Kyssesyken, som man også kaller for infeksiøs mononukleose, er som oftest forårsaket av en infeksjon med viruset som heter Epstein-Barr viruset (EBV). Viruset smitter lett gjennom spytt, for eksempel ved kyssing (derav navnet kyssesyke), gjennom å drikke fra samme flaske eller glass, eller via leker som barn deler og har siklet på.
Smitte kan også skje ved blodoverføring. Viruset finner man i spytt i lang tid etter man først har fått infeksjonen, og i de fleste tilfellene skjer derfor smitten fra personer som ikke har symptomer (1,3).
Symptomer
Infeksjon med Epstein-Barr viruset gir ikke alltid symptomer. Blir man smittet som barn er det ofte at viruset kun gir milde forkjølelsessymptomer, eller at det ikke gir symptomer i det hele tatt. Hos tenåringer og unge voksne kan Epstein-Barr viruset føre til det vi kaller kyssesyke eller infeksiøs mononukleose.
Typiske symptomer på kyssesyke er feber, slapphet, sår hals, forstørrede mandler (tonsiller) med belegg, hovne lymfeknuter, og noen ganger forstørret milt og lever. For de fleste går infeksjonen over av seg selv etter noen uker. (1,2,3). Men noen vil oppleve langvarige ettervirkninger av kyssesyken.
LES MER OM SYMPTOMENE:
Hva er symptomer på kyssesyken?
Er kyssesyken vanlig, og hvor mange har hatt kyssesyken?
Over 90 % av befolkningen har antistoffer mot Epstein-Barr viruset når de er i 20-årene (1). Det betyr at de aller fleste av oss har hatt infeksjonen allerede som barn eller unge voksne, og at viruset er veldig vanlig i befolkningen.
Allikevel er det bare under halvparten av unge som faktisk utvikler symptomer, og man kaller en infeksjon med Epstein-Barr virus for kyssesyke eller infeksiøs mononukleose først når de typiske symptomene er til stede (1,2).
Hvor mange ganger kan man få kyssesyken?
Gjennomgått infeksjon gir beskyttelse livet ut mot å bli smittet av det samme viruset på nytt
De aller fleste som har kyssesyke har derfor kyssesyken bare én gang i livet. Har man hatt kyssesyke én gang, legger viruset seg i kroppen i en inaktiv eller «sovende» form.
Hos noen kan viruset likevel bli aktivt igjen flere måneder eller år etter den første infeksjonen. Dette fører sjeldent til at man får symptomer, men for dem med redusert immunforsvar, slik som for eksempel ved AIDS (acquired immunodeficiency syndrome), kan symptomer likevel oppstå (3,4).
Man kan få lignende sykdomsbilde senere i livet, men da er det andre virus enn Epstein-Barr som er årsaken.
Epstein-Barr virus er årsaken til kyssesyken eller infeksiøs mononukleose i de aller fleste tilfellene (80-90 %). I de resterende tilfellene kan mononukleose komme av andre virus, bakterier eller parasitter som for eksempel humant herpesvirus 6, cytomegalovirus, herpes simplex virus 1, toxoplasma gondii, rubella og HIV.
Hvis mononukleose har en annen årsak enn Epstein-Barr viruset, kaller man det for "mononukleose syndrom" i stedet for infeksiøs mononukleose (5).
Kilder:
- FHI.no, Mononukleose (Epstein-Barr virus)
- Helsebiblioteket, Infeksiøs mononukleose og EBV-infeksjoner
- Center for disease control and prevention, About Epstein-Barr Virus (EBV)
- Mayo Clinic, Mononucleosis: Can it recur?
- BMJ, Best Practice, Infectious mononucleosis, Aetiology
Kilder er sist hentet 10.11.20.
