Kyssesyken blir også kalt kjertelfeber eller EBV-infeksjon. Sykdommen heter mononukleose på det medisinske fagspråket og infectious mononucleosis på engelsk.

Hva er kyssesyken?

Kyssesyke er en smittsom virusinfeksjon. Barn som blir smittet har ofte ingen symptomer, mens tenåringer og unge voksne får feber, slapphet, sår hals og utslett. Noen får også forstørret milt og betennelse i leveren.

Hva er årsaken til kyssesyken?

Årsaken til kyssesyken er vanligvis Epstein-Barr-virus (EBV), som er en del av herpesvirusgruppen.

Hvordan smitter kyssesyke?

Smitte kan skje ved spytt via kyssing, men det kan også skje ved å drikke fra samme flaske eller glass og lignende. Ofte blir man smittet av en person som er bærer av viruset og ikke har symptomer selv. Etter du blir frisk vil viruset i lang tid være i spyttet ditt, kanskje opptil 1 år.

Hvis flere ungdommer i samme nærmiljø blir syke, bør skole gå ut med skriftlig informasjon.

Kyssesyken har ikke spesielle perioder på året hvor sykdommen smitter mer. Du kan bli smittet når som helst på året.

Inkubasjonstid

Det tar 4–6 uker fra man har blitt smittet til man blir syk. (1)

Ungdom og unge voksne mest utsatt

Det er svært uvanlig at godt voksne mennesker får kyssesyken. Har du hatt kyssesyken én gang, er det veldig sjelden at du får det igjen. Det sies at infeksjonen rammer hardere desto eldre du er.

De fleste gjennomgår i løpet av barne- og ungdomsårene kyssesyken, og i 20-årsalderen har rundt 90 % antistoffer mot sykdommen som viser at de har gjennomgått infeksjonen. Infeksjonen er derfor sjelden hos voksne. (1)

Kan være smittebærer i mange år

Moxness forklarer at man er smittebærer i flere år, kanskje livslangt, men smitten er ikke lett overførbar.

LES OGSÅ: Halsbetennelse

Symptomer på kyssesyken

Typiske symptomer er:

• Feber
• Sår hals og hvitlig belegg på mandlene
• Hovne lymfeknuter, spesielt på halsen.
• Hovne øyelokk og eventuelt lysskyhet
• Nedsatt allmenntilstand
• Samt forstørret milt, som kan kjennes når man trykker på magen.
• Mange får også en akutt leverbetennelse i forbindelse med kyssesyken men gulsott (ikterus) er sjeldent.

Diagnosen

Skal man undersøke om man har kyssesyken, vil legen vil se på det kliniske bildet, og se etter typiske symptomer og tegn på leverbetennelse.

– Det er vanlig å ta en hurtigtest som kalles monospot. Dette er en blodprøve som tas på legekontoret, har Rafael Alexander Leiva ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus, tidligere forklart til Lommelegen.

Hurtigtesten vil gi svar etter kun få minutter, men dersom det er tidlig i sykdomsforløpet kan testen være negativ. I noen tilfeller blir det sendt inn blodprøver til et sykehuslaboratorium for en mer pålitelig test.

Leverprøver (ALAT og GT) kan tas for å sjekke leverfunksjon.

Kan det være noe annet?

Symptomene på kyssesyken kan forveksles med andre sykdommer:

• HIV
• Toksoplasmose.
• Halsbetennelse. Men da er ofte symptomene begrenset til halsen, ikke leverbetennelse og forstørret milt.
• Infeksjon med cytomegalavirus kan også ha noe lignende sykdomsbilde.
• Leukemi
• Agranulocytose
• Feber og influensalignende sykdom
• Leverbetennelse av andre grunner (smitte av hepatitt A, B og C for eksempel)

(3)

– HIV kan ha symptomer som ligner på kyssesyken, med hovne lymfeknuter og mandler, samt feber og nedsatt allmenntilstand. Men det er viktig å huske at HIV ikke smitter via kyssing. Dersom man har hatt ubeskyttet risiko-sex er det alltid grunn for HIV-testing, og spesielt dersom man får symptomer som minner om mononukleose, forklarer Leiva.

Toksoplasmose er en annen sykdom med symptomer som kan ligne på kyssesyken. Det er en parasitt som mange katter har, og det finnes over hele verden. Spesielt gravide bør ta forholdsregler mot toksoplasmose.

– Det kan gi et lignende sykdomsbilde med symptomer fra svelg, samt hovne lymfeknuter og mandler. Kyssesyken, HIV og toksoplasmose kan altså ligne på hverandre, men de er knyttet til veldig ulik type risikoatferd og smitteeksponering.

Komplikasjoner

De fleste blir friske av seg selv, men omtrent 5 % av dem som blir syke kan utvikle komplikasjoner eller ettervirkninger. Kyssesyke har noen følgesykdommer man bør være klar over. Men det er bare et mindre antall personer som opplever dette, 95 % av dem som får sykdommen gjennomgår et ukomplisert forløp.

Her er noen av de komplikasjoner som kan oppstå (listen er ikke komplett)

• At milten sprekker er en fryktet, men svært sjelden komplikasjon, dette kalles miltruptur. Det kan enten skje av seg selv eller ved slag eller annet traume mot en forstørret milt. Nesten alle miltrupturer oppstår 4–21 dager etter at du ble syk.
• Puste og svelgproblemer på grunn av hevelse i svelget.
• Vansker med å få i seg nok drikke og ernæring. Noen blir innlagt på sykehus for intravenøs ernæring. (2)
• Hjernehinnebetennelse (meningitt)
• Hjernebetennelse (encefalitt)
• Langvarig tretthet. Noen få kan utvikle postviralt tretthetssyndrom som følge av kyssesyken, med betydelig redusert energifølelse som kan vare i flere måneder. Det er imidlertid ingen grunn til å fortvile, da de fleste før eller senere gjenvinner sitt vanlige energi- og aktivitetsnivå. Mononukleose har, i likhet med mange andre infeksjoner, blitt forbundet med ME (myalgisk encefalopati) også kalt kronisk tretthetssyndrom, men det finnes ikke entydige holdepunkter for en slik sammenheng. (4)

Behandling

Sykdommen går over av seg selv og det finnes ingen spesifikk behandling, og det finnes heller ingen vaksine. (5)

Det finnes antivirusmiddel mot EBV og CVM, men det er ikke vanlig å bruke medisiner mot kyssesyke. – Disse midlene er ikke nyttige i behandling av vanlig kyssesyke hos ellers friske personer. Det går over av seg selv, sier Leiva.

Unngå alkohol og paracet

Når du har kyssesyke har leveren din en betennelse som kroppen jobber med å reparere, og leveren må derfor ikke belastes. Hold deg unna alkohol og medisiner som brytes ned i leveren (inkludert paracetamol) til du er frisk. (1, 3)

Trening og idrett

Sport og annen krevende fysisk aktivitet kan gjenopptas etter tidligst 3 uker. Aktiviteter som medfører risiko for trykk, slag eller støt mot miltregionen (for eksempel lagidrett, kampsport, alpinsport) tidligst gjenopptas 4 uker etter sykdomsdebut. (3)

– Noen får forstørret lever og milt. Vi anbefaler disse pasientene å ikke drive med kontaktsport de påfølgende tre til seks ukene. Dette er fordi et kraftig slag i magen en sjelden gang kan føre til at milten sprekker, og da vil operasjon være nødvendig, påpeker Leiva.

Når kan jeg tilbake til skolen eller jobb?

Som ved all sykdom – vent med å gå tilbake til skole eller jobb til din allmenntilstand er god nok. (1)

Slik fungerer milten

Forebygg å smitte andre når du har kyssesyken

Reduser smitte når du er syk ved å unngå utveksling spytt (kyssing, deling av flasker) mens du er syk og de neste månedene. (1)

Hvor lenge vil jeg være syk?

Varighet av sykdommen er veldig individuelt. For de aller fleste er symptomene over etter noen uker, men for noen vil infeksjonen medføre en lengre periode (2-6 måneder) med slapphet og lavere energinivå. (4)

Kan man få kyssesyken flere ganger?

Nei, etter at du har hatt kyssesyken, vil du være immun mot å få sykdommen på ny resten av livet. (1)

Våre leger har svart på mange spørsmål om kyssesyke:

• Kyssesyken og mer og mer vondt i halsen
• Smerter i armen og kyssesyken. Er det hovne lymfeknuter? Hvor lenge varer kyssesyken?
• Mye plager. Er det ettervirkninger av kyssesyken?
• Slapp og svimmel etter kyssesyken. Ryker hele sykkelsesongen?
• Kyssesyken og leververdier. Når kan jeg trene og drikke igjen?
• Mye småsyk etter kyssesyken, får stadig nye infeksjoner

Kilder:

Full revisjon og utvidelse 20.05.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: 1) Fhi.no: Mononukleose (Epstein-Barr virus) – veileder for helsepersonell 2) Helsebiblioteket: Pediatriveiledere Fra Norsk barnelegeforening. Infeksiøs mononukleose 3) Legevakthåndboken: Mononukleose 4) Helse-Norge: Kyssesyken

Opprinnelig skrevet av Ida Bergersen, jorunalist, 20.04.2016.