Hoste

Hoste er en nyttig refleks som renser luftveiene, men kan også bli en plage hvis den vedvarer.

VOND HOSTE: Langvarig tørrhoste kan være plagsomt. Det finnes god lindring! Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VOND HOSTE: Langvarig tørrhoste kan være plagsomt. Det finnes god lindring! Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er hoste?

Hoste er en refleks som forsvarer luftveier og lunger mot fremmedlegemer og infeksjoner. Hoste forårsakes som oftest av en virusinfeksjon, og i de aller fleste tilfellene er den helt ufarlig – og går over av seg selv. Men det finnes også andre årsaker til hoste.

Den medisinske betegnelsen på hoste er tussis.

Hva skjer i kroppen?

Hoste er en normal respons utløst av reseptorer i luftveiene som har blitt stimulert eller irritert. Dette fører til at mellomgulvet bygger opp et trykk, mens stemmebåndene holder igjen, inntil hosten slippes løs. I luftveiene har vi fine flimmerhår som har som funksjon å stoppe fremmedstoffer fra å komme ned i lungene våre. Ved hoste settes disse flimmerhårene i bevegelse og hjelper med å få fremmedstoffene ut av kroppen.

Tørrhoste

En tørrhoste er en hoste der det ikke kommer opp slim når man hoster, og hosten kan ofte kjennes som en kløe.

Les mer om tørrhoste

Slimhoste

Slimhoste er en annen type hoste enn tørrhoste, og kjennetegnes, som navnet tilsier, av at man hoster opp slim. Dette er kroppens måte å rense seg selv på, derfor er det viktig å få opp dette slimet. Derfor bør man ikke bruke hostedempende midler ved slimhoste. En slimhoste kan være mer alvorlig enn en tørrhoste.

Les mer om slimhoste

Årsaker

Som tidligere nevnt er virusinfeksjoner i luftveiene som oftest årsaken til hoste. Men det finnes også irritanter og sykdommer som kan gi akutt eller langvarig hoste.

Lommelegen går igjennom årsakene til hoste i denne artikkelen.

Smitte

Hoste er som regel et tegn på luftveisinfeksjon, og er derfor ofte smittsomt. Smitten skjer ved dråpesmitte og kontaktsmitte. Det er derfor svært viktig å innarbeide gode hostevaner for å unngå smitte. FHI anbefaler:

  • Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
  • Tilstreb å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå), eller i albuekroken dersom du ikke har papirtørkle tilgjengelig.
  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og vann.
  • Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.

Når bør jeg være hjemme med hoste?

Symptomer

Hosten kan være hyppig, eller bare tidvis gjennom døgnet. Noen hoster mest om natten. Lyden og hvor kraftig en hoste er varierer både i sykdomsforløpet og fra person til person.

Noen spesielle hostelyder er tegn som leger og sykepleier kjenner til. For eksempel kan en typisk jagende, "kikende" hoste kan være tegn på kikhoste. Mens hvesende pust og gjøende (bjeffende) hoste hos barn, kan være tegn på falsk krupp. Stadig tørrhoste om natten over tid kan være et tegn på astma.

HOST I ALBUEN: Unngå å spre smitte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HOST I ALBUEN: Unngå å spre smitte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Når bør du oppsøke lege?

NHSinform anbaler å kontakte lege hvis:

  • Du har hatt hoste i mer enn tre uker
  • Du har usedvanlig kraftig hoste
  • Du hoster opp blod eller er kortpustet, har vansker med å puste eller har smerter i brystet
  • Du har andre symptomer som bekymrer deg, som for eksempel uforklarlig vektnedgang, vedvarende heshet eller andre forandringer i stemmen, kuler eller hevelse i hals eller nakke.

Luftveisinfeksjon: Når bør du å oppsøke lege?

Barn og hoste

Hoste er oftest ufarlig hos barn og skal vanligvis ikke behandles. Barn får dobbelt så ofte luftveisinfeksjoner med hoste hvis de bor i hjem hvor det røykes.

Hoste hos barn

Røykhoste

Alle som røyker utvikler før eller siden såkalt røykehoste. Det er vesentlig grunnet kjemikalier i sigarettrøyk som irriterer luftveiene og lungene. Disse kjemikaliene kan selvfølgelig også føre til mer alvorlige ting som bronkitt, KOLS, lungebetennelse og lungekreft. Kronisk hoste er grunn til bekymring hos de som røyker. Hvis du røyker og opplever vedvarende hoste - snakk med legen din om dette.

Seks helseskader av røyking

Langvarig hoste

Hoste som vedvarer over 4 uker hos barn eller 8 uker hos voksne regnes som kronisk hoste. Kronisk hoste er mer enn bare en irriterende plage. Denne type hoste gir i tillegg til hoste, andre symptomer. Den kan ødelegge nattesøvn, og dermed gjøre deg uopplagt og sliten, gi oppkast, svimmelhet, ufrivillig inkontinens - og til og med brukne ribben. I tillegg til røyking, er det fem andre vanlige årsaker til langvarig hoste.

Les mer om langvarig hoste og årsaker.

Undersøkelser

Hvis du oppsøker lege for hoste, er den vanligste undersøkelsen som blir gjort å lytte på lungene dine med stetoskop, og eventuelt ta noen blodprøver med infeksjonsparameter, som for eksempel CRP.

Ved langvarig hoste kan det også være aktuelt å henvise deg til røntgen av lungene.

Hva hjelper?

Hoste er i utgangspunktet en nyttig mekanisme, for å rense lungene. Slimhoste bør ikke stoppes. Drikk masse for å unngå at slimet blir tykt og seigt. Men ved plagsom og vedvarende tørrhoste, finnes det behandling som kan lindre hosten. Lommelegen har sett på flere ulike behandlinger for plagsom hoste. Følg lenkene for å lese mer hvordan man lindrer hoste.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer