Hvorfor fryser noen lettere enn andre?

Noen fryser lettere enn andre, og det er det flere årsaker til. Det er også slik at kvinner fryser lettere enn menn.

FRYSER LETT: Noen fryser lettere enn andre. I noen tilfeller, kan det være sykdom som er årsaken. FOTO:NTB Scanpix
FRYSER LETT: Noen fryser lettere enn andre. I noen tilfeller, kan det være sykdom som er årsaken. FOTO:NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

I en gruppe mennesker vil det alltid være én eller flere som fryser. Noen blir raskere kalde enn andre, og det er det flere årsaker til.

Noen fryser lettere fordi de har mer kroppsfett enn muskler, og lavere muskelmasse/kroppsoverflateindeks, hvilket betyr at de har mindre muskler per kvadratcentimeter overflate. Dette er vanligere hos kvinner, sier Nina Bryhn, lege og indremedisiner.

Det er også slik at kvinner antakeligvis er bedre til å konservere og spare på varme, ifølge Bryhn.

– Når vi blir kalde, flytter vi blod innover til organene våre, og kvinners kropper gjør dette mer effektivt enn menn; derfor blir ofte våre hender og føtter kaldere. I tillegg har kvinner ofte en høyere basal temperatur enn menn, slik at kjøligere temperaturer føles kaldere for oss, fordi vi har et høyere sett-punkt, sier hun.

LES OGSÅ: Normal kroppstemperatur

Kvinner fryser mer enn menn

– Menn har en høyere metabolisme enn kvinner, noe som skaper varme. Kvinners årer og vener i huden trekker seg bedre sammen når det er kaldt, for å konservere varme, derfor vil kvinner oftere føle seg kalde.

– En finsk studie viste at kvinner føler kulde mer enn menn, spesielt i lutealfasen i menstruasjonssyklusen. Derfor foretrekker kvinner høyere omgivelsestemperatur, sier Mariann Sandsund, seniorforsker ved avdeling helse, ved SINTEF.

KAN VÆRE SYKDOM: Om du synes at du fryser mer enn vanlig, kan det være et tegn på sykdom, ifølge Nina Bryhn, lege og indremedisiner. FOTO: Privat
KAN VÆRE SYKDOM: Om du synes at du fryser mer enn vanlig, kan det være et tegn på sykdom, ifølge Nina Bryhn, lege og indremedisiner. FOTO: Privat Vis mer

Sykdommer som kan føre til at man lettere fryser

Den vanligste sykdommen som fører til temperatursensitivitet, er stoffskifteproblemer. Andre tilstander er:

– I tillegg kan man få temperatursensitivitet ved hjertesykdommer, leversvikt og andre kreftsykdommer. Jernmangel kan gi anemi, og derfor føre til at man lettere fryser. B12-mangel kan gi nerveproblemer, som kan kjennes ut som kulde, sier Bryhn, og legger til:

– Hvis man fryser fortere enn vanlig, er det lurt å gå til lege. Følg med på symptomer fra hud eller hår, og om du går opp eller ned i vekt. Kortpustethet, blekhet og svimmelhet er også symptomer som kan tyde på at det er på tide med et legebesøk.

Vær ekstra forsiktig med små barn i kulden

De fleste klarer å regulere kroppstemperaturen bra, selv om noen har en tendens til å fryse litt lettere enn andre. Men det er spesielt viktig å være obs på nyfødte i kulden, da de har mangelfull temperaturregulering, og varmetapet er stort.

– Nyfødte har lavt stoffskifte, med liten varmeproduksjon. De mangler også evnen til selv å øke temperaturen ved for eksempel skjelving. Barnets skrik er en måte å produsere varme på, og man kan lage «kunstig feber» dersom barnet pakkes inn i for mye klær. Barnet kan også få for lav kroppstemperatur med for lite klær i kjølige omgivelser. Spebarn kan ha feber uten å være syke, og de kan være syke uten å ha feber, sier Sandsund.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer