Borreliose, også kalt Lyme borreliose, er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge. Sykdommen skyldes en gruppe bakterier som heter Borrelia-bakterier, som kan smitte både dyr og mennesker.

Hva er nevroborreliose?

Nevroborreliose er den vanligste formen for utbredt (disseminert) borreliose. Ved nevroborreliose rammes nervesystemet. Vanligst er påvirkning av nerverøtter, hjernenerver eller hjernehinner. Dette kalles Bannwart syndrom. Symptomene oppstår typisk akutt 4–8 uker etter flåttbitt. (4)

Smitte

Man kan få borreliose etter flåttbitt. Skogflåtten som finnes i Norge kan overføre borreliabakterien til deg via spyttet når det suger blod. Borreliose smitter ikke fra person til person, eller fra hund og hester til mennesker. Inkubasjonstid – det vil si tiden fra smitte til man får symptomer – er fra 3–32 dager etter et bitt, ifølge FHI.

De fleste blir ikke syke etter et flåttbitt

- Et flåttbitt i seg selv kan gi en vevsirritasjon, på lik linje med et insektstikk, men at dette forsvinner i løpet av noen dager, forteller Harald Reiso, Spesialist i allmennmedisin på Flåttsenteret til Lommelegen.

2 av 100 flåttbitt gir sykdom. De fleste som blir syke (ca. 90 %) får en mild borreliainfeksjon i huden – det vi kaller tidlig, lokal sykdom. Her kan du lese mer om den vanligste formen for borreliose – lokalt hudutslett, også kalt erytema migrans.

10 % får det som kalles for utbredt (disseminert) borreliose, som er en alvorlig tilstand. Den mest vanligste formen for utbredt borreliose er nevroborreliose. Denne tilstanden som vi vil belyse mer i denne artikkelen.

Inndeling av borreliose

Tidligere ble borreliose beskrevet som en sykdom med 3 stadier eller faser, som man gjennomgikk i visse tidsintervall, men Flåttsenteret understreker at man ikke behøver å ha det ene før man får det andre, derfor er inndelingen nå annerledes. De brukes nå kun tre inndelinger, men skillet går egentlig på tidlig sykdom, og senere sykdom.

• Tidlig lokal sykdom: Et hudutslett, rødt og ofte ringformet oppstår etter flåttbitt. Dette kalles erytema migrans. Behandles effektivt med penicillin.
• Utbredt (disseminert) sykdom: som betyr at Borrelia- bakterien har spredd seg til andre organer i kroppen, som nervesystemet eller ledd. Symptomer oppstår typisk 1-2 måneder. Behandles effektivt med antibiotika tablettkur.
• Sen utbredt sykdom: Vedvarende plager som har vart i mer enn 6 måneder. Varige hudforandringer, leddbetennelser og nevroborreliose. Symptomer kan for eksempel være balanseproblemer, svakhet i beina, urin/avføringslekasje eller endret bevissthet. I tillegg til dette kan man også få andre symptomer som hodepine, sykdomsfølelse, tretthet etc.

Hvor mange får disseminert borreliose?

Ifølge MSIS ble det i 2019 ble det meldt inn 488 tilfeller av borreliose. Så langt i 2020 har det blitt meldt inn 420 tilfeller med utbredt sykdom. Kortvarige, lokale infeksjoner er ikke meldepliktig, derfor angir disse tallene kun utbredt borreliose – det vil si alvorlige tilfeller hvor bakterien har spredd seg videre til andre organer i kroppen.

Skogflåttencefalitt (TBE) er en annen sykdom som også kan oppstå etter flåttbitt.

Hvor blir flest smittet?

Det er mest flått i kystfylker i sør og vest. Det ble rapportert inn flest tilfeller fra Vestland, Agder, Vestfold og Telemark og Viken, så langt i 2020.

Kilde: MSIS. Tall for 2020 hentet 16.11.2020

Symptomer

Nevroborreliose kan gi sterke smerter i nakken eller ryggen med utstråling til armer og bein, eller som et belte fra rygg til mage. Smertene er ofte verst om natten, og vanlig smertestillende virker lite. Smertene oppstår iområdet for nervene som borreliainfeksjonen angriper. (3)

Symptomene varierer fra person til person, og kan oppstå fra et par uker til et par måneder etter flåttbitt.

– Det vanligste er at man får en infeksjon i en nerverot, og da er det vanlig at ansiktsnerven blir utsatt. Det typiske er halvsidelammelse i ansiktet, særlig hos barn. Bakterien kan sette seg i forskjellige nerverøtter og gi irritasjon og brennende smerte i huden tilsvarende helvetesild, forklarer Reiso.

Nedsatt følelse i hud, lammelser og kraftnedsettelse er andre symptomer som kan oppstå. (2,3)

Ikke alle husker flåttbitt

Bare om lag 30 % av alle som blir smittet av borreliose, kan fortelle om flåttbitt. (2) Noen får et rødlig utslett først (Erytema migrans), men mange husker verken flåttbitt eller utslett. (3)

Det er derfor ikke utelukket at man kan ha borreliose, selv om man ikke har opplevd å ha hatt flåttbitt. Muligens har man har blitt bitt, uten at man oppdaget det, bittet har ikke har gitt synlig nok lokalreaksjon, eller at man har hatt en lokalreaksjon man ikke har lagt merke til. Siden symptomene på nevroborreliose oppstår først 5–8 uker senere, kan det uansett være vanskelig å koble dette opp mot et flåttbitt mange uker tidligere.

Diagnose og tester

For å stille diagnosen sikker nevroborreliose er det nødvendig både med blodprøve (antistofftest) og spinalpunksjon. Ved nevroborreliose finner man nesten alltid antistoffer i både blod og i spinalvæske, men det kan ta 6–8 uker før det er produsert nok antistoffer til at vi kan påvise dem. Dette understreker viktigheten av å ta hensyn til det kliniske bildet og gjennomføre en spinalpunksjon før man stiller eller utelukker diagnosen nevroborreliose . (3)

Folkehelseinstituttet påpeker også at en negativ test alene utelukker ikke borreliose. Resultatet må vurderes i relasjon til antatt smittetidspunkt, type og varighet av symptomer, ledsagende symptomer og objektive funn. Nukleinsyreamplifiseringstester og dyrkning kan også utføres i spesielle tilfeller. (2)

– Noen mener at testene vi har i Norge er dårlige, og at man ikke kan stole på dem når det gjelder å påvise eller utelukke flåttbåren sykdom. Men testene er de samme i alle land. Likevel er det noen institusjoner som tar inn pasienter og gjør diagnostikk utenom det offentlige helsevesenet, som inkluderer tester som ikke er godkjent for bruk offentlig. Disse tolker ofte prøvesvaret på en litt annen måte, og derfor kan prøvesvaret bli ulikt, forteller Randi Eikeland, PhD og spesialist i nevrologi ved Flåttsenetret, Sørlandet sykehus.

Dersom man har hatt symptomer i mer enn 8 uker og man ikke finner antistoffer verken i blod eller spinalvæska er det svært lite sannsynlig at man har nevroborreliose. (3)

Diagnostikk og behandling er utfordrende og stadig utsatt for diskusjon. Mikroskopitester har vist seg å ikke ha noen verdi.

Mange tester falsk positivt på antistoffer

– Om sykdommen har utviklet seg over tid, skal antistoff-test påvises før man vet med sikkerhet at pasienten har borreliose. Dersom man bare går ut ifra testresultatet av blodprøven, vil man få veldig mange falske positive svar. Om du tester en 50 år gammel mann fra sørlandet, er det 50 prosent sannsynlighet for at han tester positivt på borrelia, selv om han ikke har noen plager.

Om du tester en 50 år gammel mann fra sørlandet, vil det nesten være 50 prosent sannsynlighet for at han tester positivt på borrelia, selv om han ikke har noen plager. Randi Eikeland, spesialist i nevrologi

– Ved nevroborreliose vil man få typiske og sterke plager, og da er det liten tvil om at pasienten har sykdommen. Likevel er utredning med blodprøver og ofte prøver fra ryggmargsvæske, ledd eller hud nødvendig for å sette en borrelia-diagnose sikkert, forteller Eikeland.

