Hva er legionella og hvilke symptomer gir det?

Bakterien kan gi to ulike sykdommer. Den ene rammer lungene og er svært alvorlig.

KAN ANGRIPE LUNGENE: Leginellabakterien kan pustes inn og ned i lungene fra bittesmå vanndråper. Illustrasjon: Axel_Kock / Shutterstock / NTB
KAN ANGRIPE LUNGENE: Leginellabakterien kan pustes inn og ned i lungene fra bittesmå vanndråper. Illustrasjon: Axel_Kock / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Legionella er en bakterie som finnes over alt i naturen, og er sjeldent problematisk for mennesker, med et viktig unntak. Bakterien kan formere seg i tekniske rørsystem der det finnes lunkent vann. Hvis man puster inn vanndråper med denne bakterien, kan man få en infeksjon.

Bakterien kan overleve temperaturer mellom 0–50 grader. (3)

Sjelden, men det kan forekomme utbrudd

Heldigvis er infeksjonen sjelden, det er om lag bare 40 som smittes årlig i Norge. Noen år har det vært noen større utbrudd i Norge. (1)

Denne uken har et sykehus i Molde meldt om funn av legionella i vannsystemet til sykehuset, men det er ikke meldt om noen smittede ennå, ifølge Aura Avis.

Hvordan bli smittet av legionella?

Hvis legionella begynner å formere seg i rørsystem, kan bakterien overføres ved å puste inn små vanndråper fra disse anleggene. Det kan for eksempel være fra lufteanlegg, kjøleanlegg, dusjanlegg, boblebad eller fontener.

I Sverige har man også avdekket smittetilfeller der bakterien har smittet mennesker via jord ved hagearbeid. (3)

Du kan i teorien bli smittet både hjemme, på hotell, på jobben dine eller på offentlige steder. Legionella kan ikke smitte mellom mennesker.

Hva er symptomene?

Hvis du blir smittet kalles sykdommen legionellose. Bakterien kan forårsake to sykdommer; legionærsykdom og pontiacfeber. (1)

Legionærsykdom

Dette er en form for lungebetennelse som ikke er lett å skille fra andre typer lungebetennelser. Det kan gi symptomer som:

  • Hodepine
  • Vondt i muskler
  • Feber
  • Slapphet
  • Tørrhoste
  • Kortpustet

Det kan også ha andre symptomer som diaré, kvalme og forvirring. Symptomene starter 2–14 dager etter du har blitt eksponert for bakterien, men det kan også gå lengre tid. (2)

OBS: Oppsøk lege ved symptomer på lungebetennelse. Legionærsykdom kan være dødelig, spesielt hos eldre og immunsvekkede. (4)

Pontiacfeber

Pontiacfeber en sykdom som minner om mild influensa med feber, hodepine og muskelsmerter.

Symptomene kan starte fra et par timer til tre dager etter du ble eksponert for bakterien. Pontiacfeber skiller seg fra legionærfeber ved at man ikke har lungebetennelse. (2)

Du blir frisk av sykdommen av deg selv, og du trenger ikke antibiotika.

Hvem er utsatt?

Alle kan bli smittet, men friske mennesker med et friskt immunsystem blir sjeldent smittet, det trengs da en større smittedose. (1)

De mest utsatte er eldre mennesker, røykere, alkoholikere, de med kronisk lungesykdom, redusert immunforsvar eller andre alvorlige underliggende sykdommer. (2)

Behandling

Legionærsykdom kan påvises ved en urinprøve. Sykdommen behandles med antibiotika.

Pontiacfeber går over av seg selv uten behandling, i de fleste tilfeller.

Forebygging hjemme

Hjemme i din bolig er dusjen og eventuelt boblebad størst risiko. (1)

Den enkelte husholdning kan forebygge formering av legionella-bakterier ved å sørge for at temperaturen i varmtvannsledningene holder seg over 60 grader, og at temperaturen i berederen holder 70 grader. Dersom man i tillegg spyler igjennom dusjen med 70 graders vann i 5 minutter 4 ganger i året, og lar bare varmt vann renne igjennom regelmessig, er man godt sikret mot legionellasmitte, ifølge FHI. (4)

Kilder

1) FHI.no: Om legionellabakterier og legionellose Publisert 08.04.2020
2) CDC.gov: Legionella (Legionnaires' Disease and Pontiac Fever) Page last reviewed: March 25, 2021 3) Folkhälsomyndigheten: Legionella Uppdaterat: 2022-03-18 4) FHI: Legionellaveilederen 5)
Lommelegen: Hva er legionella?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer