Hva er immunsvikt?

Immunsvikt er en alvorlig tilstand som medfører at immunforsvaret vårt ikke fungerer slik det skal. Den deles opp i to former.

FORSVAR MOT INFEKSJONER: Immunsystemet vårt er svært viktig i forsvaret mot infeksjoner. Foto: Michal Bednarek / Shutterstock / NTB
FORSVAR MOT INFEKSJONER: Immunsystemet vårt er svært viktig i forsvaret mot infeksjoner. Foto: Michal Bednarek / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Immunsystemet og immunsvikt

Immunsvikt, også kalt immundefekt, oppstår når immunforsvaret ikke fungerer slik det skal på grunn av en sykdom eller en tilstand. Immunforsvaret vårt er veldig viktig for oss da det blant annet fungerer som et forsvar mot infeksjoner.

Ved immunsvikt er kroppens forsvar redusert og man blir mer mottakelig for infeksjoner, og man kan også ha økt tendens til å få autoimmune sykdommer.

Det er mange årsaker til immunsvikt. Man kan grovt dele årsakene inn i primære og sekundære immunsvikt. (1, 2)

Primær og sekundær immunsvikt

Sekundær immunsvikt er langt vanligere enn primær immunsvikt. Sekundær immunsvikt er tilstander som man erverver i løpet av livet, man er altså ikke født med tilstanden.

Primær immunsvikt er genetiske tilstander, det er altså noe man er født med, og det finnes mange ulike typer. Men primær immunsvikt trenger ikke å gi symptomer fra fødselen av. Avhengig av blant annet type primær immunsvikt og alvorlighetsgrad kan tilstanden oppdages både i spedbarnsalder, barnealder eller som voksen. Man kan altså ha en primær immunsvikt som først kommer til syne når man blir voksen. Primær immunsvikt er langt sjeldnere enn sekundær. Det finnes over 300 ulike primære immunsviktsykdommer. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Autoimmune sykdommer: Kroppen angriper!

INFEKSJONER: Ved immunsvikt blir man blant annet mer mottakelig for infeksjoner. Foto: fizkes / NTB
INFEKSJONER: Ved immunsvikt blir man blant annet mer mottakelig for infeksjoner. Foto: fizkes / NTB Vis mer

Sekundær immunsvikt

Sekundær immunsvikt er altså vanligere enn primær immunsvikt. Ved sekundær immunsvikt pådrar man seg i løpet av livet en sykdom eller tilstand som gir en svikt i immunsystemet. Det er mange ulike årsaker til sekundær immunsvikt, men noen av årsakene er:

  • Kreftbehandling: Flere typer kreftmedisiner påvirker og demper immunsystemet og kan gi immunsvikt.
  • Stråling: Stråling kan gi immunsvikt. Dette gjelder både stråling som gis i forbindelse med kreftbehandling, men også annen kraftig ioniserende stråling. Eksempler på kraftig ioniserende stråling som kan gi immunsvikt er stråling i forbindelse med atomulykker.
  • Transplantasjon: De som får organtransplantasjon må ta medisiner slik at immunsystemet ikke angriper det transplanterte organet. Da gir man medisiner som demper immunforsvaret, men dette medfører også at immunforsvaret blir mottakelig for infeksjoner.
  • Hiv og AIDS.
  • Kreft slik som blant annet blodkreft og lymfekreft.
  • Alvorlig underernæring: Alvorlig underernæring endrer immunresponsen i kroppen og gjør at man er mottakelig for infeksjoner. Heldigvis er dette ikke et utbredt problem i Norge, men det er dessverre det i mange andre land i verden.
  • Andre sykdommer: En rekke sykdommer som kan medføre tilbakevendende infeksjoner kan klassifiseres som sekundær immunsvikt eller immundefekt. Dette gjelder blant annet diabetes mellitus.
  • Skader: Skader, også kalt traumer, kan gi immunsvikt, særlig hvis de er alvorlige. Eksempler på dette er alvorlige brannskader.
  • Andre medisiner: I tillegg til kreftmedisiner og medisiner som gis ved organtransplantasjon finnes det andre medisiner som også vil kunne påvirke og dempe immunsystemet. (1, 4)

Symptomer på immunsvikt

Symptomene ved immunsvikt vil variere etter hva som er årsaken til immunsvikten. Men noen av symptomene som kan oppstå er:

  • Tilbakevendende infeksjoner. Infeksjonene varer også lengre og er ofte mer alvorlige.
  • Infeksjoner forårsaket av bakterier eller virus som hos en immunfrisk person ikke ville gitt infeksjon. Dette kalles opportunistisk infeksjon.
  • Sjeldne og atypiske infeksjoner.
  • Autoimmune sykdommer.
  • Blodsykdommer og tilstander.
  • Ved primær immunsvikt hos barn og tenåringer kan det oppstå redusert vekst og utvikling. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Kosthold og immunforsvar

Kilder

1) British society for immunology, Immunodeficiency 2) Mayo Clinic, Primary immunodeficiency 3) Helsebiblioteket, Primær immunsvikt 4) Chinen, J., & Shearer, W. T. (2010). Secondary immunodeficiencies, including hiv infection. The Journal of allergy and clinical immunology, 125 (2 Suppl 2), S195 – S203. https://doi.org/10.1016/j.jaci.2009.08.040

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer