Hva er forskjellen på infeksjon, betennelse og inflammasjon?

I tidligere tider var det infeksjonene som gjorde folk syke. I vår del av verden er det de kroniske betennelsene og inflammasjonssykdommene som preger folkehelsen, særlig hos kvinner.

BETENNELSE behøver ikke alltid være akutt og kraftig. Her ser du en mann som har utviklet en diskret rød ring i huden etter flåttbitt. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB
BETENNELSE behøver ikke alltid være akutt og kraftig. Her ser du en mann som har utviklet en diskret rød ring i huden etter flåttbitt. Foto: Dermatology11 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Hva er infeksjon?

Hvis antall mikroorganismer øker, gir skade på slimhinner og hud, eller invaderer dypereliggende vev kalles det infeksjon. Infeksjoner kan forårsakes av bakterier, virus, sopp og parasitter. (3)

Hva er betennelse?

De klasisiske fem symptomene på betennelse er rødhet, hevelse, smerte, varme og nedsatt funksjon. Typisk er en verkefinger der fingeren er vond, rød, hoven og vond å bøye, eller en tennisalbue som gjør armen vond å bruke.

Det er heldigvis slik at en infeksjon, for eksempel i huden, med bakterier kan gi noe betennelse. Dette er kroppens måte å øke tilførsel av røde og hvite blodlegemer til bestemmelsesstedet for å bekjempe bakteriene. Men noen ganger er det nødvendig med antibiotika for at betennelsen ikke skal bli for kraftig, eller at infeksjonen skal spre seg, for eksempel til blodet og gi blodforgiftning. Alt betent vev trenger ro slik at reparasjonen av vevet går smertefritt, bokstavelig talt.

Betennelse uten infeksjon

Hva er det som skjer i kroppen når det settes i gang betennelser uten infeksjon? Det er ganske forståelig at overdreven og feil bruk av armen over noen timer fører til at senefibre ryker og gir senebetennelse. Vanskeligere er det å forstå at en frisk og arbeidsfør voksen kvinne plutselig utvikler invalidiserende leddgikt, som er en av våre vanligste revmatiske sykdommer.

Tilsvarende er det med psoriasis, som er en folkesykdom å regne. Her er det snakk om kroniske betennelser som settes i gang uten at vi vet hvorfor. Autoimmunitet er en samlebetegnelse for slike betennelser, det vil si at betennelsene løper av seg selv, eller at immunforsvaret angriper egen kropp. Slike betennelser er oftest uten feber.

Hva er inflammasjon?

Uttrykket inflammasjon er ensbetydende med betennelse, men brukes gjerne om slike kroniske betennelsestilstander. Fra å være et begrep celleforskerne benyttet på sine laboratorier har uttrykket nådd allmennheten. Et eksempel er uttrykket antiinflammatorisk diett, som, ofte ukritisk dessverre, blir hevdet å dempe betennelser i kroppen.

Autoimmune sykdommer

Noen andre eksempler på autoimmune sykdommer:

  • Ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom er autoimmune betennelser i tykk-og tynntarm, som kan gi smerter i magen og blod i avføringen.
  • Glomerulonefritt er autoimmunbetennelse i den delen av nyrene som filtrerer blodet.
  • Type 1 Diabetes er også en autoimmun sykdom der kroppen skader de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Her er imidlertid ikke betennelsen akutt og smertefull, men mer en snikende og langsom prosess på cellenivå.
  • Vitiligo er også en snikende autoimmunsykdom der pigmentcellene sakte men sikkert mister sin funksjon og går til grunne

Selv om vi ikke vet årsaken til de fleste av disse betennelsene, så kjenner vi ofte til forhold som øker sårbarheten for å få slik sykdom. Det kan være arvelige forhold (1), andre sykdommer, påvirkninger av stoffer i miljøet eller psykiske forhold som stress.

Behandling av autoimmun betennelse

Mens behandling av infeksjoner skjer med antibiotika, blir behandlingen av autoimmune betennelser å hemme immunforsvaret. Mest kjent er kortison. Ved langtidsbruk har kortison dessverre uheldige bivirkninger, og det er derfor gledelig at det de siste årene har skjedd en rivende utvikling av såkalte biologiske legemidler (2). Sterkt forenklet kan vi si at mens kortison skrur ned immunapparatet, så endrer biologisk medisin måten immuncellene snakker sammen på.

Kilder:

1)Tidsskriftet.no: Hvorfor er autoimmine sykdommer hyppigere hos kvinner?

2) Tidssktiftet.no: Biologiske legemidler

3) Store Medisinske Leksikon: Infeksjon

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer