Hva er immunforsvaret?
Immunforsvaret er kroppens forsvar mot det som den oppfatter som fremmed. Immunsystemet er komplisert og utgjøres av flere organer, og mange ulike typer immunceller og -stoffer. Immuncellene er kjent som hvite blodceller, som er å finne på mange ulike steder i kroppen - immunsystemet utgjøres heller ikke av ett enkelt organ - noen immunceller finnes nærmest overalt, mens andre mer spesialiserte celler er å finne på bestemte lokalisasjoner. I denne artikkelen prøver vi å gi en enkel oversikt over immunforsvaret og dets hovedfunksjoner. (1) (2)
Funksjon
Immunforsvaret, eller immunsystemet, er kroppens forsvar mot alt den oppfatter som fremmed. Dette inkluderer forsvar mot mikrober av ulike typer som bakterier, virus, sopp og parasitter, men også kunstige stoffer, annet fremmed vev, skadede egne celler, og til og med kreftceller. Immuncellene kan «gjenkjenne» fremmede mikrober eller stoffer ved å binde seg til de, og da starte en immunrespons dersom dette antigenet (stoffet eller molekylet som immuncellen binder seg til), ikke gjenkjennes som kroppens eget.
Immunforsvaret skal forhindre og bremse infeksjoner. Denne funksjonen kommer godt fram ved å se på personer med sviktende immunforsvar, som for eksempel ved HIV/AIDS, eller ulike medfødte immunlidelser - hos slike personer kan mikrober som hos friske personer ikke utgjør noen som helst fare, gi opphav til svært alvorlige infeksjoner.
Immunforsvaret kan også skille mellom friske og syke celler i kroppen, på bakgrunn av molekyler på overflaten av cellene. Syke celler, for eksempel kreftceller, infiserte celler eller andre skadede celler, kan så nøytraliseres av immunforsvaret som gjenkjenner disse.
Kan mat gi deg bedre immunforsvar?
Immunforsvaret kan også oppdage skader i kroppens vev, for eksempel etter at man har slått eller skjært seg, og rydde opp i denne skaden og bidra til en god tilheling. Ved infeksjoner og skader igangsettes en betennelsesreaksjon - blodforsyningen til det rammede området øker, og det strømmer til immunceller. Området blir ofte rødt, hovent og smertefullt - og feber er også en mulig immunrespons, utløst av stoffer skilt ut av immuncellene, for å bedre kunne bekjempe infeksjoner. (1) (2)
LES OGSÅ: Kosthold og immunforsvar.
Anatomi
Immunsystemet består av mange ulike immunceller, organer, og også ulike typer proteiner, som for eksempel antistoffer. Antistoffer er spesielle proteiner som kan binde seg til fremmede stoffer (antigener), og hjelper immunsystemet med å nøytralisere disse. Hvert enkelt antistoff kan kun gjenkjenne et enkelt antigen. Videre beskrives noen av de ulike organene som er av betydning for immunforsvaret.
Beinmarg
Beinmargen er en type vev som finnes inne i knokler. Cellene i immunforsvaret dannes i beinmargen, og modnes videre til sine ferdige stadier enten i beinmargen, eller på andre steder i kroppen.
LES OGSÅ: Beinmargskreft.
Blodet
Immunceller - og stoffer relatert til immunsystemet, som for eksempel antistoffer - sirkulerer hele tiden rundt i blodet, og kan aktiveres når de støter på eventuelle problemer. Når man måler nivåene av de hvite blodcellene, som er en vanlig blodprøve, så måles nivåene av de ulike typene immunceller - for mye eller for lite av en type hvite blodceller, kan si noe om et eventuelt problem i kroppen.
Visste du dette om blodet ditt?
Huden
Huden er vår ytterste barriere mot mikrober og fremmede stoffer, og er således et viktig immunologisk organ - både fysisk som en faktisk barriere, men det finnes også rikelig med immunceller i huden, og det produseres også antimikrobielle stoffer som bidrar til beskyttelse.
Slimhinner
Som huden er de ulike slimhinnene en barriere “på innsiden”, som slimhinnene som kler innsiden av nese, munn, luftveiene og fordøyelseskanalen. Slimhinnene er viktige inngangsporter for mikrober. I relasjon til slimhinnene finnes det derfor rikelig med strategisk plassert, spesialisert vev som inneholder immunceller. Et par eksempler er de velkjente mandlene i svelget, og også såkalte Peyerske plakk som finnes i tarmveggen.
Hovne mandler: Når bør man opereres?
Lymfesystemet
Lymfesystemet er et nettverk av lymfeårer, en type kar som frakter lymfevæske rundt omkring i kroppen. Lymfesystemet frakter overflødig væske, lymfe, fra vevene tilbake til blodbanen - men denne lymfen passerer også gjennom lymfeknuter og annet spesialisert lymfevev. Lymfeknuter er små bønneformede organer med store ansamlinger av immunceller, og er en viktig del av immunforsvaret - de kan nærmest sees på som kontrollposter, der immunforsvaret aktiveres ved behov. Lymfeknuter kan bli betente eller store ved ulike infeksjoner eller betennelsestilstander, som for eksempel hovne lymfeknuter på halsen ved en halsbetennelse, men lymfeknuter kan også bli store hvis kreftsykdom sprer seg dit.
Milten
Milten er et bønneformet organ som er å finne oppe til venstre i magen, like over venstre nyre. Milten filtrerer blodet - den fjerner gamle røde blodceller, og bidrar også til immunforsvaret, blant annet ved dannelse av hvite blodceller. Milten er ikke livsviktig - ved fjerning av milten kan funksjonene for det meste overtas av andre organer, men man blir likevel litt mer utsatt for visse typer infeksjoner.
Brisselen
Brisselen, også kjent som thymus, er en kjertel som finnes bak brystbeinet. Brisselen bidrar blant annet til modningen av T-cellene, en type immunceller. Brisselen er størst og mest aktiv hos barn.
(1) (2)
Vet du navnet på organet og hva det gjør?
Ulike immunceller
Immuncellene produseres i beinmargen. Det finnes flere typer av disse, med ulike måter å bekjempe infeksjoner og andre trusler. Videre nevnes ulike typer hvite blodceller:
- Makrofager: Store celler som kan “spise” bakterier, cellerester og andre partikler. Makrofagene er viktige i det medfødte immunforsvaret, som beskrives under.
- Granulocytter: Immunceller viktige for det medfødte immunforsvaret, som inneholder små korn (granuler), med flere ulike funksjoner, som bekjempelse av bakterie- og parasittinfeksjoner.
- Lymfocytter: Lymfocyttene er spesielt en viktig del av det ervervede immunsystemet, som beskrives under. B- og T-celler er to typer lymfocytter, som henholdsvis er viktige for antistoffproduksjon, og drap av for eksempel virusinfiserte celler.
- Dendrittiske celler: Disse immuncellene prosesserer fremmede stoffer (antigener), som de støter på, og hjelper andre immunceller med aktivering. Dendrittiske celler kan sees på som et bindeledd mellom det medfødte og det ervervede immunsystemet.
(1) (2)
Medfødt og ervervet immunitet
Immunsystemet kan deles inn i det medfødte og det ervervede immunforsvaret. Disse delene samarbeider tett med hverandre.
Det medfødte immunforsvaret er «førstelinjeforsvaret» mot mikrober og andre trusler i kroppen. Det medfødte immunforsvaret er lite selektivt, men reagerer raskt, i løpet av få minutter. Dette immunforsvaret og de cellene og proteinene det utgjøres av, aktiveres kort tid etter at et smittestoff har kommet inn i kroppen. Infeksjonen kan så stoppes her, eller holdes i sjakk til det mer effektive, ervervede immunsystemet får gjort sin jobb.
Blodprøven Leukocytter: Hva betyr høye og lave verdier?
Det ervervede immunforsvaret utgjøres av B- og T-cellene, samt antistoffene som B-cellene produserer. Når det ervervede immunforsvaret er aktivert og B- og T-celler er modne, en prosess som kan ta flere dager om man ikke tidligere har vært i kontakt med den samme mikroben (eller er vaksinert), vil man få en sterk og helt fokusert immunrespons mot det aktuelle smittestoffet. Etter at det ervervede immunforsvaret har vært i kontakt med et smittestoff, vil spesialiserte celler “huske” dette stoffet (antigenet), slik at man i framtiden kan reagere raskere og mer effektivt. Det at kroppen kan huske fremmede stoffer den har vært utsatt for, er også grunnen til at vaksinering virker. (1) (2)
LES OGSÅ: Reisevaksiner.
Sykdommer med nedsatt immunforsvar
Når immunforsvaret responderer på trusler og aktiveres som det skal, vil trusselen ofte kunne bekjempes før det utgjør et større problem. Dersom immunresponsen ikke kommer i gang, eller den ikke er sterk nok, vil man kunne få et problem, som for eksempel en infeksjon som klarer å spre seg videre i kroppen.
Eksempler på sykdommer der immunforsvaret er nedsatt eller mangelfullt:
- Medfødte immunsykdommer
- HIV/AIDS
- Leukemi og andre sykdommer i beinmargen
- Cellegift og bivirkninger av ulike medikamenter, som for eksempel kortikosteroider.
Sykdommer med «overaktivt» immunforsvar
På den andre siden, hvis immunsystemet aktiveres uten at det finnes en trussel, eller ikke slutter å være aktivt etter at en trussel er bekjempet, kan man få uønskede immunreaksjoner. Autoimmune sykdommer (tilstander der kroppen feilaktig angriper eget vev), og allergiske reaksjoner (når immunsystemet reagerer på noe ufarlig), er de vanligste uønskede immunresponsene.
Eksempler på autoimmune sykdommer:
Kilder
1) UpToDate, An overview of the innate immune system 2) Store Norske Leksion, Immunsystemet