Feber heter hypertermi på det medisinske fagspråket, og er forhøyet kroppstemperatur (over 38,2 °C) som en følge av at organismens varmeproduksjon øker mer enn varmetapet, ifølge sml.no.
LES OGSÅ: Feber hos barn
Årsaker til feber
Det er vanlig å få feber når kroppen reagerer på en infeksjon. Normal temperatur er vanligvis mellom 37-37,5°C. Har man en infeksjon, vil feberen sjelden bli høyere enn 41°C. Blir feberen høyere enn dette, kan det være tegn på alvorlig sykdom.
Feber i forbindelse med akutt sykdom blir imidlertid ikke så høy at det er skadelig. Spørsmålet er heller om infeksjonen som forårsaker feberen er skadelig. – Feber er en del av kroppens forsvar mot infeksjoner, og immunforsvaret jobber bedre på høyere temperaturer, mens virus og bakterier trives dårligere, sier Heier.
Mer sjeldne årsaker til feber kan være heteslag, ved hjerneskade eller malign hypertermi.
Malign hypertermi
– Feber er ikke skadelig i seg selv. Kun ved helt spesielle tilfeller kan kropptemperaturen bli faretruende høy, såkalt malign hypertermi. Dette kan utløses av spesielle medikamenter og lignende, sier Ingvild Heier, barnelege ved Volvat medisinske senter i Oslo.
Malign hypertermi, er en alvorlig komplikasjon til generell anestesi (narkose). Malign hypertermi kjennetegnes ved at det under anestesien opptrer voldsom muskelsammentrekning (rigiditet) og svært høy feber, rask hjerterytme og acidose. Tilstanden er meget sjelden, ifølge sml.no.
Normal kroppstemperatur
Når bør man ta febernedsettende midler?
Det er vanlig å få frysetokter når temperaturen stiger, og svettetokter når temperaturen synker. Febernedsettende midler gjør at man begynner å svette.
– Man bør ta febernedsettende midler dersom man ønsker symptomlindring, og å føle seg «noe lettere», sier Brynjulf Barexstein, lommelegens allmennlege.
Ved høy feber hjelper det å få ned temperaturen, ved for eksempel å ta av klær, ha det kjølig på rommet, eventuelt legge en kjølig klut over pannen, og å drikke masse.
– Som hovedregel er ikke feber skadelig, men det kan føre til raskere dehydrering. Derfor kan det være grunn til å holde feberen nede i noen tilfeller, sier Barexstein.
Feberkramper
Hos barn kan feber utløse feberkramper. Barnet kan bli fjern, øynene ruller bakover, kroppen blir stiv og det rykker i armer og bein.
Grunnen til at slike kramper oppstår kan være fordi hjernen hos små barn er umoden, slik at de lettere kan få epileptiske anfall i forbindelse med feber. Man tror at det er den raske stigningen i kroppstemperatur som utløser krampeanfallet.
LES MER OM DETTE: Feberkramper hos barn
Når bør man oppsøke lege?
Voksne bør oppsøke lege dersom temperaturen er 40°C eller høyere, over mer enn tre dager. Andre symptomer man bør være obs på er uvanlig utslett, magesmerter, kraftig hodepine, stiv nakke, hevelse i halsen eller svekket bevissthet.
LES MER: Hjernehinnebetennelse
Dersom det er første gang barnet har et krampeanfall med feber bør man ta barnet med til lege, sykehus eller ring 113.
Når barn får feber
Når barn har feber blir de ofte slappe og medtatte, og drikker lite slik at de kan bli dehydrert. Små barn får raskt feber på rundt 39°C, selv ved milde virusinfeksjoner. Febernedsettende medisiner gjør at barna føler seg bedre.
– Febernedsettende medisiner gjør at barnet virker kvikkere, og kanskje orker å spise og drikke litt mer, slik at allmenntilstanden blir bedre. Det kan da være lettere å vurdere om den underliggende infeksjonen er alvorlig, sier Heier.
Slik måler du barnets temperatur.
Infeksjoner med feber kan ofte gi smerter i tillegg, for eksempel vond hals, noe som kan bidra til at barnet drikker mindre.
– Febernedsettende medisiner er også smertestillende, som kan gjøre at formen bedres.
Er dette feber?
Skrevet i 2017, revisjon 13.12.2021