Hvem får long covid?

Noen grupper er mer utsatt, viser studie fra FHI. Kjønn og alder har betydning, men også hvordan sykdommen var i begynnelsen.

KJØNN OG ALDER: Har betydning, sammen med alvorlighet av sykdommen. Foto: omibomotu og Art_OLD / Shutterstock / NTB
KJØNN OG ALDER: Har betydning, sammen med alvorlighet av sykdommen. Foto: omibomotu og Art_OLD / Shutterstock / NTB Vis mer
Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er long covid?

De aller fleste som gjennomgår covid-19 blir helt friske etter kort tid, men noen får langvarige plager.

Long covid, langvarig covid eller post covid-19 syndrom er eksempler på navn som brukes på tilstanden. Folkehelseinstituttet bruker begrepet «senfølger etter covid-19» og lener seg på Verdens helseorganisasjon sin definisjon for post COVID-19 condition.

Hvor lenge?

– Personer som har hatt bekreftet eller sannsynlig koronainfeksjon (SARS-CoV-2), og som har hatt symptomer i minst 2 måneder, og det har gått 3 måneder siden de ble syke med korona, har per definisjon senfølger etter covid-19, forteller Signe Flottorp, forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, til Lommelegen.

Det er ikke bare covid-19 som kan gi langvarige symptomer. Senplager er også kjent fra en rekke andre infeksjonssykdommer, ifølge FHI.

Folkehelseinstituttet publiserte en litteraturstudie i januar 2022 om long covid (2) som gir mer kunnskap om hvem som er mest utsatt og hvilke symptomer long covid ofte gir:

Kvinner mer utsatt

Kvinner er mer utsatt for langvarige symptomer enn menn. Dette ser ut til å være uavhengig av om man har vært innlagt eller ikke på sykehus.

Sjeldent barn

Barn er mindre berørt av senfølger etter covid-19 enn voksne, ifølge litteraturstudien.

Alvorlig syke mest utsatt

Jo mer alvorlig covid-19 sykdom, jo hyppigere og flere symptomer fikk personene 6–12 måneder etterpå. Men også mennesker som har hatt et mildt forløp med koronavirus kan bli rammet av long covid.

Jo flere symptomer man hadde på diagnosetidspunktet, økte risikoen for langvarige symptomer. De som hadde andre sykdommer samtidig hadde også større risiko for å oppleve long covid.

LES OGSÅ: Vondt i lungene etter korona

Senfølger etter intensivbehandling

De som har blitt behandlet for alvorlig lungesvikt på intensivavdeling, kan slite med langvarig funksjonsnedsettelse etter utskrivelse fra sykehuset. Dette gjelder uavhengig om det er covid-19 eller en helt annen infeksjon som rammer lungene.

Fra før vet man at personer som legges inn på intensivavdeling etter alvorlig lungesvikt, uavhengig av om de har underliggende sykdom eller ikke, kan rapportere langvarige funksjonsnedsettelser som nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon etter utskriving. (2)

Respiratorbehandling, uavhengig årsak, gir ofte ettervirkninger og mange kan slite med lungefunksjon i lang tid etterpå, og ha andre problemer som for eksempel nevrologiske skader.

Behandling

Hvis du sliter med senfølger etter covid-19 kan din fastlege hjelpe deg behandling og eventuelt henvisetil rehabiliteringstilbud. Det finnes stadig flere tilbud til pasienter med senfølger av korona, noen kommuner har også egne opptreningstilbud, for eksempel via frisklivssentralen.

Informasjonstelefonen for Rehabilitering er en landsdekkende telefontjeneste som gir informasjon om rehabiliterings- og habiliteringstjenester. Ring 800 300 61

Kilder:

1) FHI.no: Senfølger etter covid-19, oppdatert 28.01 2) FHI.no, publikasjon, senfølger etter covid-19 3) NHS.uk: Long term effects of coronavirus long covid 4) WHO: post COVID-19 condition 5) CDC.gov coronavirus long term effects

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer