Hva er denguefeber?

Denguefeber er en virussykdom som overføres fra mygg til menneske. Noen får ingen symptomer, noen får milde symptomer, mens andre får influensalignende sykdomsbilde.

Sykdommen er vanligvis kun ubehagelig, og ikke spesielt farlig – men rundt 5–10 % av de smittede utvikler såkalt dengue hemoragisk feber, med blødninger ulike steder i kroppen, og av disse dør opptil 30 % hvis de ikke får behandling.

Vaksiner deg før du reiser hit

Hvor i verden kan man bli smittet av denguefeber?

Inntil 2. verdenskrig var denguefeber for det meste å finne i Sørøst-Asia, men har siden da spredt seg til alle verdensdeler, og har også i løpet av de siste årene spredd seg til stadig nye land. Denguefeber finnes i dag utbredt i over 100 tropiske og subtropiske land.

Denguefeber er den vanligste myggoverførte sykdommen i verden. I motsetning til malaria, som også smitter gjennom mygg, stikker myggartene som gir denguefeber også på dagtid. Disse myggartene finnes hovedsakelig i nærheten av tettsteder og byer.

Det blir også meldt tilfeller og mindre utbrudd rundt middelhavet. I 2022 ble det også rapportert om flere mindre dengueutbrudd i Frankrike med totalt 65 smittede.

Denguefeber er en meldepliktig sykdom i Norge. I 2022 ble det registrert 35 tilfeller, hvorav flesteparten ble smittet i Asia. Det er ikke blitt registrert noen tilfeller de sisten årene i Norge med den alvorlig den alvorlige formen som Dengue kan utvikle seg til, nemlig Dengue hemoragisk feber.

I 2020 og 2021 ble det rapportert færre tilfeller. Ifølge FHI skyldes det covid-19-pandemien og lav reiseaktivitet (1).

Hvilke symptomer gir denguefeber?

Noen får milde plager som går fort over, med kun en lett influensafølelse. Denguefeber medfører vanligvis en akutt, ofte høy feber som varer i 2–7 dager, og gir også symptomer som hodepine, smerter bak øynene, muskelsmerter eller leddsmerter, hud- og slimhinneblødninger, og etter hvert oppstår et utslett som kan ha litt forskjellig utseende.

Symptomene varer vanligvis i rundt én uke, men for noen kan det ta flere uker før man kommer seg helt, med flere symptomer som slapphet, depresjon og håravfall.

Alvorlig form: Dengue hemoragisk feber

I et mindretall av tilfellene, rundt 5-10%, utvikler sykdommen seg til å bli mer alvorlig, i form av dengue hemoragisk feber (DHF) eller dengue sjokksyndrom (DSS), med henholdsvis uttalte, livstruende blødninger, eller sirkulatorisk kollaps. Dengue hemoragisk feber har en dødelighet på opptil hele 30 % uten adekvat behandling.

Hvordan smitter denguefeber?

Viruset smitter via myggbitt av ulike arter av såkalte Aedes-mygg. Myggene blir infiserte med virus når de biter infiserte mennesker eller aper, og kan så videre smitte friske mennesker. Denguefeber kan ikke smitte fra person til person.

Det finnes fire undertyper av viruset – ved smitte av én virustype blir man immun mot denne undertypen, men ikke de andre undertypene. Hvis man har hatt denguefeber tidligere, men får en ny infeksjon med en annen virustype (sekundærinfeksjon), er sjansen større for at forløpet blir alvorlig. En infisert person vil ha viruset i blodet i rundt 1 uke.

Hvor lang tid går det fra man blir smittet til man får symptomer?

Inkubasjonstiden, altså tiden fra man blir smittet til man utvikler symptomer, er vanligvis 4–7 dager.

Kan det være noe annet?

Denguefeber har vanligvis ikke et spesielt spesifikt forløp, og kan ligne på en rekke andre infeksjoner, blant annet:

• Andre hemoragiske virusfebre, som Ebola, gulfeber, Marburg- og Lassa-virusinfeksjon
• Malaria
• Zikavirus-infeksjon
• Chikungunyavirus-infeksjon
• Tyfoidfeber

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen bør tenkes på ved foreliggende ovennevnte symptomer, og om vedkommende har oppholdt seg i et område med høy forekomst av denguefeber. Denguefeber kan påvises med blodprøver som påviser virusdeler eller antistoffer mot viruset, og det finnes også hurtigtester på markedet som raskt kan gi et testsvar.

Hvilken behandling finnes mot sykdommen?

Det finnes ingen spesifikk behandling mot denguefeber – behandlingen blir derfor symptomrettet, i form av ro, søvn og rikelig med drikke, samt bør man unngå medikamenter som øker blødningstendens. Ved alvorlige forløp av denguefeber kan dødeligheten reduseres fra rundt 30 % til under 1 % ved riktig sykehusbehandling, der væske- og blodinfusjoner utgjør viktige deler av behandlingen.

På ferie utenfor Europa? Dette bør du vite om Malaria

Hvordan forebygge denguefeber?

Denguefeber er først og fremst et stort og alvorlig problem for menneskene som bor i landene der sykdommen er vanlig. Sykdommen opptrer oftest i regntiden og rammer særlig barn, ofte i urbane strøk.

Imidlertid stilles diagnosen noen ganger også her til lands, på personer som har vært ute og reist og som bringer sykdommen med seg hjem.

For å hindre at man blir smittet med denguefeber bør man være svært påpasselig med å unngå myggstikk når man oppholder seg i områder der sykdommen finnes. Man bør kle seg fornuftig, bruke myggbeskyttelse og myggnett impregnert med myggmiddel.

Finnes det vaksine mot denguefeber?

I 2015 ble det utviklet en første vaksine mot denguefeber. Denne er ikke godkjent i Norge.

Men i 2023 ble en ny vaksine godkjent for bruk i EU og Norge. Les mer om vaksinering mot denguefeber her.

WHO oppfordrer til at man vurderer bruk av denne vaksinen hos mennesker som allerede har hatt denguefeber, til forebygging av sekundærinfeksjoner. Vaksinen virker dog å øke sjansen for et alvorlig forløp for dem som blir smittet og som ikke har hatt denguefeber før.

Kilder til revisjon:

1) FHI.no: Denguefeber 2) BMJ bestpractice Dengue fever 3) WHO Dengue and severe dengue