Hvor ofte blir småbarn forkjøla?

- Foreldre kan oppleve at barna nesten er syke hele tiden i perioder, sier barnelege. Enkelte barn er mer utsatt.

FORKJØLA: Illustrasjonsfoto: Shutterstock/ NTB Scanpix
FORKJØLA: Illustrasjonsfoto: Shutterstock/ NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

- Det er vanlig at barn har mange infeksjoner, spesielt de første leveårene. Mellom fire og åtte luftveisinfeksjoner i året er ganske vanlig. Mange foreldre kan derfor oppleve at barna i perioder nesten er syke hele tiden, for eksempel med forkjølelser, sier Øystein Riise, barnelege ved Folkehelseinstituttet.

Ifølge helsebiblioteket blir barn oftere syke enn voksne. Mens voksne har i gjennomsnitt tre forkjølelser i året, har barn fem.

BARNELEGE: - 
De yngste barna er spesielt sårbare for alvorlig forløp. De har et umodent immunforsvar, sier Øystein Riise. Foto: Privat.
BARNELEGE: - De yngste barna er spesielt sårbare for alvorlig forløp. De har et umodent immunforsvar, sier Øystein Riise. Foto: Privat. Vis mer

UptoDate skriver at noen spedbarn og småbarn som blir holdt borte fra fremmede bare har èn til to luftveisinfeksjoner i året. Andre kan ha mellom ti og tolv, spesielt om de har eldre søsken, eller går i barnehagen. Passiv røyking øker sjansen for øvre luftveisinfeksjoner.

Luftveisinfeksjon som skyldes virus gir vanligvis symptomer i åtte dager. Symptomer over to uker kan også være normalt. Det betyr at et helt vanlig barn med ti infeksjoner virale infeksjoner i året kan ha symptomer i nesten et halvt år.

Risikofaktorer

En studie fra tidsskriftet Pediatrics, finner at barn i gjennomsnitt fikk fjorten infeksjoner i løpet av de første tre leveårene. 71 prosent av disse var luftveisinfeksjoner. Det var store variasjoner i resultatene.

De fant at mange barn på liten plass hadde en signifikant med moderat påvirkning på antall øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelse, øre og halsbetennelse. Når det gjelder lungebetennelse og bronkitt, var dette assosiert med røyking under svangerskapet, keisersnitt, eldre søsken og tidlig barnehagestart.

Forfatterne understreker at disse risikofaktorene bare forklarte en liten del av variasjonene, som tyder på at det er andre egenskaper hos barnet som har størst betydning.

Barn i barnehage

Barnelegen forteller at flere studier viser at barn i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn.

- Tett kontakt bidrar til smittespredning. Til en viss grad er smittespredning vanskelig å unngå, men vi vil minne om generelle hygieneregler og viktigheten av håndvask, sier han.

Fhi bekrefter dette på egne nettsider. De skriver at forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlige hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage.

Fhi forklarer at smittespredning i barnehager skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte. På grunn av barns generelle atferd, mener de en viss smittespredning ikke vil være til å unngå.

Forebygging

For å forebygge infeksjoner hos barna, anbefaler Fhi gode generelle hygiene rutiner. De innebærer blant å alltid bruke varmt vann og såpe ved håndvask, vaskhendene godt etter toalettbesøk eller bleieskift og når barna kommer inn fra opphold ute.

De skriver at å holde syke barn hjemme fra barnehagen har en begrenset effekt på smittespredningen. Det kan skyldes at noen infeksjoner har få eller ingen symptomer, eller at infeksjonen er smittsom før barnet blir sykt. SLikevel anbefales det å holde barn hjemme i flere tilfeller for å hindre smittespredning.

Når kontakte lege?

Barnelegen anbefaler foreldre å følge nøye med, og ha lav terskel for å kontakte helsevesenet dersom de er bekymret.

Dette gjelder blant annet for spedbarn under tre måneder med feber, og barn med én eller flere av følgende symptomer:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer