Hva er kyssesyken
Kyssesyken er en smittsom infeksjon forårsaket av et virus som heter Epstein-Barr viruset. Vanlige symptomer er feber, kraftig halsbetennelse og hovne lymfekjertler.
Kyssesyken er for de aller fleste en sykdom som er ufarlig og går over av seg selv, men for rundt 5 % kan det oppstå komplikasjoner. (1, 2, 3)
Hvem kan få det?
Tilstanden kan ramme i alle aldre, men de forskjellige aldersgruppene får ulike symptomer. De fleste gjennomgår tilstanden i barne- og ungdomsårene. Når man har hatt kyssesyken en gang så får man immunitet mot sykdommen for resten av livet, det vil si at man ikke kan bli syk på nytt.
Er kyssesyke farlig?
Kul på halsen – hva kan det være?
Andre navn
- Kyssesyke kalles på det medisinske fagspråket mononukleose.
- Viruset som forårsaker kyssesyke heter Epstein-Barr virus, og infeksjon med viruset forkortes ofte som EBV-infeksjon.
- Det engelske navnet på tilstanden er mononucleosis.
- På norsk omtales tilstanden også som kjertelfeber. Navnet kjertelfeber kommer av at man får feber og hovne lymfekjertler.
Årsak
Kyssesyke er forårsaket av Epstein-Barr virus.
Smitte
Kyssesyke er en smittsom infeksjon. Smitte skjer via kontaktsmitte. Kontaktsmitte betyr at viruset smitter ved fysisk kontakt med en som er smittet. Eksempler på kontaktsmitte utveksling av spytt ved å dele drikkeflaske, glass eller ved kyssing.
Ofte spres smitten asymptomatisk. Asymptomatisk smitte betyr at en person sprer viruset uten å ha noen symptomer på infeksjon, og derfor ikke vet at han eller hun er syk. Viruset kan skilles ut i spytt lenge etter man har hatt kyssesyke, man tror viruset kan skilles ut i spyttet i opptil 1 år etter infeksjon.
I tillegg til kontaktsmitte kan Epstein-Barr viruset, som forårsaker kyssesyke, overføres ved blodoverføring. (1, 2, 3)
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden, tiden det tar fra man blir infisert med viruset til man får symptomer, er 4 til 6 uker. (2)
Utbredelse
Kyssesyken er en vanlig infeksjon i befolkningen og de fleste har hatt tilstanden. Det er vanligst å ha tilstanden i barne- og ungdomsårene. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i 20-årene har 90 % hatt infeksjonen. (2)
Symptomer
Symptomene ved kyssesyken varier med alder. Barn som får kyssesyken har ofte lite symptomer, mens smitte hos ungdommer ofte medfører mye symptomer. Symptomer på kyssesyke kan være:
- Feber.
- Slapphet og redusert allmenntilstand.
- Hevelse i øyelokkene.
- Halsbetennelse og betennelse i mandlene: Halsbetennelse og/eller betennelse i mandlene kommer som regel etter man har fått feber, hevelse i øyelokkene og slapphet.
- Utslett: Utslett kommer som regel etter man har fått de første symptomene som er feber, hevelse i øyelokkene og slapphet.
- Forstørret milt: Rundt halvparten av de med kyssesyke får forbigående forstørret milt.
- Hovne lymfeknuter: Lymfeknutene i kroppen kan bli hovne ved kyssesyke, særlig lymfeknutene på halsen kan bli forstørret, men også lymfeknuter andre plasser kan bli store.
- Leverbetennelse: Ved kyssesyke er det ikke uvanlig at leveren blir påvirket i form av en forbigående leverbetennelse. Dette vil kunne gi utslag på leverprøvene som blir forbigående forhøyet. De aller fleste får ingen ytterligere plager fra leveren utover dette, men sjeldne ganger kan det oppstå gulsott. (1, 2, 3, 4)
LES MER: Hva er symptomene på kyssesyken?
Forløp og varighet
For de fleste varer symptomene opptil noen uker. Enkelte kan oppleve at slappheten vedvarer i flere måneder etter infeksjonen. Grunnet vedvarende slapphet etter kyssesyke har man lurt på om tilstanden er forbundet med kronisk tretthetssyndrom – ME. Men man har per dags dato ikke klare holdepunkter for dette. (1, 2, 3)
LES MER OM DETTE:
Ettervirkninger av kyssesyken
Hva annet kan det være?
Symptomene på kyssesyken kan forveksles med andre sykdommer:
- Halsbetennelse: Ved halsbetennelse er symptomene begrenset til halsen, og man har ikke leverbetennelse og forstørret milt.
- Infeksjon med cytomegalavirus kan også ha noe lignende sykdomsbilde.
- Lymfekreft – lymfom
- Leukemi – blodkreft.
- Feber og influensalignende sykdom.
- Leverbetennelse av andre grunner.
- Hiv: Hiv kan ha et sykdomsbilder som ligner noe på kyssesyke med hovne lymfeknuter, feber og nedsatt allmenntilstand.
- Toksoplasmose
Diagnostisering
Hvordan finner man ut om man har kyssesyken?
Ved spørsmål om kyssesyken vil legen undersøke om man har tegn eller symptomer på tilstanden. Dette kan innebære at legen undersøker lymfeknuter, ser i svelget, ser etter tegn på leverbetennelse og undersøke magen med tanke på forstørret milt og lever.
På fastlegekontoret kan man ta en hurtigtest for å påvise om man har mononukleose. Hurtigtesten gjøres som en blodprøve og man får svar etter noen minutter. Hvis man tester seg tidlig i forløpet kan testen være falsk negativ – altså at testen er negativ selv om man har tilstanden. I tillegg til hurtigtest kan legen sende inn blodprøve til et laboratorium for en mer pålitelig test, men som regel er ikke dette nødvendig. (1, 2, 3)
LES OGSÅ: Leversykdom
Behandling
Det finnes ingen spesifikk behandling mot kyssesyken.
Man bør være forsiktig med store fysiske anstrengelser de første ukene av sykdomsforløpet.
Hvis milten har blitt forstørret bør aktivitetsnivået reduseres så lenge milten er forstørret. Kyssesyke kan medføre miltruptur og aktiviteter som kan gi traume mot milten i form av eksempelvis slag eller støt bør unngås i minst 4 uker.
Ved forhøyet leverprøver bør man ikke drikke alkohol. (1, 2, 3, 4)
Slik fungerer milten
Være hjemme/sykemelding
Når man er i god nok allmenntilstand kan man som regel returnere til jobb og skole. Fram til da kan det være aktuelt med sykemelding. Det varierer fra person til person hvor lenge symptomene varer og lengden på sykemelding må derfor vurderes individuelt.
Man bør unngå å dele spytt i tiden etter sykdom da man kan smitte andre selv om man ikke har symptomer. (1, 2)
LES MER OM: Derfor blir du slått ut etter sykdom
Komplikasjoner
Rundt 5 % opplever komplikasjoner i forbindelse med kyssesyken, særlig pasienter med nedsatt immunforsvar er utsatte for alvorlig infeksjon med Epstein-Barr viruset. Noen av komplikasjonene som kan oppstå i forbindelse med kyssesyken er:
- Miltruptur – sprukken milt
- Tranghet i luftveiene
- Vansker med inntak av væske og mat
- Hjernebetennelse – encefalitt, samt andre nevrologiske lidelser.
- Leverbetennelse
- Hjernehinnebetennelse
- Komplikasjoner i form av forskjellige blodtilstander (1, 2, 3)
Prognose
De fleste blir friske av seg selv og utvikler ingen komplikasjoner etter tilstanden. Alvorlig forløp er heldigvis uvanlig, men ca. 5 % opplever komplikasjoner. (1, 2)
Kilder:
Full revisjon og utvidelse 29.03.21 av Anneli Moholt, lege. Kilder ved revisjon:
1) Helsenorge, Kyssesyken (mononukleose 2) Folkehelseinstituttet, Mononukleose (Epstein-Barr virus) – veileder for helsepersonell 3) Norsk legemiddelhåndbok, Mononukleose 4) Legevakthåndboken, Mononukleose
Full revisjon og utvidelse 20.05.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: Fhi.no: Mononukleose (Epstein-Barr virus) – veileder for helsepersonell. Helsebiblioteket: Pediatriveiledere Fra Norsk barnelegeforening. Infeksiøs mononukleose. Legevakthåndboken: Mononukleose. Helse-Norge: Kyssesyken
Opprinnelig skrevet av Ida Bergersen, journalist, 20.04.2016.
