RØD SLØYFE: Røde sløyfe er en internasjonal solidaritetsaksjon for å vise støtte til kampen mot HIV og Aids.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RØD SLØYFE: Røde sløyfe er en internasjonal solidaritetsaksjon for å vise støtte til kampen mot HIV og Aids. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

HIV og AIDS: Smitte, utvikling av sykdommen, test og behandling

HIV er et virus som angriper immunsystemet, kroppens naturlig forsvar mot sykdommer. AIDS er et senere, og mer alvorlig stadium av HIV infeksjon.

Hiv er en forkortelse for humant immunsvikt-virus (engelsk: human immunodeficiency virus). AIDS, eller Aquired Immunedeficiency Syndrome, er et senere stadium av HIV infeksjon.

Når en person blir smittet av HIV, blir det vanskeligere for kroppen å bekjempe både uskyldige og alvorlige infeksjoner og andre sykdommer. Viruset ødelegger en type hvite blodlegemer som kalles T-hjelpeceller, såkalte CD-4 celler. Leger bruker derfor antall CD 4 celler i blodet som en markør for hvor i sykdomsstadiet en person er. Hvis man har under 200 CD4 celler per milliter blod, regner man at personen har AIDS. Det er ingen kur for HIV-infeksjon, men man kan leve et normalt liv med antiviral behandling.

LES OGSÅ: Symptomer på ulike kjønnssykdommer

Video: Nøkkelfakta om HIV

Dette skjer i kroppen når du er HIV-smittet

HIV er et retrovirus. Retrovirus er RNA virus som bruker revers transkriptase, “baklengs omskrivningsenzym,” til å lage DNA. Når viruset kommer seg inn i en celles cytoplasma, begynner dette enzymet å lage DNA som er et speilbilde av virusets RNA. Denne DNA’en legges da til den originale cellens genom, og cellen lager mer proteiner som trengs for å sette sammen nye kopier av viruset, i tillegg til sine egne, opprinnelige gener.

Det er mange forskjellige varianter av HIV, og en som er smittet kan ofte ha mer enn en HIV variant. Det er to hovedtyper, HIV 1 og HIV 2, og disse har igjen undergrupper.
HIV 1 er den mest vanlige varianten som finnes over hele verden. HIV 2 finnes vesentlig i Vest Afrika og noen steder i India og Europa.

Mennesket har to forskjellige immunforsvarssystemer, det medfødte og det adaptive, eller tilpassede, immunforsvaret. Det medfødte inkluderer ting som magesekk, tårer, drapsceller og makrofager, renovasjonsceller som spiser bakterier, ødelagte eller døde celler og andre partikler som må bort. De kan også ødelegge kreftceller og drepe virus.

Det adaptive immunforsvaret inkluderer to typer celler, B og T lymfocytter. B lymfocyttene lager såkalte antistoffer mot fremmedlegemer som virus, bakterier, sopp, parasitter og kreftceller.
T lymfocyttene er delt opp i CD 4 og CD 8 celler. Celler fra det medfødte immunforsvaret spiser fremmedlegemer og bærer så molekyler fra disse på overflaten sin. CD 4 celler gjenkjenner fremmedlegemene via disse molekylene, og oversetter denne informasjonen til CD 8 celler, som deretter finne og drepe disse fremmedlegemene.
Ved HIV infeksjon reduseres antallet CD 4 celler og dette ødelegger dermed det adaptive immunforsvarets evne til å forsvare kroppen mot infeksjoner og andre sykdommer som forskjellige krefttyper.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Johannes Thorvaldsen

Johannes Thorvaldsen

KJØNNSSYKDOMMER

Send inn spørsmål

LES OGSÅ: Frykter du at du har fått HIV? Svært vanlig spørsmål til Lommelegen.

Hvor mange har HIV og aids?

Det er rundt 40 millioner mennesker som har HIV/AIDS på verdensbasis. Ifølge WHO har rundt 35 millioner mennesker dødd av AIDS relaterte sykdommer, inkludert ca 1.1 millioner bare i 2015. I tillegg regner man med at nesten 50% av de som er HIV-positive ikke vet at de er smittet.

I Norge stabiliserte tallet på HIV smittete seg på 1990-tallet, men det har økt betydelig siden begynnelsen av 2000-tallet. Dette skyldes to hovedfaktorer i følge Folkehelseinstituttet, HIV-positive innvandrere smittet i sitt hjemland før de kom til Norge, og en betydelig økning av smitte blant menn som har sex med menn. Særlig ble det funnet en økt smitte blant menn som benyttet seg av steder for anonym og tilfeldig sex. I 2015 så man endelig en nedgang i meldte tilfeller hos menn som har sex med menn, og innvandrere utgjør nå nesten en tredjedel av de som har fått påvist HIV infeksjon i Norge. De fleste kommer fra Afrika, særlig østlige og sentrale land.

I Norge er heteroseksuell smittespredning blant folk som bor her fremdeles uvanlig, og de fleste som smittes av heteroseksuell kontakt er menn som smittes i utlandet som for eksempel Thailand. Det er lave rater smitte blant injiserende narkotikamisbrukere i Norge.

Det er til sammen circa 6000 HIV positive personer i Norge per 30.12. 2015.

LES OGSÅ: Kjønnssykdommene du kan få i utlandet

Slik smitter HIV

Smitte forekommer via seksuell kontakt og blodkontakt. Sæd og blod er de mest smittsomme kroppsvæskene. I tillegg kan en infisert mor smitte sitt barn via svangerskap, fødesel og amming. Sprøytedeling og stikkuhell eller overføring av blodprodukter fra en smittet person kan føre til smitte. Hvis man er smittet av en annen seksuelt overført sykdom øker risikoen for smitte, særlig ved ubeskyttet analt samleie. Vaginalt, ubeskyttet samleie har en lavere risiko for smitte. Man finner også viruset i spytt, tårer, avføring og urin, men smitte via disse er veldig uvanlig.
Når man har blitt smittet, kan man overføre smitten så snart som 1-2 uker etter at man selv har blitt smittet. Faren for å smitte andre øker jo høyere antall viruspartikler man har i blodet, og man er mest smittsom tidlig i sitt eget smitteforløp og senere når man har utviklet et svekket immunforsvar. Inkubasjonstid er ca 2-4 uker etter primær smitte. Mange er asymptomatiske flere år etter at de er smittet.
Folk som er behandlet med såkalt antivirale medisiner, ART behandling, og som følger sitt behandlingsopplegg korrekt, har ofte veldig lave virusmengder i blodet og utgjør da en lav smittefare. Det er allikevel anbefalt at man bruker kondom/femidom hvis ens partner ikke er HIV-positiv.

LES OGSÅ: Slik smitter IKKE hiv

Symptomer på HIV

Noen mennesker kan oppleve en influensalignende sykdom innen 2-4 uker etter HIV-infeksjon og noen mennesker føler seg ikke syke i det hele tatt. Les mer om de forskjellige symptomer ved HIV.

HIV-TEST: Det finnes både spytt og blodprøver man kan ta for å påvise HIV. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HIV-TEST: Det finnes både spytt og blodprøver man kan ta for å påvise HIV. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Diagnose

Det anbefales at alle som er seksuelt aktive uten kondom, eller som injiserer narkotika, deler sprøyer, eller på andre måter er utsatt for HIV risiko, tar en prøve for å se om de er smittet. Mange er nervøse, men det er alltid bedre å bli testet. Man kan ofte få prøven gratis og også anonymt, eller hos sin fastlege.

Det finnes både spytt og blodprøver man kan ta. Hvis man er negativ for HIV smitte, kan man ta forholdsregler slik at man reduserer sin fremtidige risiko for smitte. Hvis man er positiv vil tidlig behandling føre til et normalt livsløp med minimale bivirkninger fra smitten. Det er også en fordel for ens partnere at man vet sin smittestatus.

Man kan ta en test hos fastlegen sin, eller ved flere klinikker hvor man ikke trenger henvisning fra lege eller fastlege: HIVNORGE - her kan du teste deg

LES OGSÅ: Slik tester du deg for kjønnssykdommer

Diffrensialdiagnoser

Andre sykdommer som kan ha lignende symptomer kalles diffrensialdiagnose.

Differensialdiagnose for HIV inkluderer:

  • Burkitt lymfom
  • candida soppinfeksjon
  • koksidiose
  • kryptokokkose
  • kryptosporidiose
  • cytomegalovirus
  • herpes simplex
  • immunlymfom
  • atypiske mykobakterieinfeksjoner
  • toksoplasmose

Prognose

Fordi så mange nå kan leve lenge med HIV smitte, er det vanlig at man utvikler andre aldersrelaterte sykdommer i tillegg til HIV smitte. Det er viktig at man holder seg i fysisk og psykisk god form og at man også prøver å unngå andre seksuelt overførte sykdommer. Det er dessverre vanlig å ha flere andre infeksjoner når man er HIV positiv. Man bør testes for hepatitt B og hepatitt C, og tuberkulose. Hvis man er HIV negative bør man ta en hepatitt B vaksine, særlig hvis man er blant risikogruppene for HIV smitte.

Hvis man etterhvert utvikler et svakere immunsystem og CD 4 nivået går ned til under 350, er det andre medisiner man kan få i tillegg til vanlig antiviral behandling.
Disse medisinene hjelper med å holde såkalt opportunistiske infeksjoner borte. Opportunistiske infeksjoner og sykdommer er vanlige når CD 4 nivået går under 350. Man regner at en person har aktiv AIDS når CD 4 nivået er under 200, eller når man får en eller flere opportunistiske sykdommer eller infeksjoner.

LES OGSÅ: Syfilis, stadier og symptomer

Tegn på utvikling av AIDS

De vanligste tegnene på utvikling av AIDS er en type lungebetennelse, pneumocystose, dramatisk nedgang i vekt, såkalt kakeksi, og soppinfeksjon i spiserøret. I tillegg ser man ofte gjentatte luftveisinfeksjoner.
Når man har utviklet AIDS kan man få sykdommer som Kaposis sarkom, livmorshalskreft og analkreft, lymfom, øyekreft, nattsvette, diare, andre infeksjoner og nevrologiske og psykiatriske symptomer. Bakterie, virus, parasitt og soppinfeksjoner er vanlige i alle organer, inkludert hjernen.

Behandling av HIV-smittede

Hvis man er positiv er det nå nesten universelt anbefalt at man begynner på antiviral behandling øyeblikkelig uansett hva CD 4 nivå og virusmengde i blodet er. Tidligere baserte man ofte behandling på disse to verdiene, men man har funnet at det er bedre å behandle enhver som er smittet så fort som mulig.
Man kan forvente jevnlige blodprøver hvor begge disse verdiene blir vurdert.

Antiretroviral terapi, såkalt ART, er en kombinasjonsterapi med flere medisiner som reduserer HIVs evne til å reprodusere seg selv. Målet med behandlingen er et ikke-målbart nivå av viruspartikler i blodet. Medisinene inkludere reverstranskriptasehemmere, proteasehemmere, inngangshemmere og integrasehemmere. Disse medisinene virker på forskjellige måter ved å nekte viruset inngang i cellen, forhindre replikasjon og og forhindre at viruset kan sette inn sine egne gener i vertscellens DNA.

Det er ofte bivirkninger av disse medisinene, men det er viktig å ta dem som foreskrevet for å holde viruset under kontroll.

Kilder: WMD, MS, FHI, AIDS.gov, avert.org, WHO

LES OGSÅ: Sår på penis? Dette kan være årsaker

Kjønnssykdommene med størst utbredelse av i Norge:

Klikk på linken for å lese om utbredelse, symptomer, smittemåte, diagnose og behandling.