Hepatitt

Det finnes flere typer hepatittvirus. Hepatitt deles i A, B, C, D og E og alle gir betennelse i leveren.

HEPATITT: Det finnes fem hovetyper av hepatittvirus som alle gir betennelse av leveren. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HEPATITT: Det finnes fem hovetyper av hepatittvirus som alle gir betennelse av leveren. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hepatitt betyr betennelse i leveren, etter hepar, som betyr lever. Det finnes flere typer virushepatitter, som deles i A, B, C, D og E. Det finnes også andre type hepatitter som ikke skyldes virus, men som skyldes blant annet alkoholoverforbruk og autoimmune sykdommer. Her vil vi omtale virushepatittene.

Virushepatittene er relativt forskjellige fra hverandre i både smittemåte, behandling og konsekvenser. Mens hepatitt A smitter blant annet ved mat og vann og med økt risiko ved utenlandsbesøk, er hepatitt B først og fremst smittsom via blodprodukter og andre kroppsvæsker. Det finnes vaksiner mot hepatitt A og B.

LES OGSÅ: Leversykdom: Oversikt

LEVER: Leveren rammes ved hepatittsykdommer. Foto: NTB Scanpix
LEVER: Leveren rammes ved hepatittsykdommer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hepatitt A

Hepatitt A (HAV) er en virusinfeksjon som kan gi leverbetennelse. Den har vært kjent i flere hundre år og var før kjent som epidemisk gulsott og var en vanlig barnesykdom i Norge. Idag er det sjelden utbrudd i Norge, og de fleste som får Hepatitt A, blir smittet i områder med høy forekomst utenlands. Land som idag har relativt høy forekomst av Hepatitt A, er Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. Mat- og vannbårne utbrudd i Norge idag er sjelden, men i 2013 og 2014 var det et utbrudd i flere europeiske land, hvor Norge var ett av de. Man tror at smittekilden kan ha vært importerte frosne bær importert til Europa.

Smitte: Hepatitt A smitter gjennom infisert vann eller matvarer som er håndtert av personer med smitte eller som er behandlet med infisert vann. Smitte overført fekal-oralt (for eksempel ved dårlig håndhygiene etter toalettbesøk) kan skje i samme husstand og i barehager. Viruset smitter også ved seksuell kontakt, sprøytedeling og sjeldent ved blodoverføring. Den som er smittet er smitteførende før vedkommende får symptomer og i opptil flere uker etter at den har fått symptomer. Viruset kan overleve utenfor kroppen over lengre tid, blant annet i vann i opptil 10 måneder.Tid fra smitte til man får symptomer (inkubasjonstid) er 2-6 uker.

Symptomer: Mange blir smittet uten å få symptomer, noen får milde symptomer og andre mer alvorlige. Symptomene på leverbetennelse omfatter feber, kvalme, oppkast, lys avføring, mørk urin, magesmerter og man kan bli gul i huden og på det hvite i øynene (ikterus). Det er ikke vanlig å få diare. Man får høye verdier av leverprøver og man kan påvise viruset ved blodprøver med påvisning av IgM antistoffer for viruset ved blodprøver. Hepatitt A gir vanligvis ingen vedvarende leverskade og man blir normalt helt frisk.

LES MER: Dette er Hepatitt A

HEPATITT B: Vanlige smittemåter Foto: NTB Scanpix
HEPATITT B: Vanlige smittemåter Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hepatitt B

Hepatitt B er en sykdom forårsaket av hepatitt B (HBV). Man kan ha sykdommen uten å få symptomer, eller man kan få en akutt leverbetennelse. Man kan bli frisk fra infeksjonen, men man kan også bli livslang bærer av infeksjonen, og den kan på sikt gi leversvikt og leverkreft.

Hepatitt B er en av verdens store epidemier som forårsaker mange dødsfall per år. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropiske Afrika. I Norge er det mest utbredt blant stoffmisbrukere som injiserer med sprøyter og deres seksualpartnere.

Smitte: Smittemåten er ved direkte kontaktsmitte ved seksuell- eller blodkontakt, gjennom infiserte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell, samt kontaminerte blodprodukter. Smitte kan også overføres med stor risiko fra mor til barn ved fødsel. Ved stikkskade med smittet blod er det 10-30 % risiko for smitte. Spytt kan inneholde virus, men er sannsynligvis mest aktuell som smittemåte dersom det er blodtilblandet.

Symptomer: Man kan ha infeksjonen uten å få symptomer. Endel vil få symptomer som influensaliknende plager, utslett, slapphet, leddsmerter og mageplager. Endel får typiske symptomer med lys avføring, mørk urin og gulsott: gulaktig hud og på det hvite i øynene (ikterus).

LES MER: Alt om hepatitt B

HEPATITT C: Slik kan hepatitt C smitte Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HEPATITT C: Slik kan hepatitt C smitte Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hepatitt C

Hepatitt C smitter vesentlig på samme måte som hepatitt B, men Hepatitt C gir vesentlig høyere risiko for utvikling av kronisk sykdom med utvikling av leversvikt og kreft i lever. I Norge er det klart høyest forekomst av hepatitt C blant sprøyte-rusmisbrukere. Behandling er en spesialistoppgave og det finnes ingen vaksine.

LES OGSÅ: For høye verdier på leverprøver? Dette kan være årsaken.

Hepatitt D

Hepatitt D er et ukomplett virus som kun forekommer hos de som også er smittet av hepatitt B.

LES OGSÅ: Leverbetennelse forårsaket av virus

Hepatitt E

Hepatitt E viruset smitter på samme måte som hepatitt A viruset via mat og vann. Det er mest utbredt i Øst- og Sør-Asia, hvor det også finnes undertyper som kan gi alvorlig leverbetennelse hos gravide. Hepatitt E forekommer over hele verden. I vår del av verden gir infeksjonen som regel enten ingen symptomer eller milde symptomer på leverbetennelse, nevnt under hepatitt A. For Hepatitt E gjelder også samme regler med tanke på smitte og yrke som ved hepatitt A. Ingen vaksine finnes tilgjengelig i Norge, og ved utenlandsopphold, særlig for gravide i Asia, er god hånd- og mathygiene, samt å unngå desinfisert drikkevann viktig.

LES OGSÅ: Hudlege advarer mot tatovering

Artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege. Kilde: Folkehelseinstituttets smittevernveileder.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer