Meslinger heter morbilli på det medisinske fagspråket, og measles på engelsk.

Meslinger var tidligere en vanlig smittsom barnesykdom, som mange døde av på verdensbasis. Meslinger er mye mindre vanlig nå fordi de fleste barn er vaksinerte. Likevel har vi sett utbrudd både i Norge, og andre steder i verden de siste årene.

LES OGSÅ: Utslett - hva kan være årsaken?

WHO slår alarm

Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret over store meslingutbrudd i land der færre vaksineres. I Europa var det 50 prosent økning i meslingeutbrudd i 2018, 72 barn og voksne døde dette året av meslinger.

I Norge hadde vi også en økning fra 2018:

Kilde: MSIS

Dessverre er det store mørketall når det gjelder utbredelse.

Voksne kan også få meslinger, hvis de verken ble smittet eller vaksinerte som barn. Meslinger er den alvorligste av de tidligere barnesykdommene, og kan forårsake hjernebetennelse, lungebetennelse og død. Dette er grunnen til at det anbefales sterkt å vaksinere barn, og oppnå en sterk flokkimmunitet.

Utbruddene skjer grunnet manglende vaksinering. Det er et paradoks at dårlig vaksinasjonsdekning i fattige land skyldes mangel på gode helsetjenester, mens i vår del av verden skyldes manglende vaksinasjon dårlig oppfølging og skepsis. Heldigvis ligger Norge allikevel i verdenstoppen når det gjelder antall barn som er vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, og det er heller ikke noe som tyder på at oppslutningen er fallende.

Skarlagensfeber

Det er trygt å vaksinere seg mot meslinger!

Meslinger kan forårsake alvorlige skader og i verste fall død hos den som smittes. Ved vaksinasjon tilfører vi kroppen svekket virus. Viruset er såpass svekket at det ikke gir sykdom, men allikevel nok «hukommelse» i blodet til at man blir beskyttet mot infeksjon.

Det er allikevel viktig å være klar over at viruset i vaksinen er «levende, men svekket», slik at foresatte må gi beskjed til helsesykepleier eller lege dersom barnet har immunsviktsykdom eller bruker medisiner.

MMR-vaksinen er en trippelvaksine mot meslinger, røde huder og kusma. Denne tilbys alle norske barn via det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Barna må ha to injeksjoner. Den første settes når barnet er mellom 12 og 15 måneder, den andre når barnet er mellom tolv og tretten år.

Mange voksne i Norge har ikke tatt vaksinen. Sjekk hvem som bør vaksinere seg nå.

Bivirkninger av MMR vaksinen

Kortvarige smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet forekommer. 1-2 uker etter vaksinasjonen vil noen barn få lette symptomer på de sykdommene det vaksineres mot, men dette forekommer hos færre enn 1 av 20. De vanligste symptomene er feber og utslett.

Årsak

Meslinger skyldes smitte med morbilli-virus.

Smitte

Meslinger smitter via luftsmitte (fjerndråpesmitte) og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. Man er smittsom fra man får de første symptomene og til 3-5 dager etter du har fått utslett. Meslinger er svært smittsomt. (1)

BILDER: De vanligste utslettene hos barn

Inkubasjonstid

Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 10 - 14 dager. (1)

Symptomer

Meslinger forårsaker et karakteristisk rødt utslett, feber, snue og såre øyne. Sykdommen kan gi kramper, diare, ørebetennelse og lungebetennelse. En sjelden gang kan meslinger forårsake hjernebetennelse. Det kan gi varig hjerneskade eller død. Sykdommen kan deles inn i to faser:

FASE 1:

Prodromalstadium er den første fasen av sykdommen, før man får utslett. Symptomene er:

• Feber
• Hoste
• Snue
• Lysskyhet
• I løpet av et par dager kan man også få utslett i munnen. Dette er utbrudd av små, hvite flekker på innsiden av kinnene ved de forreste jekslene i undermunnen (koplikske flekker). (1)

FASE 2:

Begynnende meslingutslett. Utslettet begynner vanligvis bak ørene og sprer seg raskt til hele kroppen. Utslettet er først småflekket og lyserødt, senere blir det mer utflytende og brer seg ut over større områder med litt mørkere farge. Utslett; vedvarende feber og andre symptomer har varighet vanligvis 2 til 5 dager. (1)

LES OGSÅ: Rød stripe på huden kan være lymfangitt

Kan det være noe annet?

Mange utslettsykdommer kan ha klinisk bilde som ligner meslinger. Dette kan være:

• Den sjette barnesykdom: Exanthema subitum. Kalles også tidligere «den fjerde barnesykdom», «tredagersfeber» og roseola infantum.
• Den femte barnesykdom: Erythema infectiosum. Polymorft utslett, leddsmerter.
• Legemiddelutløst hudreaksjon.
• Skarlagensfeber. Halsvondt, jordbærtunge, og utslett.
• Røde hunder. Relativt god allmenntilstand, utslett.
• Utslett etter MMR-vaksine.

(4)

Komplikasjoner

Feber utover utslettstadiet kan være tegn på komplikasjon.

Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt.

• Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. 20-40 % av disse pasientene får varig hjerneskade. (1) En spesiell type encefalitt, kalt subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE), kan opptre år etter primærinfeksjonen. Det er ekstremt sjelden, anslagsvis 1 av 100 000 meslingsmittede utvikler dette. (1)
• Mellomørebetennelse og lungebetennelse er også vanlige følgesykdommer. (5)
• Diaré er også rapportert som en følgesykdom (3)

10% av de som har hatt meslinger får en følgesykdom i form av hjernebetennelse, ørebetennelse eller lungebetennelse. (5)

Graviditet og meslinger

Hvis en gravid kvinne får meslinger, kan barnet bli smittet, og kvinnen kan abortere eller føde barnet for tidlig. Fosterskader er aldri påvist. Hvis den gravide blir smittet med meslinger like før fødselen, kan den nyfødte utvikle alvorlig infeksjon. (1) (5)

Gravide bør kontakte lege ved mistanke om smitte.

Syv spinnville konspirasjonsteorier om coronavaksinen

Diagnose

Det er vanskelig å skille meslinger fra andre utslettsykdommer, da flere andre sykdommer kan ha lignende symptomer. Legen vil derfor ta prøver som sendes til laboratoriet for å få bekreftet diagnosen. Det kan være lurt å ta samtidige prøver for røde hunder, som er en sykdom som man kan forveksle meslinger med. Folkehelseinstituttet anbefaler at det alltid tas spyttprøve og blodprøve ved mistanke om meslinger. Dersom noen får meslinger i Norge varsles helsemyndighetene samme dag for å iverksette smitteverntiltak - dette for å hindre at sykdommen sprer seg.

Behandling

Kontakt lege ved mistanke om meslinger. Det finnes ingen behandling som tar knekken på meslingviruset. Eventuelle følgeinfeksjoner behandles med antibiotika. Den som er syk må passes godt på. Hvile og ro, drikke og eventuelt febernedsettende medisiner kan virke lindrende.

Ved behov for innleggelse i sykehus, skal du isoleres fra andre pasienter.

Prognose

Dødeligheten ved meslinginfeksjon ligger under 0,03 % i industrialiserte land. (1)

Oppsummering

• Meslinger var tidligere en vanlig smittsom barnesykdom, som forårsaket mange dødsfall. Meslinger er mye mindre vanlig etter vaksinen kom. Likevel har vi sett utbrudd både i Norge, og andre steder i verden de siste årene.
• Alle barn bør vaksineres med mindre det er medisinske grunner til at de ikke bør ta vaksinen.
• Meslinger forårsakes av morbilli-virus som smitter via luftsmitte og kontaktsmitte
• Symptomene deles inn i to faser. Symptomer er rødt utslett, feber, snue og såre øyne.
• Hjernebetennelse er en fryktet komplikasjon
• Kontakt lege ved mistanke om meslinger.

Kilder:

Ny revisjon av Jan Øyvind Holm, hudlege 14.05.2021

1) FHI 2) Helsebiblioteket 3) Uptodate 4) LVH 5) Felleskatalogen 6) Kilde: Sandbu S (red.). Vaksinasjonshåndboka. 1.11 Hypotesen om MMR-vaksine, inflammatorisk tarmsykdom og autisme. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2006Fakta: Klikk for å legge til tekst