Behandling

Behandling av nevroborreliose krever spesialistvurdering og behandling. Intravenøs behandling anbefales sjeldent ved nevroborreliose siden tablettbehandling er like god, skriver Flåttsenteret. (3)

Kortvarig antibiotikabehandling i tablettform er effektivt

I den nasjonalfaglige veilederen for behandling av borreliose, er det anbefalt med tablettkur med antibiotika ved nevroborreliose.

Eikeland forklarer at mange pasienter har en oppfatning av at behandlingen med antibiotika som gis i Norge, ikke er riktig, da dosene ikke er store eller langvarige nok.

– Vi mener det finnes nok bevis for at bakterien er følsom for antibiotika. At det er mer effektivt om det gis intravenøst, er ikke riktig. Det er gjort studier på dette, som viser at behandlingen er like effektiv enten antibiotikumet gis intravenøst eller i tablettform.

Mange som mener de ikke får god nok hjelp

Norsk Lyme Borreliose-forening en interesseorganisasjon for mennesker som har blitt langvarig syke etter flåttbitt.

Langtidssyke blir ofte kasteballer i et system som ikke klarer å hjelpe, på tross av de store lidelsene de er utsatt for Norsk Lyme Borreliose-forening

– Flåttbårne sykdommer har blitt et kontroversielt tema, noe som i stor grad går ut over de sykeste pasientene. Disse langtidssyke blir ofte kasteballer i et system som ikke klarer å hjelpe, på tross av de store lidelsene de er utsatt for, skriver foreningen på nettsiden sin.

Jobber for sentralisert tilbud i Norge

Eikeland forklarer at de ved Flåttsenteret er opptatt av at borreliosepasientene bør få hjelpen de trenger i Norge.

– Det bør ikke være nødvendig å reise til utlandet for å få gjort diagnostikk og behandling av noe som er såpass vanlig som borreliose. Det tror jeg vi også er fullt i stand til, med kompetansen og testmulighetene vi har her. Dessverre opplever mange at de ikke blir trodd eller møtt med forståelse, eller at de ikke får en forklaring de forstår, og da er det lett å miste litt troen på helsevesenet, sier Eikeland, og tilføyer:

– Det vi jobber med nå er å få et sentralisert sted hvor man kan møte disse pasientene tidlig i forløpet, slik at de ikke går i årevis fra den ene spesialisten til den andre, uten å få gode svar.

Flåttsenteret har levert et forslag til Helsedirektoratet med et ønske å etablere en poliklinikk i Norge, for å imøtekomme pasientenes behov på en bedre måte.

– Vi er helt enige med pasientene om at systemet ikke er godt nok i dag, og at det ofte tar for lang tid før man kommer i mål med behandlingen.

Prognose – hvordan vil det gå?

Flåttsenteret skriver at de fleste føler seg mye bedre i løpet av dager eller få uker etter påbegynt antibiotikabehandling. Selv om studier viser at de fleste blir helt friske igjen etter en nevroborreliose, kan en del ha restplager i uker/måneder etter avsluttet antibiotikabehandling. Dette er relativt vanlig.

Etter en nevroborreliose er det ikke uvanlig å få motoriske og sensoriske restplager. Eksempler er nervesmerter, følelsesforstyrrelser i huden, eller bevegelsforstyrrelser som for eksempel gangproblemer eller skjelvinger i hånden. Slike restplager antas å skyldes at nervene har fått en skade som ikke leges med en gang bakterien er ute av kroppen. Heldigvis er slike restplager oftest av mild karakter og bedres gradvis over tid.

En del som har hatt nevroborreliose kan også få mer diffuse plager som utmattelse, tretthet og kognitive problemer.

Les mer på Flåttsenteret

Kilder:

1) Pubmed: Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005–2009 2) FHI: Lyme Borreliose, veileder for helsepersonell 3) Flåttsenteret: Nasjonalt kompetansesenter for flåttsykdommer 4) MSIS: Meldingssystem for smittsomme sykdommer