er avhengig av ulike faktorer som for eksempel:

Alder og kroppstemperatur

Man går ut ifra at eldre personer på generelt nivå har et lavere kroppstemperatur enn yngre personer (4).

Hos barn finnes det friske barn som kan ha en kroppstemperatur over 38 °C (opptil 38,5 °C) (7), særlig når det dreier seg om fysisk aktive barn i småbarnsalderen som måles sent på ettermiddagen etter aktiviteten (7).

Dersom man oppfatter det som vanskelig å vurdere om det dreier seg om feber i et slikt tilfelle er det anbefalt å ta en ny måling etter at barnet har hvilt i 30 minutter (7).

37 GRADER: Eldre termometer setter en markør ved 37 grader, men gjennomsnittet for normal temperatur er 36,1 - 37,2 grader. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
37 GRADER: Eldre termometer setter en markør ved 37 grader, men gjennomsnittet for normal temperatur er 36,1 - 37,2 grader. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Variasjon i temperaturen gjennom dagen

Kroppstemperaturen vår pleier å være lavest om morgenen før vi våkner, ofte rundt klokka 06.00, og øker vanligvis mot ettermiddag og kveld der den er høyest rundt klokka 16.00. (1)(5)

Aktivitet og matinntak øker kroppstemperatur

Etter mat-inntak er kroppstemperaturen økt (5), særlig dersom maten har vært proteinrik, (7) likeså kan den øke ved kroppslig aktivitet.

Hormonelle faktorer

Hos kvinner som fortsatt menstruerer er kroppstemperaturen (målt om morgenen) vanligvis lavere de siste to ukene før eggløsningen for å deretter stige og forbli på et økt nivå frem til menstruasjonen inntrer (5).

Måleteknikk

Det er generelt anbefalt å måle temperaturen rektalt - det vil si i endetarmen - siden det gir mest nøyaktige måling. Kroppstemperaturen kan også måles i øregangen, mens det frarådes å måle under akslene (1).

Definisjon på feber

Feber er definert som en kroppstemperatur – målt i endetarmen – som er enten lik 38,0 °C eller høyere enn det (1) (2).

Ved feber justeres «termostaten» i hypothalamus opp kroppstemperaturen.

Husk at barn og eldre med feber har økt risiko for dehydrering. Sørg for nok drikke.

Definisjon på lav kroppstemperatur

For lavt temperatur kalles hypotermi og defineres som temperaturer lavere enn 35 °C (6).

Både ved feber og hypotermi kan det være aktuelt å kontakte lege, særlig dersom allmenntilstanden er nedsatt og/eller det er andre symptomer tilstede.

Oppsummering

Hypothalamus regulerer kroppstemperaturen. Man antar at kroppstemperaturen i snittet normalt er på 37°C, men at den kan variere mellom 36,1°C og 37,2°C

Kilder:

Denne saken er skrevet av lege.

1) legemiddelhandboka.no 2) R. Kurz, R. Roos; „Checkliste Pädiatrie“, Thieme Verlag, 2. Auflage, 2000 3) medlineplus.gov/ency 4) mayoclinic.org/first-aid/first-aid-fever 5) Hrsg M. Dietel, N. Suttorp, M. Zeitz; „Harrisons Innere Medizin“, Bd. 1, ABW Wissenschaftsverlag, 16. Auflage, 2005 6) helsebiblioteket.no (7) Hrsg V. Wahn, G. Dannecker, G. Horneff, H.-I-Huppertz, H. Schroten; „Fieber im Kindesalter – Systematik und Differenzialdiagnosen“; Hans Marseille Verlag GmbH München; 2005

Redigert 22.10.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer