MRSA: resistente bakterier

Hva er MRSA, hvordan smitter det og hvilke symptomer gir det? Hvem er bærere og hvilken konsekvens har det? Her finner du svarene.

RESISTENTE BAKTERIER: MRSA er gule stafylokokker som har blitt resistente mot en antibiotikatype Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RESISTENTE BAKTERIER: MRSA er gule stafylokokker som har blitt resistente mot en antibiotikatype Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er MRSA?

MRSA er en forkortelse for meticillinresistente gule stafylokokker, og er gule stafylokokker som har blitt resistente mot flere antibiotikatyper. Gule stafylokokker er en svært vanlig hudbakterie som mange av oss har som en del av den normale bakteriefloraen, ofte på huden eller i nesa. Som regel medfører de ikke noe problem. Men, i enkelte tilfeller kan de vokse og lage infeksjoner i huden.

Det er nå flere tiår siden man oppdaget de første gule stafylokokker som hadde blitt resistente (motstandsdyktige) mot antibiotikatypen methicillin. Medisinen virket ikke lenger mot disse bakteriene.

Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige andre bakterier, men når de gir sykdommer kan infeksjonene være vanskeligere å behandle. (2)

Utbredelse av MRSA

Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men det er likevel grunn for bekymring for hvordan utviklingen vil bli i fremtiden. Dette er også grunnen til at helsemyndighetene jobber for å redusere antibiotikabruk hos befolkningen.

Blant land som overvåker MRSA, har Norge sammen med Island den laveste forekomsten i verden. I Norge er bare én prosent av de gule stafylokokkene MRSA. Når vi møter mennesker i utlandet og blir smittet med gule stafylokokker, vil disse oftere kunne være MRSA.I de fleste andre land i Europa er andelen MRSA i gule stafylokokker over 20%, i andre verdensdeler ofte over 50%. (4)

Økt reisevirksomhet – og da særlig økt kontakt med utenlandske sykehus for helsearbeidere og pasienter, øker smittepresset mot Norge og norske helseinstitusjoner. Helseturisme - det vil si å utføre tannbehandling eller kosmetiske operasjoner i utlandet - øker risikoen for å bli smittet med MRSA, og at du tar med smitten tilbake til Norge hvor du kan smitte andre. (4)

LES OGSÅ: Derfor bør du vaksinere barna dine

GULE STAFYLOKOKKER: Gule stafylokokker er en svært vanlig hudbakterie som mange av oss har som en del av den normale bakteriefloraen.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GULE STAFYLOKOKKER: Gule stafylokokker er en svært vanlig hudbakterie som mange av oss har som en del av den normale bakteriefloraen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan smitter MRSA?

MRSA smitter gjennom direkte kontakt mellom mennesker. Bakterien kan også feste seg til døde hudceller. Disse hudcellene med bakterier kan kortvarig virvles opp i luften når man kler av seg, eller rister sengetøyet, men faller raskt ned og holder seg ikke svevende i luften over lang tid eller over lange avstander. Bakterien kan overleve i tørt miljø i lang tid. (1)

MRSA – kun smitte på sykehus?

Tidligere ble MRSA regnet for å være en såkalt sykehusbakterie, det vil si en bakterie man nesten utelukkende får når man er innlagt på sykehus. Nå viser det seg at faktisk flertallet av dem som får påvist MRSA ikke er innlagt på sykehus - når smitte skjer utenfor sykehus kalles det community associated MRSA, som forkortes til CA-MRSA.

I utlandet er det beskrevet utbrudd av MRSA blant friske mennesker med mye fysisk kontakt, for eksempel i idrettsmiljøer, skoler og barnehager. Det er også beskrevet utbrudd av MRSA i fengsler, blant stoffmisbrukere og blant menn som har sex med menn. (4)

Å være bærer av MRSA

For de fleste er en MRSA-infeksjon akkurat som vanlige gule stafylokokker; en helt ufarlig bakterie som sjeldent forårsaker sykdom eller symptomer. Du kan altså være bærer av bakterien for en kortere periode uten av du vet det selv. I de aller fleste tilfellene forsvinner bakterien av seg selv. (4, 5)

Å bli syk av MRSA

Folkehelseinstiuttet skriver på sine nettsider at resistente gule stafylokokker ikke nødvendigvis forårsaker oftere eller mer alvorlig sykdom enn andre stafylokokker. Problemene oppstår når MRSA forårsaker en infeksjon som må behandles med antibiotika. Fordi bakterien er motstandsdyktig mot de antibiotikatypene som vanligvis brukes for å behandle stafylokokker, kloksacillin og dokloxacillin, må man bruke spesielle typer antibiotika for å være sikker på å ta knekken på infeksjonen. Ofte går dette greit, og infeksjonen forsvinner. (5)

Problemet er dersom svært mange mennesker får påvist MRSA; man må da etter hvert behandle flere og flere med antibiotika som hjelper mot MRSA. Resultatet kan bli at man må bruke slike antibiotika som «normalbehandling», noe som er både dyrere og kan gi flere bivirkninger, samt at det igjen kan øke antallet motstandsdyktige bakterier.

Kan jeg være smittet med MRSA?

Som sagt er det slett ikke alltid MRSA gir symptomer, og bakteriene forsvinner gjerne av seg selv etter en stund. Derfor er det for de fleste ikke nødvendig å teste seg for MRSA. Alle som har vært innlagt på sykdhus siste året i utlandet bør opplyse om dette når de for eksempel skal innlegges på sykehus (for ikke å smitte andre pasienter med denne bakterien)

Hvis du skal innlegges på sykehus er det lurt å opplyse om sykehusopphold i utlandet på forhånd, slik at du kan bli testet for MRSA før du innlegges. Alle med kjent MRSA-infeksjon eller MRSA–bærerskap blir isolert fra andre pasienter mens de er på sykehus.

Hvem bør teste seg for MRSA?

Alle som skal arbeide i sykehus eller sykehjem i Norge, eller som skal legges inn som pasient, må teste seg for MRSA dersom de i løpet av siste 12 måneder har:

  • Fått påvist MRSA, selv om senere kontrollprøver har vært negative
  • Bodd i samme husstand som MRSA-positive
  • Har hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr
  • I løpet av siste 12 måneder har vært i land utenfor Norden og der har: vært innlagt i helseinstitusjon, eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste,
  • I løpet av siste 12 måneder har vært i land utenfor Norden og arbeidet som helsearbeider, eller oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir.

Les mer om testing hos fhi.no

Behandling

Dersom du er bærer av MRSA bør du snakke med fastlegen din. Hvis du jobber med syke mennesker, eller med svinebesetninger bør du gjennomgå bærerskapsanering. Det er egne regler for personer som jobber på helseinstitusjon. Les mer på FHI.no om dette.

Hva kan jeg gjøre for å unngå å bli smittet med MRSA?

Dessverre er det ikke så mye man kan gjøre selv for å unngå smitte fra andre, hvis man blir innlagt på sykehus i utlandet fordi det er nødvendig av medisinske grunner. Hvis du derimot kan unngå å oppholde deg på sykehus eller tilsvarende helseinstitusjoner i utlandet kan dette minske risikoen for å bli smittet.

Folk som har eksem og psoriasis har større risiko for å bli bærere av MRSA, så det er viktig at disse hudsykdommene er optimalt behandlet. Som nevnt over er MRSA ofte en ufarlig bakterie som oftest forsvinner ved hjelp av kroppens eget immunsystem.

For helsepersonell som trenger videre fordypning, se MRSA-veilederen

Kilder og revisjoner:

Revisjon ved legespesialist i infeksjonssykdommer, Gunnar Hasle, 09.06.2021.

Denne saken ble i sin helhet oppdatert og utvidet av sykepleier Elisabeth Lofthus, 22.08.17 og artikkelen er kontrollest av infeksjonslege Per Åkesson.
Kilder ved oppdatering: 1) Fhi.no 2) Fhi.no 3) Forskning.no 4) FHI 5) Sykepleien.no 6) Kortere sak på Lommelegen, opprinnelig skrevet Siri Helene Hauge, lege, Juli 2007.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer