Mange kjenner nok til at HPV-viruset i sjeldne tilfeller kan føre til kreft. HPV-vaksinen kan forebygge dette, og har derfor blitt en del av barnevaksinasjonsprogrammet.
Men det finnes mange flere ulike typer HPV-virus, og noen av dem kan gi kjønnsvorter. Ifølge Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Universitet i Nord-Norge, finnes det over 200 ulike typer HPV.
- Noen gir vorter på hender og føtter, andre kjønnsvorter. Enkelte HPV-virus kan gi celleforandringer og kreft i livmorhals, penis, anus, munnhule og svelg, forklarer han.
Ifølge Folkehelseinstituttet (fhi) klassifiserer de ulike HPV-typene som infiserer slimhinner i såkalte høyrisiko- og lavrisiko HPV-typer.
Høyrisiko HPV-typer kan forårsake kreft. Lavrisiko HPV-typer er assosiert med vorter (papillomer), kjønnsvorter (kondylomer) og lavgradige celleforandringer som går over av seg selv.
Derfor bør menn ta HPV-vaksine
Smittemåte
Fhi anslår at over 70 prosent av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet tiden de er seksuelt aktive. Rundt ti prosent av befolkningen er smittet til enhver tid. HPV-infeksjon forekommer hyppigst hos de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene.
De HPV-virustypene som infiserer hud og slimhinner kan også smitte ved direkte kontakt. Dette skjer hovedsaklig gjennom samleie, men man kan også smittes gjennom intim hudkontakt. Kondom gir derfor en delvis, men ikke fullstendig beskyttelse mot smitte ettersom HPV også forekommer i hudområder som ikke dekkes av kondomen.
Ifølge Sørbye er det like mange menn og kvinner som smittes av HPV-viruset som gir kjønnsvorter, men ettersom kvinner kan ha vortene på «usynlige» steder vil infeksjonen oftere oppdages hos menn.
- HPV-typer som gir kjønnsvorter smitter seksuelt (HPV type 6 og 11). Du kan beskytte deg med HPV-vaksine, bruk av kondom, færre partnere og ved å unngå å ha sex, sier han.
HPV-vaksine
Sørbye understreker at det ikke er alle HPV-vaksiner som gir beskyttelse mot kjønnsvorter.
Fhi bekrefter dette, og forklarer at det finnes tre ulike HPV-vaksiner tilgjengelig på det norske markedet: Cervarix «GlaxoSmithKline», Gardasil og Gardasil 9 «MSD».a
Alle beskytter mot HPV type 16 og 18, som er de to typene som oftest gir livmorhalskreft. Gardasil og Gardasil 9 beskytter også mot kjønnsvorter.
Fra innføringen og fram til sommeren 2017 var det Gardasil som ble tilbudt i barnevaksinasjonsprogrammet. Fra og med høsten 2017 tilbys Cervarix.
Kritisk
I en tidligere kronikk i Dagens Medisin, går professor Harald Moi hardt ut mot myndighetenes avgjørelse om å innføre Cervarix.
- Kjønnsvorter er ingen livstruende infeksjon, men den forekommer hyppig, kan være vanskelig å behandle, er kostnadskrevende for helsevesenet og svært belastende for livskvaliteten (..) Med en 90 prosents dekning med Gardasil 9 kan man for en billig penge utrydde en kostbar og plagsom lidelse som kjønnsvorter, skriver han.
Bli kvitt kjønnsvortene
I en annen kronikk forklarer Ingeborg Aaberge, fagdirektør fra fhi, at hovedbegrunnelsen for innføring av HPV-vaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, var for å beskytte mot kreft.
- I anbudskonkurransen som ble gjennomført i 2017 for HPV-vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet, deltok Gardasil 9 (MSD) og Cervarix (GSK). For dette vaksineanbudet var evalueringskriteriene kvalitet (effekt og sikkerhet) og pris. Vektingen var 70 prosent på kvalitet og 30 prosent på pris, skriver hun i Dagens Medisin.
Symptomer
Ifølge Helse-Norge, får man ofte ikke symptomer av kjønnsvorter. Noen ganger kan man oppleve smerte, kløe og en sjelden gang kan de være i veien i skjeden og gjøre det vanskelig å ha sex.
Gjennom en undersøkelse vil en lege trolig kunne se om man har kjønnsvorter. En vevsprøve kan kontrollere at vorta ikke er ondartet. Kjønnsvorter er nesten alltid godartet.