Hvor farlig er egentlig apekopper?

Blir det en ny pandemi, eller vil smitten begrense seg selv? Det vi vet så langt, gir ikke grunn til stor bekymring for folk flest.

BLEMMER I HÅNDFLATENE: Apekopper gir væskefylte blemmer på kroppen, som sprekker og blir til sår. Ganske likt vannkopper. Foto: Brian W.J. Mahy / CDC / REUTERS.
BLEMMER I HÅNDFLATENE: Apekopper gir væskefylte blemmer på kroppen, som sprekker og blir til sår. Ganske likt vannkopper. Foto: Brian W.J. Mahy / CDC / REUTERS. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

FHI rapporterte om utbrudd med spredning av apekopper i Europa i går, men hvor bekymret bør vi egentlig være? Er det snakk om en ny pandemi eller vil smitten begrense seg selv?

Relativt få tilfeller

Apekopper er definert som en endemisk infeksjon – altså at den er registrert i visse områder av verden, uten videre spredning. Når en endemisk infeksjon begynner å flytte på seg til andre områder av verden er det grunn til å følge med!

Helsemyndigheter i Europa og Norge overvåker smittsomme sykdommer, og følger nøye med på slike oppbluss som vi nå har i Europa.

Men det er viktig å understreke at det foreløpig totalt sett er et ganske lite antall mennesker som har blitt smittet i Europa, og det gir ingen grunn til å tro at vi står ovenfor en ny pandemi, med mindre man finner ut at apekopper har mutert til et mer farlig virus med andre egenskaper enn det vi kjenner i dag.

  • Storbritannia: Totalt 9 bekreftede tilfeller
  • Portugal: 5 bekreftede tilfeller. Ytterligere 20 mistenkte tilfeller
  • Spania: 8 mistenkte tilfeller (1)

Samtidig er det mange nok til at Folkehelseinstituttet i Norge følger situasjonen nøye og varsler helsepersonell og innbyggerne på sine nettsider.

Gi mild sykdom

Det som kan dempe bekymringen er at de fleste som blir smittet med apekopper får en mild sykdom som ikke gir varige mén.

De første symptomene man får er feber, hodepine, muskelsmerter og hoven og vond hals. Utslettet kommer 1 og 5 dager etter man får de første symptomene, begynner ofte i ansiktet, og sprer seg deretter til andre deler av kroppen. Utslettet ligner på vannkopper med væskeholdige blemmer, som deretter blir til sår.

Selv om sykdommen kan betegnes som mild, gjør den deg likevel såpass syk at du holder deg hjemme. Dette i seg selv vil redusere smittespredning.

VIRUS I MIKROSKOP: Apekopper er en infeksjon av orthopoxvirus. Kjennetegnet er den ovale formen. Foto: Reuters / Cynthia S. Goldsmith, Russell
VIRUS I MIKROSKOP: Apekopper er en infeksjon av orthopoxvirus. Kjennetegnet er den ovale formen. Foto: Reuters / Cynthia S. Goldsmith, Russell Vis mer

I samme «familie» som kopper

Det som er litt mer bekymringsfullt, er at apekopper er i samme virusfamilie som kopper, som tidligere har vært en av historiens mest fryktede sykdommer, med høy dødelighet. 20–30 prosent av de som fikk sykdommen døde. (5)

Men selv om et virus er beslektet med et annet virus, er ikke det nødvendigvis en fellesnevner for hvor alvorlig sykdommen kan bli. Likevel bør man følge nøye med på om viruset muterer: Det vil si forandrer seg og får nye egenskaper som kan påvirke sykdommens alvorlighet og smittsomhet.

Har endret smittemåte?

Sykdommen er kjent for å smitte fra gnagere til mennesker. Dette har vært et problem i noen afrikanske land og områder, og smitteveien har da som regel vært at et menneske har blitt smittet av et dyr, men det har også vært tilfeller med smitte mellom mennesker i disse områdene.

Når det tidligere har blitt rapportert tilfeller med apekopper i Europa og på det amerikanske kontinent, har det vært mennesker som nylig har vært på reise i Afrika eller som har vært i kontakt med importerte dyr fra Afrika som har blitt syke. (2)

Men i det pågående utbruddet, tror man altså at det er smitte mellom mennesker. Sykdommen kan smitte via hudkontakt med utslett og/eller dråper, men primært med tett kontakt. (1)

De tilfellene man ser i Europa nå, har i hovedsak smittespredning er i dette blitt satt i sammenheng med seksuell aktivitet, hovedsakelig blant menn som har sex med menn (MSM).

Når en sykdom forandrer måten mennesker vanligvis blir smittet på, og sprer seg ut over det området sykdommen pleier å oppstå, er det så absolutt grunn til bekymring og dette må kartlegges mer.

Men det betyr ikke at det er noen stor smittefare i Norge og andre Europeiske land nå.

Sjeldent med dødsfall

De fleste som blir smittet med apekopper blir friske av seg selv i løpet av 2 til 4 uker. Det er sjeldent man ser alvorlig sykdom eller at apekopper fører til dødsfall. (3)

Oppsummert:

  • Relativt få tilfeller i Europa totalt kartlagt
  • Smitte er foreløpig kun i visse miljøer. De som har blitt smittet har hatt tett kontakt (seksuell aktivitet) med andre som er smittet. Det er i hovedsak menn som har hatt sex med menn.
  • Gir mild sykdom
  • Sykdommen blir sjeldent alvorlig eller ender med dødsfall
  • Sykdommen er i samme familie som det kjente kopperviruset
  • Utbruddet kan tyde på at smittemåten er under endring

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer