Kan man få kyssesyken flere ganger?

Kyssesyken er en smittsom virussykdom som oftest rammer unge mennesker. De aller fleste av oss har antistoffer mot viruset i voksen alder etter gjennomgått infeksjon.

SYMPTOMER SOM VARER: De aller fleste blir helt friske, men symptomene kan vare lenge. Foto: Enfoca y dispara / Shutterstock / NTB
SYMPTOMER SOM VARER: De aller fleste blir helt friske, men symptomene kan vare lenge. Foto: Enfoca y dispara / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kyssesyken, som man også kaller for infeksiøs mononukleose, er som oftest forårsaket av en infeksjon med viruset som heter Epstein-Barr viruset (EBV). Viruset smitter lett gjennom spytt, for eksempel ved kyssing (derav navnet kyssesyke), gjennom å drikke fra samme flaske eller glass, eller via leker som barn deler og har siklet på.

Smitte kan også skje ved blodoverføring. Viruset finner man i spytt i lang tid etter man først har fått infeksjonen, og i de fleste tilfellene skjer derfor smitten fra personer som ikke har symptomer (1,3).

Symptomer

Infeksjon med Epstein-Barr viruset gir ikke alltid symptomer. Blir man smittet som barn er det ofte at viruset kun gir milde forkjølelsessymptomer, eller at det ikke gir symptomer i det hele tatt. Hos tenåringer og unge voksne kan Epstein-Barr viruset føre til det vi kaller kyssesyke eller infeksiøs mononukleose.

Typiske symptomer på kyssesyke er feber, slapphet, sår hals, forstørrede mandler (tonsiller) med belegg, hovne lymfeknuter, og noen ganger forstørret milt og lever. For de fleste går infeksjonen over av seg selv etter noen uker. (1,2,3). Men noen vil oppleve langvarige ettervirkninger av kyssesyken.

LES MER OM SYMPTOMENE:

Er kyssesyken vanlig, og hvor mange har hatt kyssesyken?

Over 90 % av befolkningen har antistoffer mot Epstein-Barr viruset når de er i 20-årene (1). Det betyr at de aller fleste av oss har hatt infeksjonen allerede som barn eller unge voksne, og at viruset er veldig vanlig i befolkningen.

Allikevel er det bare under halvparten av unge som faktisk utvikler symptomer, og man kaller en infeksjon med Epstein-Barr virus for kyssesyke eller infeksiøs mononukleose først når de typiske symptomene er til stede (1,2).

Hvor mange ganger kan man få kyssesyken?

Gjennomgått infeksjon gir beskyttelse livet ut mot å bli smittet av det samme viruset på nytt

De aller fleste som har kyssesyke har derfor kyssesyken bare én gang i livet. Har man hatt kyssesyke én gang, legger viruset seg i kroppen i en inaktiv eller «sovende» form.

Dette er årsaken og symptomene, og slik smitter det. Video: Lommelegen.no Vis mer

Hos noen kan viruset likevel bli aktivt igjen flere måneder eller år etter den første infeksjonen. Dette fører sjeldent til at man får symptomer, men for dem med redusert immunforsvar, slik som for eksempel ved AIDS (acquired immunodeficiency syndrome), kan symptomer likevel oppstå (3,4).

Man kan få lignende sykdomsbilde senere i livet, men da er det andre virus enn Epstein-Barr som er årsaken.

EBV-ANTISTOFFER: Ved å teste blodet for spesifikke EBV-antistoffer kan man skille mellom akutt infeksjon og tidligere gjennomgått infeksjon. Foto: Jarun Ontakrai / Shutterstock / NTB
EBV-ANTISTOFFER: Ved å teste blodet for spesifikke EBV-antistoffer kan man skille mellom akutt infeksjon og tidligere gjennomgått infeksjon. Foto: Jarun Ontakrai / Shutterstock / NTB Vis mer

Epstein-Barr virus er årsaken til kyssesyken eller infeksiøs mononukleose i de aller fleste tilfellene (80-90 %). I de resterende tilfellene kan mononukleose komme av andre virus, bakterier eller parasitter som for eksempel humant herpesvirus 6, cytomegalovirus, herpes simplex virus 1, toxoplasma gondii, rubella og HIV.

Hvis mononukleose har en annen årsak enn Epstein-Barr viruset, kaller man det for "mononukleose syndrom" i stedet for infeksiøs mononukleose (5).

Kilder:

  1. FHI.no, Mononukleose (Epstein-Barr virus)
  2. Helsebiblioteket, Infeksiøs mononukleose og EBV-infeksjoner
  3. Center for disease control and prevention, About Epstein-Barr Virus (EBV)
  4. Mayo Clinic, Mononucleosis: Can it recur?
  5. BMJ, Best Practice, Infectious mononucleosis, Aetiology

Kilder er sist hentet 10.11.20.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer