Nå får norske barn hepatitt B-vaksine

Som et av de siste landene i verden innfører nå Norge vaksinering mot Hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet.

VAKSINERING MOT HEPATITT B: Barn har stor risiko for å utvikle kronisk infeksjon dersom de smittes. Vaksine forebygger smitte. Foto: NTB Scanpix/Science photo
VAKSINERING MOT HEPATITT B: Barn har stor risiko for å utvikle kronisk infeksjon dersom de smittes. Vaksine forebygger smitte. Foto: NTB Scanpix/Science photo Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I Norge er det hittil bare vært barn i spesielle risikogrupper som har fått tilbud om vaksinasjon mot hepatitt B, dette blir det nå en forandring på.

Folkehelseinstituttet melder at fra 1. februar 2017 vil vaksine mot hepatitt B være en del av det allmenne barnevaksinasjonsprogrammet. Tilbudet gjelder alle barn som er født fra og med 1. november 2016.
På verdensbasis er hepatitt B et stort helseproblem, og Verdens Helseorganisasjon har oppfordret alle land til å tilby vaksinen i sine barnevaksinasjonsprogram. 184 av FNs 194 medlemsstater har inkludert hepatitt B-vaksine i sine barnevaksinasjonsprogram, Norge er derfor et av de siste landene som gjør dette.

LES OGSÅ: Denne vaksinen må du selv passe på å fornye hvert 10. år

Fakta: Hepatitt B
Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren. Smitte skjer via blod eller kroppsvæsker. Seksuell smitte, smitte fra mor til barn ved fødselen og deling av sprøyter er de vanligste smitteveiene i Norge. Dersom infeksjonen ikke går over av seg selv, kan den bli kronisk. Kronisk hepatitt kan etter en del år utvikle seg til leverkreft og leversvikt. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropiske Afrika.
LES MER OM HEPATITT B PÅ LOMMELEGEN.NO

Ingen ekstra sprøytestikk

Hepatitt B-vaksinen inngår i kombinasjonsvaksinen, Hexyon, som også beskytter mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og haemophilus influenzae type B. Du trenger
Vaksinen gis i tre omganger, ved 3-, 5- og 12-månedersalder.

- En kombinasjonsvaksine betyr at barnet får seks vaksiner i samme sprøyte, forteller Margrethe Greve-Isdahl på Folkehelseinstituttets nettside.

HEPATITT B VAKSINEN HEXYON: Vaksinen gis i tre omganger, ved 3-, 5- og 12-månedersalder.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HEPATITT B VAKSINEN HEXYON: Vaksinen gis i tre omganger, ved 3-, 5- og 12-månedersalder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Fakta: Barnevaksinasjons-programmet
Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i 1952 og gjelder barn fra seks uker til 15 år. Programmet inneholder i dag vaksiner mot 12 forskjellige sykdommer.

Tidlig vaksinasjon for å forebygge kronisk infeksjon

Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren. Infeksjonen kan utvikler seg til en kronisk variant med risiko for leversvikt. Rundt 90% av spebarn som smittes utvikler en kronisk infeksjon.

- Spedbarn får sjelden symptomer på akutt hepatitt B-infeksjon, men har stor risiko for å utvikle kronisk infeksjon dersom de smittes. Fullvaksinering av barn med tre vaksinedoser gir svært god beskyttelse mot hepatitt B-infeksjon, og beskyttelsen varer trolig livet ut, sier Greve-Isdahl og legger til at det er en fordel at barn får beskyttelse mot denne sykdommen tidlig.

Derfor bør du vaksinere barna dine

Hepatitt B-infeksjon i Norge

I Norge anslår vi at mellom 25 000 og 30 000 lever med kronisk hepatitt B.
- Kronisk hepatitt B gir sjelden symptomer før alvorlig sykdom utvikler seg. De fleste av disse er derfor ikke klar over at de er smittet, og at de kan smitte andre, sier Greve-Isdahl og legger til:
-Verden er også blitt mindre. Vi reiser mer, og samfunnet vårt har etter hvert mange innflyttere fra land som har mer hepatitt B enn i Norge. Vi må derfor forvente at risikoen for smitte etter hvert vil øke i befolkningen. Dessuten er behovet for å bli vaksinert allerede ganske stort, for årlig vaksineres her i landet 50 000 voksne personer mot hepatitt B av ulike grunner.

LES OGSÅ: Flere typer hepatitt

Bivirkninger av vaksinen

- De vanligste bivirkningene er milde og forbigående, sier barnelege ved Folkehelseinstituttet, Margrethe Greve-Isdahl.

I følge fhi.no forekommer uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i 1–2 døgn de første dagene etter kombinasjonsvaksinen er satt hos opptil 1 av 10 vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksinen eller noe annet. Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer også hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjonen er satt, og kan vare i flere dager. Store, smertefulle reaksjoner forekommer sjelden. Kortvarig feber forekommer hos mer enn 1 av 10 vaksinerte i løpet av de første dagene etter vaksinering. Færre enn 1 av 100 får feber over 39,5˚C. I slike tilfeller må lege kontaktes fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.

Noen kan føle seg svimmel eller besvime av selve stikket. Armen kan bli øm og noen kan få et hudutslett etter injeksjonen. Alvorlige reaksjoner etter vaksinen er svært sjeldne, ifølge Helsebiblioteket som også understreker at den rene Hepatit B-vaksinen som regel bare gir milde bivirkninger.

LES OGSÅ: Ingen sammenheng mellom meslingvaksine og autisme

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer