Hva er flokkimmunitet?

Flokkimmunitet forteller noe om hvor motstandsdyktig en befolkning er mot ulike smittsomme sykdommer.

FLOKKIMMUNITET: Begrep som sier noe om effekt av vaksinering, eller reell immunitet etter tidligere infeksjoner. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FLOKKIMMUNITET: Begrep som sier noe om effekt av vaksinering, eller reell immunitet etter tidligere infeksjoner. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Flokkimmunitet, herd immunity på engelsk, er et begrep som brukes mye i forbindelse med pandemier og smittsomme sykdommer. Flokkimmunitet sier noe om hvor motstandsdyktig en befolkning er mot en smittsom sykdom, og er et tall på hvor stor andel av «flokken» som er immune mot den aktuelle smitten.

Immunitet

At noen er immune mot en smittsom sykdom, kan skyldes at de har antistoffer mot mikroben, enten ved at de har hatt sykdommen tidligere, eller at de har blitt vaksinerte. Når en stor andel av befolkningen er immune mot sykdommen, er flokkimmuniteten høy. Jo høyere en flokkimmunitet er, jo vanskeligere vil det bli for en sykdom å spre seg i befolkningen og føre til epidemier.

Vaksiner

Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet uten å måtte gjennomgå sykdommen først, med den risiko det innebærer. I Norge gjennomgår alle barn et vaksinasjonsprogram som skal beskytte dem for sykdom, og gi flokkimmunitet.

De siste tiårene har vaksineskepsis medført at vaksinedekningen i mange vestlige land har gått tilbake, noe som er en alvorlig trussel mot flokkimmuniteten for de aktuelle sykdommene.

Det vil alltid være en liten andel av befolkningen som ikke er immune, selv om det er finnes gode vaksiner. Nyfødte barn, eldre, personer med spesielle sykdommer eller med nedsatt immunforsvar vil ikke nødvendigvis være vaksinerte. Vaksiner gir heller ikke alltid fullstendig beskyttelse. Derfor er flokkimmunitet, og at alle som kan vaksinerer seg, svært viktig. Dersom mange nok vaksineres vil sykdommen ikke ha tilstrekkelig med individer som bærere av smitten, noe som gjør at de få som ikke er immune heller ikke utsettes for smitte.

Hvor smittsom sykdommen er har også mye å si i forhold til hvor mange individer som må være immune, enten fra tidligere sykdom eller ved vaksinasjon. For eksempel, for å oppnå flokkimmunitet mot meslinger, som er en svært smittsom sykdom, må omtrent 95 prosent av befolkningen være immune. Til sammenligning, vil en oppnå flokkimmunitet i en typisk influensasesong når omtrent halvparten av befolkningen er immun. (3)

Oppnå flokkimmunitet ved spredning av sykdom

Hvis mange i en befolkning blir smittet av en sykdom, som man deretter blir immun mot, kan dette også skape flokkimmunitet. Men konsekvensene av mange smittede kan være store - hvis sykdommen er alvorlig nok, kan et stort antall mennesker bli svært syke eller dø.

Reproduksjonstall

Hvis man helt teoretisk ved en tenkt smittsom sykdom sier at hver infiserte person i et samfunn uten noe flokkimmunitet smitter 2 nye personer, vil man ved en flokkimmunitet på over 50% (1 av 2), gjøre at det såkalte smittetallet (også kjent som reproduksjonstallet), i befolkningen kommer under 1. Når smittetallet er under 1, betyr det at hver nye smittede selv smitter mindre enn 1 person - og da vil antallet smittede i befolkningen over tid bli mindre.

Med tanke på coronaviruspandemien (COVID-19), var smittetallet i starten av utbruddet i Norge beregnet til å være rundt 2,5. I skrivende stund er smittetallet tenkt å ligge på rundt 0,7 - altså går antallet smittede ned. (1)

Sykdommer hvor flokkimmunitet er viktig

Det finnes mange eksempler på pandemier gjennom historien som har tatt mange liv, men hvor spredningen av sykdommen etter hvert har stoppet opp, enten fordi mange mennesker har gjennomgått sykdommen og blitt immune, eller fordi man har klart å utvikle en vaksine som gir immunitet.

Meslinger

- Første gang forskere forstod fenomenet flokkimmunitet, var for 90 år siden. Da så forskerne at når tilstrekkelig mange barn ble vaksinert mot den svært smittefarlige sykdommen meslinger, så forsvant sykdommen. Siden har vi sett at straks det finnes gode vaksiner oppnår vi flokkimmunitet når 85-90 prosent av befolkningen er vaksinert, skriver Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi på UiT sin helseblogg.

Kopper

Kopper har vært en av historiens mest fryktede sykdommer. Sykdommen var en virusinfeksjon som ga blemmer over hele kroppen. Viruset tok livet av mellom 300 – 500 millioner mennesker før det ble utviklet en vaksine som utryddet sykdommen. Siste registrerte sykdomstilfelle var i 1978. Verdens helseorganisasjon erklærte i mai 1980 at kopper var utryddet.

LES OGSÅ: Spanskesyken.

Kilder:

1) Nytt koronavirus (coronavirus) – fakta, råd og tiltak
2) Blogg.UIT.no: Flokkimmunitet - hva er det?
3) SML - vaksinering

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer