Loppebitt klør intenst

Loppebitt klør lenger enn myggstikk. Bittene er vanlig på beina og rundt midjen. Våren er høysesong.

LOPPEBITT: Typisk ses røde flekker i grupper eller på rekke. Og det klør - lenge! Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LOPPEBITT: Typisk ses røde flekker i grupper eller på rekke. Og det klør - lenge! Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Loppene er våre minste husdyr, men de trives ikke innendørs, og stikker unna fort, i dobbelt forstand.

Vår og forsommer er høysesong for loppestikk. Loppefamilien er stor med flere tusen arter, i vår del av verden er 15–20 typer lopper i stand til å suge menneskeblod. Den ekte menneskeloppa (Pulex irritans) regnes som utdødd i Nord-Europa, men kan finnes i varmere strøk; den er imidlertid ikke beskrevet her til lands siden 1948.

Lopper som biter i Norge

Rundt 80–90 prosent av loppebitt på mennesker forårsakes av fuglelopper (Ceratophyllus gallinae). Loppene trives hos fjærkre, derav kallenavnet hønselopper, ellers finner den veien inn via pelsen til katten eller hunden du har i huset.

Fuglelopper kan også finnes på fuktige hytter på senvinter og vår når disse varmes opp etter en kald vinter. Men det er gamle fuglereir som er stikkordet.

LES OGSÅ: Hodelus

FUGLELOPPE: Det er loppa Ceratophyllus gallinae som oftest biter mennesker. Finnes hos et stort antall fugler. Bilde: imageBROKER / NTB
FUGLELOPPE: Det er loppa Ceratophyllus gallinae som oftest biter mennesker. Finnes hos et stort antall fugler. Bilde: imageBROKER / NTB Vis mer

Hvordan ser lopper ut?

Fugleloppa er brunsvart, 2–3 millimeter lang og sterkt sammentrykt fra sidene. Larvene kan være opptil 5 millimeter lange. Loppene har korte antenner og mangler vinger. Den kan derfor ikke fly. Til gjengjeld har de kraftige hoppebein som gjør at loppene kan hoppe opptil 10–15 centimeter

Hvor gjemmer loppene seg?

Om våren formerer loppen seg i reir med fugleunger. Kommer det ikke en ny fugl til reiret, vil loppene spre seg i omgivelsene. Da kan de kan vandre opp og ned trestammer og husvegger, i desperat jakt på blod – også menneskeblod. Vær derfor ekstra observant på trær i nærheten av husveggen. Men loppene trives best i sitt gamle fuglereir utendørs, eller i ventiler i veggen, under takutspring utenfor soveromsvinduet.

De kan våkne til nytt liv når hytter og feriehus varmes opp etter en kald vinter. Lukten etter blod er hele tiden sterk, og den vil derfor hoppe på det den kommer over av levende vesener som streifer forbi.

Under dyna er det som kjent både varmt og fuktig, og når du sover får de jobbe i fred. Når sola kommer og du våkner, har de for lengst stukket av. Det kan derfor være vanskelig å finne disse i senga.

LES OGSÅ: Kroppslus gir kløe og lett utslett

DET KLØR: Lenge! Ligner på myggstikk. Foto: FCG / Shutterstock / NTB
DET KLØR: Lenge! Ligner på myggstikk. Foto: FCG / Shutterstock / NTB Vis mer

Når på året er det vanlig å få loppebitt?

Loppesesongen er i mars, april og mai. Blir du bitt tidlig på våren, er det veldig sannsynlig at det er en fugleloppe. Dette i motsetning til veggedyr, som gir det samme utslettet, men gjerne oppstår i forbindelse med reisevirksomhet, for eksempel om vinteren.

LES OGSÅ: Har du fått et kløende utslett etter å ha badet i ferskvann?

Hva er symptomer på loppebitt?

Loppene suger blod fra verten, og reaksjon på et slikt bitt varer mye lengre enn et myggstikk.

Loppene trives ofte hvor det er litt trangt, gjerne på huden under strømper og underbuksa, i motsetning til myggen som vil være på steder som er eksponert for luft.

Loppebitt er vanlig på beina og rundt midjen. Det karakteristiske 5–10 cm røde, sterkt kløende, hevelser som kommer i grupper eller i rekker på huden. Det kan være noen få eller flere titalls. Er man heldig kan man se et stikkmerke eller blødning i midten av hevelsene. Noen får bare «myggstikk» som varer litt lengre, mens andre kan får kløende knuter som kan sitte i mange dager. Loppen velger sine verter med omhu. Mens et par ligger i sengen kan bare den ene personen være hardt angrepet, mens den andre går fri. Barn er ofte utsatt for slike stikk.

Hvor lenge kan loppene leve inne i huset ditt?

Loppene trives ikke innendørs over tid, og de dør av uttørking etter 1–2 uker.

Gir ikke sykdom

Lopper overfører ikke sykdom, slik en kan se det ved flåttbitt, så det er ingen grunn til bekymring over ettervirkninger av «loppeangrep».

Behandling av loppestikk?

Utslettet med stikkmerker forsvinner av seg selv i løpet av noen dager eller uker. Hvis kløen er plagsom kan du smøre deg daglig med kortisonsalve, som du får kjøpt uten resept på apoteket. Det kan også få kjøpt allergitabletter, såkalte antihistaminer, som også vil dempe kløen.

Tiltak mot lopper

Det viktigste i praksis er å finne et gammelt fuglereir, så sjekk utomhusmiljøet nøye, inkludert ventiler, vinduskarmer eller trær nær husveggen. Det anbefales ikke å sprøyte med insektmidler inne, for loppene dør vanligvis av seg selv i løpet av 1–2 uker, og de kan enkelt fjernes ved hjelp av støvsuging.

Du kan ta kontakt med Skadedyrtelefonen hos FHI hvis du har spørsmål.

Når reir skal fjernes er det lurt å sprøyte litt med et insektmiddel på reirstedet før fjerningen. Bruk regntøy og hansker slik at loppene preller av og ikke kryper inn under klærne. Ta reiret direkte i en plastpose. Posen med reir må destrueres slik at loppene drepes.

LES OGSÅ: Borreliose – sykdom man kan få etter flåttbitt

EKTE MENNESKELOPPE: Den ekte menneskeloppa (Pulex irritans) regnes som utdødd i Nord-Europa, men kan finnes i varmere strøk. Foto: Cosmin Manci / NTB / Shuttestock
EKTE MENNESKELOPPE: Den ekte menneskeloppa (Pulex irritans) regnes som utdødd i Nord-Europa, men kan finnes i varmere strøk. Foto: Cosmin Manci / NTB / Shuttestock Vis mer

Kilder:

UiO: Naturhistorisk museum: Våre minste husdyr: Fugleloppe

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer