Nei, C-vitamin har ingen effekt ved blodforgiftning

Nye resultater fra en stor internasjonal forskningsgruppe avkrefter at C-vitamin har effekt ved blodforgiftning. Resultatene kommer en drøy uke etter at tv-2 fortalte om «mirakelkuren» som blir brukt ved Volda sykehus.

Nei, C-vitamin har ingen effekt ved blodforgiftning

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I januar i år kunne tv-2 meddele at «En billig cocktail av C-vitamin og kortison har ført til heftig debatt i legeverdenen». Saken omhandler tilførsel av c-vitamin og tiamin i tillegg til konvensjonell behandling ved blodforgiftning (sepsis). Behandlingen er ikke anerkjent av flertallet av norske leger, men har likevel i følge tv-2 vært brukt av Volda sykehus siden forsommeren 2017. Her skal et sekstitalls pasienter ha mottatt behandlingen.

Les også: C-vitamin hjelper ikke mot forkjølelse

Behandlingsprotokollen kalles Dr. Mariks C-vitaminprotokoll etter legen som lanserte den Paul Marik ved Eastern Virginia Medical School i USA. Marvik har hevdet at leger som ikke benytter seg av behandlingen ikke har fotstått forskningen og at det medfører unødvendige dødsfall. I tidsskriftet Chest publiserte Marik i 2017 forskningsartikkelen «Hydrocortisone, Vitamin C, and Thiamine for the Treatment of Severe Sepsis and Septic Shock» (Vitamin-c og tiamin i tillegg til konvensjonell behandling ved blodforgiftning), her konkluderer han og medforfattere med at behandlingen reduserer antallet pasienter som får nyreskade og død som følge av blodforgiftning. Lege Eivind Vinjevoll stod frem på tv-2 i støtte for behandlingen:

«Når du først har gitt behandlingen til en pasient - og observert at den virker, er det vanskelig å ikke gi behandlingen til den neste pasienten. Bordet fanger. Det blir vanskelig å unnlate å behandle, på ett moralsk grunnlag. Jeg hadde ikke hatt det godt med meg selv dersom vi hadde sluttet nå»

Studien til Marik en retrospektiv studie, det vil si at forskerne har funnet pasienter som henholdsvis klarte seg dårlig etter en blodforgiftning og sammenlignet med andre som hadde et gunstigere utfall. Slik kan de gå tilbake og undersøke hva som ble gjort annerledes i de ulike gruppenes behandling.

Manglende grunnlag for sensasjonelle påstander

På tross av påstandene i artikkelen er ikke slik forskning egnet til å sikkert påvise at en behandling har effekt. Dette er fordi det er umulig å vite at de to gruppene var like i utgangspunktet, slik kan svært mange andre ukjente faktorer påvirke resultatet. Dette var noe av kritikken Jon Henrik Laage, overlege ved rikshospitalet, rettet mot Mariks forskning i artikkelen «The Magic Bullet in Sepsis or the Inflation of Chance Findings?» (Magisk kur for blodforgiftning eller oppblåste tilfeldige resultater) i samme tiddskrift. Her pekes det på at Mariks studie hadde store metodefeil og at ny behandling ikke bør innføres til kritisk syke pasienter før det foreligger grundig dokumentasjon. Generelt kreves det såkalte randomiserte kontrollerte og blindende studier før man kan slå fast at en ny behandling har effekt. Det betyr at forskere på forhånd identifiserer pasienter med likt utgangspunkt og at de tilfeldig deles inn i 2 eller flere grupper. Deretter får de ulik behandling uten at verken pasienten eller behandleren har kunnskap om hvilken behandling som blir gitt. I slike studier kan man være sikker på at pasientene var like i utgangspunktet og at ikke placeboeffekten har påvirket resultatet.

Ny studie avkrefter C-vitamins påståtte effekter

En slik randomisert kontrollert studie ble publisert 17. januar av en internasjonal gruppe forskere fra blant annet Australia, New Zealand og Frankrike. Her undersøkes behandlingen ved at en gruppe 216 pasienter med septisk sjokk enten fikk C-vitamin og tiamin sammen med konvensjonell behandling, eller konvensjonell behandling alene. Resultatene viste at det ikke var noen signifikant forskjell mellom de ulike gruppene. Pasientene som fikk C-vitamin hadde ingen økt overlevelse eller mindre behov for øvrige medikamenter (medisiner for å øke blodtrykket).

Hva er sepsis?

Sepsis, eller blodforgiftning, er en alvorlig infeksjon med bakterier i blodet. En slik infeksjon starter som en infeksjon et annet sted, for eksempel en kraftig lungebetennelse, og bakteriene har deretter spredd seg over til blodbanen. Andre årsaker er sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner eller infeksjoner i kvinnelige kjønnsorganer. Blodforgiftning kan raskt bli dødelig da kroppens immunforsvar overreagerer på infeksjonen. Standard behandling for sepsis er kraftig og brede antibiotikakurer kombinert med intravenøs veske. Pasienter kan også ha behov for antiinflammatorisk behandling (steroider), medisiner for å heve blodtrykket og respirator.

Kilder:

Hydrocortisone, Vitamin C, and Thiamine for the Treatment of Severe Sepsis and Septic Shock.

Marik, Paul E. et al. CHEST, Volume 151, Issue 6, 1229 – 1238 The Magic Bullet in Sepsis or the Inflation of Chance Findings? Møller, Morten H. et al. CHEST, Volume 152, Issue 1, 222 - 223

Fujii T, Luethi N, Young PJ, et al. Effect of Vitamin C, Hydrocortisone, and Thiamine vs Hydrocortisone Alone on Time Alive and Free of Vasopressor Support Among Patients With Septic Shock: The VITAMINS Randomized Clinical Trial. JAMA. Published online January 17, 2020. doi:10.1001/jama.2019.22176

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer