Kikhoste: Symptomer, smitte og behandling

Kikhoste er en bakteriell infeksjon som angriper luftveisrøret og bronkiene. Både voksne og barn kan bli smittet. Det kan kan være alvorlig, særlig for små barn.

KIKHOSTE GIR PLAGSOM HOSTE: Du trenger snarest mulig antibiotika. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KIKHOSTE GIR PLAGSOM HOSTE: Du trenger snarest mulig antibiotika. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kikhoste har den medisinske betegnelsen pertussis og er en luftveisinfeksjon forårsaket av en bakterie som heter Bordetella pertussis.

Kikhoste spres via luftbårne dråper. Sykdommen gir langvarig hoste som kan føre til såkalte kikeanfall og brekninger.

En fryktet komplikasjoner er at man kan dø av oksygenmangel under hosteriene eller fra giftvirkninger av bakterien. Det er heldigvis uvanlig at folk dør av kikhoste i Norge. Antibiotika er effektiv behandling.

Hvor vanlig er kikhoste?

WHO har regnet ut at i underkant av 200 000 mennesker dør årlig på grunn av kikhoste.

Antall tilfeller har økt mye siden 1997 i Norge, særlig hos eldre barn og unge. De fleste andre europeiske land har i løpet av 2000-tallet sett den samme økningen.

De siste årene har det vært en betydelig nedgang, dette må ses i sammenheng med smitteverntiltak under koronapandemien.

Registrerte tilfeller i Norge

År Tilfeller med kikhoste
202220
202138
2020811
20192534
20182470
20172424
20162205
20151904
20143033
20132609
20124243

Kilde: Msis.no

Forventer ny økning

Folkehelseinstituttet forventer at det blir betydelig mer kikhoste det kommende året. Økningen kan føre til at antallet innleggelser av spedbarn kan bli større enn i årene før pandemien.

Slik smitter kikhoste

Kikhoste smitter på samme måte som andre luftveinsinfeksjoner - nemlig via nærdråpesmitte i forbindelse med hosteanfall.

Kikhoste er svært smittsom, og man kan smitte andre i tre uker fra symptomene staret, eller inntil 5 dager etter man har startet med antibiotikabehandling. Man er aller mest smittsom den første uken etter symptomene startet.

Man kan få kikhoste flere ganger. Gjennomgått sykdom gir mange års immunitet, men ikke livslang immunitet.

Inkubasjonstid

Fra du har blitt smittet til du blir syk tar mellom 7-10 dager.

Nærkontakter

Hvis det er familiemedlemmer som forventes å være smittet og ikke er fullvaksinert, eller bare delvis vaksinert bør man høre med lege om det er aktuelt å starte med antibiotika eller ta vaksine i inkubasjonstiden.

Fullvaksinerte barn under 5 år barn, og ungdom og voksne som har fått en boosterdose med kikhostevaksine i løpet av de siste fem år trenger ikke forebyggende antibiotika eller ny vaksine ved smitte i familien.

Hvor lenge er man smittsom og bør man være hjemme?

Ved smitte må barn holdes hjemme i 5 dager etter at man har startet antibiotika hvis man fanget opp sykdommen tidlig i forløpet. Hvis barnet starter behandling senere i sykdomsforløpet er smittsomheten mindre og man kan gå i barnehage/skole dagen etter igangsatt behandling. Det er viktig å diskutere dette med sin lege. Hvis andre i familien blir satt på profylaktisk behandling for å unngå sykdom, behøver de ikke være hjemme i det hele tatt.

Kikhostevaksine for barn

Kikhostevaksine ble innført i barnevaksinasjonspro­grammet fra 1952. Vaksine mot tuberkulose inngår i kombinasjonsvaksinen difteri-tetanus-pertussis-polio-Hib-vaksine (DTP-IPV+Hib) til spedbarnsvaksinasjon. Barnet får første av denne vaksinen ved 3 måneders alder. (3)

Kikhostevaksine for voksne

Folkehelseinstituttet anbefaler også at voksne jevnlig oppdaterer kikhostevaksinen (3).

Kikhostevaksine finnes kun i kombinasjonsvaksiner difteri/ stivkrampe/kikhoste (DTP) eller difteri/stivkrampe/ kikhoste og polio (DTP-IPV). Det anbefales å ta boostervaksine mot alle disse sykdommene omtrent hvert 10. år.

Det er viktig at helsepersonell oppdaterer vaksinen, for å unngå smitte og videre spredning av smitte til sårbare pasienter.

LES OGSÅ: Tørrhoste - når er det grunn til bekymring?

Symptomer på kikhoste

Tidlige symptomer:

Sykdommen starter med det som kan se ut som forkjølelse, en lett hoste og litt feber. Hos spedbarn kan hosten være totalt fraværende eller minimal. De kan ha apné, en pause i pusten.

Kikhoste er farligst for spedbarn, og halvparten av barn under 1 år som får kikhoste må behandles på sykehus.

Andre tidlige symptomer de første 1-2 ukene kan være rennende nese, lav feber, en sporadisk hoste, apne. Symptomene ligner i denne perioden på en vanlig forkjølelse, slik at man ofte ikke mistenker at en pasient har kikhoste.

Sene symptomer:

Etter 1-2 uker kan de karakteristiske symptomene på kikhoste dukke opp. De inkluderer paroksysmer, det vil si mange og raske host fulgt av et kik, oppkast under eller etter hosteanfall og utmattethet etter hosterier. Kikanfallene er ofte vanligere om natten, og de kan pågå i opptil 10 uker. De som har mildere sykdom har ikke alltid kikanfallene.
Selv etter at kikhosten er over, kan man få tilbakefall av hosteanfallene selv under en vanlig forkjølelse i mange måneder etter infekjsonen.

Komplikasjoner

Komplikasjoner kan inkludere brukne ribben, vekttap, ufrivillig vannlating, besvimelse, lungebetennelse, apne, spasmer, encefalopati og død.

Kan det være noe annet?

Symptomene ved kikhoste kan også ligen på andre sykdommer, og det er derfor viktig at lege stiller diagnosen.

Når bør man oppsøke lege?

Har du symptomer som kan være kikhoste bør du kontakte lege.

Hvis du har vært i nær kontakt med noen som har hatt kikhoste, bør du være ekstra oppmerksom på utvikling av symptomer.

Ved pusteproblemer ring 113.

Behandling og forebygging

Det er flere prøver legen din kan ta for å sjekke om du har kikhoste. Diagnose settes via klinisk historie, eventuelt en slimprøve fra nesehulen, og blodprøver.

Ved diagnose starter man antibiotika så snart som mulig. Det er spesielt viktig å prøve å begynne før hosteanfallene begynner.

Hvis man har vært syk i over tre uker er antibiotika ikke lenger nødvendig, men man kan gi annen støttende behandling hvis pasienten trenger det som oksygen, luftfukting, og væskebehandling.

Prognose

Kikhoste kan være farlig for små barn, spesielt for spedbarn fordi de kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfallene. Sykdommen kan i sjeldne tilfeller føre til hjerneskade på grunn av surstoffmangel under hosteanfallene, eventuelt også ved giftvirkninger fra bakterien. Dødsfall på grunn av kikhoste forekommer i dag svært sjelden i Norge, i følge fhi.no.

Det er viktig å bli vaksinert. Hvis man man tror man har vært utsatt for smitte, bør man umiddelbart oppsøke lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer