Koronavirus

Hvor sikker er en hurtigtest?

Tatt en selvtest og lurt på om hvor sikkert svaret er? Kan du stole på resultatet av testene, eller er det risiko for falsk negativ eller falsk positiv test. Her får du svar.

POSITIV TEST: Hvis du får et slikt resultat bør du bestille en PCR-test. Foto: Erik Johansen / NTB
POSITIV TEST: Hvis du får et slikt resultat bør du bestille en PCR-test. Foto: Erik Johansen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Testing for korona (SARS-CoV-2) er et verktøy for å oppdage smitte, og et tiltak for å forebygge spredning av koronavirus i samfunnet. En hurtigtest er også nyttig for den enkelte når man raskt ønsker svar på hvorvidt man er smittet eller ikke. Men hvor nøyaktig er egentlig disse testene? Kan man stole på et negativt eller positivt svar?

Hva er forskjell på hurtigtest og PCR-test?

En hurtigtest, også kalt selvtest eller antigentest, vil gi deg svar i løpet av få minutter. En hurtigtest kan deles ut i skole og brukes i helsevesenet, men kan også kjøpes på apoteket eller dagligvarehandel. Man kan utføre testen selv.

En PCR-test tas av helsepersonell og sendes til et laboratorium for analyse. Du må vente opp til flere dager før du får resultatet. En PCR-test kan oppdage kan oppdage ørsmå mengder virus i motsetning til hurtigtestene, som krever større virusmengder for å kunne påvise viruset.

Hvor sikker er en hurtigtest?

– De selvtestene som kjøpes inn av Helsedirektoratet er de samme antigen- hurtigtestene som brukes på kommunale teststasjoner. De er godt egnet til å fange opp smitteførende personer i den mest smittsomme fasen, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Lommelegen.

– Testene har vist seg å fungere godt også ved smitte av omikronvarianten, og flere tester med tilsvarende teknologi selges på apotek, ifølge Nakstad.

Koronavaksinene påvirker ikke testresultatet på noen måte.

ESPEN ROSTRUP NAKSTAD: Assisterende helsedirektør. Foto: Gorm Kallestad / NTB
ESPEN ROSTRUP NAKSTAD: Assisterende helsedirektør. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Nøyaktig hvor treffsikker en hurtigtest er, kan være litt utfordrende å definere, forteller Magne Jebe Rekvig, seniorrådgiver i Helsedirektoratet til Lommelegen, fordi det kommer an på hvor og hvem man måler dette på, hvilke tester det gjelder og hva man sammenligner med.

Han forteller at hvis man sammenligner hurtigtester med PCR-tester varierer sensitiviteten for å oppdage koronavirus mellom 50-100%.

– En PCR-test er heller ikke 100 % sensitiv, men «gullstandarden» man måler andre metoder mot, understreker Jebe Rekvig.

Falsk negativ

Hurtigtester er generelt mer pålitelige hvis man har symptomer enn hvis man er symptomfri, men de er dårligere til å påvise smitte enn PCR-tester. Det betyr at man kan være smittet selv om man får et negativt resultat, ifølge Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser Noklus.

En falsk negativ test trenger ikke få noen konsekvens. Hvis du har så lite virusmengder i kroppen at det ikke vises på hurtigtesten, vil uansett sannsynligheten for at du smitter andre der og da være liten. Men virusmengden kan stige og man kan bli smitteførende senere. Derfor er det viktig å huske på at et testresultat er en "ferskvare" som gir et øyeblikksbilde. En ny test etter 1-2 dager kan derfor være aktuelt om man mistenker at man kan være smittet.

Positiv hurtigtest? Følg opp med PCR-test

Hvis man får et positivt resultat, er det svært stor sannsynlighet for at man er smittet, ifølge Noklus.

Falsk positiv test er sjeldent, men det kan være tre årsaker til dette.

– Ved luftveissymptomer som kan være covid-19 anbefales man å teste seg hjemme med selvtest. Dersom denne er positiv bør man ta en bekreftende prøve ved en kommunal teststasjon, slik at den registreres.

Slik sjekker du at testen er godkjent

– Hvordan kan man sjekke at testen har god kvalitet og sikkerhet?

– Testene er CE-merket, og de av dem som har god dokumentasjon fra studier på pasienter er anbefalt av Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. De fleste testene som er tilgjengelige i Norge er vurdert av NOKLUS, forteller Nakstad.

Testene som er anbefalt – og ikke

Nokus har sjekket flere hurtigtester på markedet. De har basert anbefaling på at det finnes god nok dokumentasjon som bekrefter at testen er pålitelig.

Navn på test (Produsent) Vurdering av noklus
Panbio COVID-19 Ag Rapid Test Device (Abbott)Anbefales
SARS-CoV-2 Rapid Antigen Test/SARS-CoV-2 Rapid Antigen Self Test (Roche/SD biosensor)Anbefales
Standard Q COVID-19 Ag test (SD biosensor)Anbefales
Clinitest Rapid Antigen Test (Siemens)Anbefales
NADAL COVID-19 Antigen Hurtigtest (Nal von Minden)Anbefales
Flowflex SARS-CoV-2 Antigen Rapid Test (ACON Biotech Co., Ltd.)Anbefales
Biosynex COVID-19 Ag BSS (Biosynex Swiss S.A.)Anbefales
Healgen Hurtig COVID-19 Antigen Selvtest (Healgen Scientific LLC.)Anbefales
SARS-CoV-2 Antigen Rapid Test Kit (Beijing Lepu Medical Technology Co., Ltd.)Anbefales ikke*

*Basert på høy risiko for falske positive funn. Kilde: NOKLUS

Noklus fant også flere tester som man var usikker på om man kunne anbefale eller ikke på grunn av at de ikke kunne oppdrive nok dokumentasjon.

-

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer