HPV-viruset kan gi kjønnsvorter

HPV er den vanligste kjønnsykdommen i verden. HPV-viruset kan føre til kreft, men også kjønnsvorter.

SMITTE: HPV-viruset smitter gjennom direkte kontakt, ofte gjennom samleie. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SMITTE: HPV-viruset smitter gjennom direkte kontakt, ofte gjennom samleie. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mange kjenner nok til at HPV-viruset i sjeldne tilfeller kan føre til kreft. HPV-vaksinen kan forebygge dette, og har derfor blitt en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Men det finnes mange flere ulike typer HPV-virus, og noen av dem kan gi kjønnsvorter. Ifølge Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Universitet i Nord-Norge, finnes det over 200 ulike typer HPV.

- Noen gir vorter på hender og føtter, andre kjønnsvorter. Enkelte HPV-virus kan gi celleforandringer og kreft i livmorhals, penis, anus, munnhule og svelg, forklarer han.

PATOLOG: Sveinung Sørbye er overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Privat
PATOLOG: Sveinung Sørbye er overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Privat Vis mer

Ifølge Folkehelseinstituttet (fhi) klassifiserer de ulike HPV-typene som infiserer slimhinner i såkalte høyrisiko- og lavrisiko HPV-typer.

Høyrisiko HPV-typer kan forårsake kreft. Lavrisiko HPV-typer er assosiert med vorter (papillomer), kjønnsvorter (kondylomer) og lavgradige celleforandringer som går over av seg selv.

Smittemåte

Fhi anslår at over 70 prosent av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet tiden de er seksuelt aktive. Rundt ti prosent av befolkningen er smittet til enhver tid. HPV-infeksjon forekommer hyppigst hos de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene.

De HPV-virustypene som infiserer hud og slimhinner kan også smitte ved direkte kontakt. Dette skjer hovedsaklig gjennom samleie, men man kan også smittes gjennom intim hudkontakt. Kondom gir derfor en delvis, men ikke fullstendig beskyttelse mot smitte ettersom HPV også forekommer i hudområder som ikke dekkes av kondomen.

Ifølge Sørbye er det like mange menn og kvinner som smittes av HPV-viruset som gir kjønnsvorter, men ettersom kvinner kan ha vortene på «usynlige» steder vil infeksjonen oftere oppdages hos menn.

- HPV-typer som gir kjønnsvorter smitter seksuelt (HPV type 6 og 11). Du kan beskytte deg med HPV-vaksine, bruk av kondom, færre partnere og ved å unngå å ha sex, sier han.

Kjønnsvorter er den vanligste virusutløste kjønnssykdommen i Norge og skyldes humant papillomavirus; HPV. Kjønnsvorter er svært smittsomt, men kondom reduserer risikoen for smitte. Noen vorter er hudfargede, andre mer brune, noen enkeltstående eller danner grupper. Noen synes ikke i det hele tatt. De synlige vortene kan behandles med kremer eller fryses bort med flytende nitrogen. Men vortene vil som regel forsvinne uten behandling etter 12-18 måneder. Vaksine mot de vanligste virus-typene finnes. Unge jenter får den gratis som en del av vaksinasjonsprogrammet mens gutter dessverre må betale for vaksinen foreløpig. Vis mer

HPV-vaksine

Sørbye understreker at det ikke er alle HPV-vaksiner som gir beskyttelse mot kjønnsvorter.

Fhi bekrefter dette, og forklarer at det finnes tre ulike HPV-vaksiner tilgjengelig på det norske markedet: Cervarix «GlaxoSmithKline», Gardasil og Gardasil 9 «MSD».a

Alle beskytter mot HPV type 16 og 18, som er de to typene som oftest gir livmorhalskreft. Gardasil og Gardasil 9 beskytter også mot kjønnsvorter.

Fra innføringen og fram til sommeren 2017 var det Gardasil som ble tilbudt i barnevaksinasjonsprogrammet. Fra og med høsten 2017 tilbys Cervarix.

Kritisk

I en tidligere kronikk i Dagens Medisin, går professor Harald Moi hardt ut mot myndighetenes avgjørelse om å innføre Cervarix.

- Kjønnsvorter er ingen livstruende infeksjon, men den forekommer hyppig, kan være vanskelig å behandle, er kostnadskrevende for helsevesenet og svært belastende for livskvaliteten (..) Med en 90 prosents dekning med Gardasil 9 kan man for en billig penge utrydde en kostbar og plagsom lidelse som kjønnsvorter, skriver han.

I en annen kronikk forklarer Ingeborg Aaberge, fagdirektør fra fhi, at hovedbegrunnelsen for innføring av HPV-vaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, var for å beskytte mot kreft.

- I anbudskonkurransen som ble gjennomført i 2017 for HPV-vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet, deltok Gardasil 9 (MSD) og Cervarix (GSK). For dette vaksineanbudet var evalueringskriteriene kvalitet (effekt og sikkerhet) og pris. Vektingen var 70 prosent på kvalitet og 30 prosent på pris, skriver hun i Dagens Medisin.

Symptomer

Ifølge Helse-Norge, får man ofte ikke symptomer av kjønnsvorter. Noen ganger kan man oppleve smerte, kløe og en sjelden gang kan de være i veien i skjeden og gjøre det vanskelig å ha sex.

Gjennom en undersøkelse vil en lege trolig kunne se om man har kjønnsvorter. En vevsprøve kan kontrollere at vorta ikke er ondartet. Kjønnsvorter er nesten alltid godartet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer