Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

Blodprøven tas ved mistanke om betennelse eller infeksjon. Dette kan CRP-verdiene fortelle deg.

CRP: En CRP-analyse kan vise om du har betennelse i kroppen. Foto: All Over Press
CRP: En CRP-analyse kan vise om du har betennelse i kroppen. Foto: All Over Press Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du har kanskje opplevd at legen har tatt en blodprøve som heter CRP av deg, men hva er egentlig CRP, og hvor høy kan den bli?

Hva er CRP?

CRP er en forkortelse for C-reaktivt protein, som produseres i leveren. CRP-proteinet har en funksjon i kroppens immunforsvar for å bekjempe infeksjoner og betennelser. Proteinet produseres ved celledød og typisk stiger det ved betennelsesreaksjoner i kroppen. Dette kan måles med en blodtest.

Hvordan måles CRP?

Via et lite stikk i fingeren, kan man enkelt finne ut om det er en betennelse i kroppen. Bare få minutter etter at prøven er tatt, kan CRP avleses. CRP kan kun måle hvor mye betennelse som er i kroppen og si noe om hvor kraftig infeksjonen er, men den sier ingenting om hvor betennelsen sitter i kroppen.

Senkning (SR) og Leukocytter er to andre blodprøve som også kan fortelle om infeksjonsnivå.

CRP viser betennelse

– Når blir CRP-målinger brukt?

– Når vi ser etter betennelse i kroppen, som kan være på grunn av en bakterie- eller virusinfeksjon. Men CRP stiger også ved andre tilstander, for eksempel ved gikt, kreft og hjerteinfarkt, opplyser Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), til Lommelegen.

Hun forteller at CRP-verdier kan bli flere hundre.

– Det er interessant hvor høy en CRP er. CRP stiger forskjellig ved ulike tilstander. Det kan hjelpe oss å skille mellom for eksempel bakterie- og virusinfeksjon, eller om det er en forverring av gikt, forklarer Hermansen.

– Er det mange som er urolige for at de har for høy CRP?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er mange som kjenner til prøven CRP og som gjerne vil ha tatt den for å avklare om de er syke eller ei. Det er også en fin måte å avklare om man slipper antibiotika, da det er liten stigning ved virus og høy stigning ved en bakteriell infeksjon, opplyser Brynjulf Barexstein, allmennlege på Lommelegen.

Når bør man måle CRP?

Det er det aktuelt å ta CRP:

  • Ved mistanke om infeksjon forårsaket av bakterier
  • For å skille mellom virusinfeksjon og bakterieinfeksjon
  • Ved kontroller for å følge sykdomsutvikling. CRP-verdiene blir raskt lavere etter hvert som infeksjonen går ned.
  • Etter en operasjon for å oppdage komplikasjoner.

- Ved en virusinfeksjon er CRP ofte normalt bare litt forhøyet i starten, men etter 3–6 dager er det vanlig at CRP ligger mellom 20 og 50. Enkelte virus kan føre til enda høyere CRP-verdier, ifølge Cecilie Arentz-Hansen, tidligere svarlege på Lommelegen.

I begynnelsen av en bakterieinfeksjon kan CRP stige. Etter noen dager faller verdien igjen.

Bakterie eller virus?

– De fleste har en målbar CRP under 10, som er normalverdi. CRP stiger 8–12 timer etter oppstart av en akutt infeksjon, men her er det individuelle forskjeller, og noen kan ha akutt infeksjon uten utslag på CRP, sier Hermansen.

Jo høyere verdi, jo større er sannsynligheten for at det er en bakteriell årsak som ligger bak. CRP analyseres ofte, og prøven er tilgjengelig ved alle legekontorer i allmennpraksis og i sykehus.

Når er CRP for høy?

CRP måleverdier i skala. Dette er normalverdier og forhøyede verdier for CRP:

Referanseområde og CRP-verdier

CRP-verdi Tolkning
Mindre enn 10 mg/LNormal CRP
11- 40 mg/LLett forhøyet. Tyder på virusinfeksjon
Mer enn 40 mg/LTyder på bakteriell infeksjon

– Dette er hvordan vi leger kan bruke CRP til å hjelpe oss å sette en diagnose. Ved å vite verdien av CRP og ha kunnskap om det typiske bildet ved ulike sykdommer, kan vi sammen med sykehistorien komme nærmere en diagnose, forklarer Hermansen.

Sykdommer som kan gi økning i CRP

Nedenfor ser du noen eksempler på hvordan CRP verdier kan være ved ulike sykdommer og tilstander.

Ulike sykdommer og CRP-verdier:

Sykdom CRP verdier
Ikke sykdomCRP skal normalt være under 5 mg/L både for menn og kvinner. CRP opp til 10 regnes også som normalt, ifølge Hermansen.
Forkjølelse10 til 15 mg/L
Ørebetennelse, bronkitt og viral halsbetennelse10 til 40 mg/L
Halsbetennelse (bakteriell)30 til 60 mg/L
Influensa og kyssesykekan gi høyere CRP-verdier (selv om det også er virusinfeksjoner), over 40 mg/L
Nyrebekkenbetennelsekan CRP bli høy, over 200 mg/L
Flere typer revmatiske sykdommer, Chrons sykdom, store brannskader, alvorlige skader og kreftkan også gi høy CRP, over 200 mg/L
Etter en operasjonvil CRP stige til maksimum 3. dag, og deretter falle til normalt nivå på dag 7.

(1, 2, 3)

Tilstander som ikke gir forhøyet CRP

Nedenfor ser du noen eksempler på sykdommer som ikke skyldes:

  • CRP er ikke forhøyet ved allergi
  • CRP er ikke forhøyet ved kronisk obstruktive lungesykdommer, som KOLS og astma
  • Graviditet gir ikke forhøyet CRP

(1, 2, 3)

Lungebetennelse er en betennelse i lungevevet, og kan ha mange årsaker. Den vanligste infeksjon av mikroorganismer, spesielt bakterier. Allmennlege Brynjulf Barexstein og lungelege Christian Gartmann forklarer. Video: Lommelegen Vis mer

CRP verdier kan hjelpe legene å sette diagnose

Ved virusinfeksjoner er det kroppens eget immunapparat som ordner opp. Ved virusinfeksjoner skal ikke antibiotika brukes. Ved en bakteriell infeksjon kan antibiotika være både svært nyttig og nødvendig.

Antibiotikaresistens - dette bør du vite

Er CRP og senkning det samme?

Tidligere ble blodprøven senkning ofte brukt som parameter for infeksjon, men ved akutte infeksjoner er det CRP som brukes mest i dag.

Senkning, forkortet SR, er en prøve som viser at blodet forandrer seg ved forskjellige sykdommer eller forandringer i kroppen. Blodets sammensetning av celler og proteiner påvirkes av om du er syk eller frisk.

Kilder

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer