Hva er symptomer på kyssesyken?

Kyssesyken er en vanlig tilstand, særlig hos tenåringer og unge voksne.

TEGN PÅ KYSSESYKEN: Dette er årsaken og symptomene, og slik smitter det. VIDEO: Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kyssesyken, også kalt mononukleose, er en smittsom infeksjon forårsaket av et virus som heter Epstein-Barr viruset. Smitte skjer via kontaktsmitte, for eksempel ved utveksling av spytt ved å dele drikkeflaske, glass eller ved kyssing.

Tilstanden kan ramme i alle aldre, men de fleste gjennomgår tilstanden i barne- og ungdomsårene. Når man har hatt kyssesyken en gang så får man immunitet mot sykdommen for resten av livet, det vil si at man ikke kan bli syk på nytt. (1, 2, 3)

Du kan lese mer om kyssesyken i denne artikkelen.

Symptomer på kyssesyken

Symptomene på kyssesyken kan variere med alder, ulike aldersgrupper får ofte litt forskjellige symptomer. Barn som får kyssesyken har ofte lite symptomer, mens smitte hos ungdommer ofte medfører mye symptomer. Symptomer på kyssesyke kan være:

  • Feber.
  • Slapphet og redusert allmenntilstand.
  • Hevelse i øyelokkene.
  • Halsbetennelse og betennelse i mandlene: Halsbetennelse og/eller betennelse i mandlene kommer som regel etter man har fått feber, hevelse i øyelokkene og slapphet.
  • Utslett: Utslett kommer som regel etter man har fått de første symptomene som er feber, hevelse i øyelokkene og slapphet.
  • Hovne lymfeknuter: Lymfeknutene i kroppen kan bli hovne ved kyssesyke, særlig lymfeknutene på halsen kan bli forstørret, men også lymfeknuter andre plasser kan bli store.
  • Forstørret milt: Rundt halvparten av de med kyssesyke får forbigående forstørret milt.
  • Leverbetennelse: Ved kyssesyke er det ikke uvanlig at leveren blir påvirket i form av en forbigående leverbetennelse. Dette vil kunne gi utslag på leverprøvene som blir forbigående forhøyet. De aller fleste får ingen ytterligere plager fra leveren utover dette, men sjeldne ganger kan det oppstå gulsott. (1, 2, 3, 4)
KYSSESYKEN: Vanlige symptomer på kyssesyken. Foto: Designua / NTB. Oversatt av lommelegen.
KYSSESYKEN: Vanlige symptomer på kyssesyken. Foto: Designua / NTB. Oversatt av lommelegen. Vis mer

Hvordan finner man ut om man har kyssesyken?

Ved spørsmål om kyssesyken vil legen undersøke om man har tegn eller symptomer på tilstanden. I tillegg kan legen ta en hurtigtest for å påvise om man har mononukleose. Hurtigtesten gjøres som en blodprøve og man får svar etter noen minutter. Hvis man tester seg tidlig i forløpet kan testen være falsk negativ – altså at testen er negativ selv om man har tilstanden. I tillegg til hurtigtest kan legen sende inn blodprøve til et laboratorium for en mer pålitelig test, men som regel er ikke dette nødvendig. (1, 2, 3)

LES MER OM: Derfor blir du slått ut etter sykdom

Forløp og varighet

For de fleste varer symptomene opptil noen uker. Enkelte kan oppleve at slappheten vedvarer i flere måneder etter infeksjonen. (1, 2, 3)

Les mer om dette:

Komplikasjoner

Rundt 5 % opplever komplikasjoner i forbindelse med kyssesyken, særlig pasienter med nedsatt immunforsvar er utsatte for alvorlig infeksjon med Epstein-Barr viruset. Noen av komplikasjonene som kan oppstå i forbindelse med kyssesyken er:

Kilder

1) Helsenorge, Kyssesyken (mononukleose) 2) Folkehelseinstituttet, Mononukleose (Epstein-Barr virus) – veileder for helsepersonell 3) Norsk legemiddelhåndbok, Mononukleose 4) Legevakthåndboken, Mononukleose

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer