Hepatitt C

Hepatitt C-viruset smitter via blod og kan gi leverbetennelse. Les om symptomer og behandling.

HEPATITT C: Datanimasjon av hepatitt C virus. Smitter vi blod. Viruset angriper hos noen leveren. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
HEPATITT C: Datanimasjon av hepatitt C virus. Smitter vi blod. Viruset angriper hos noen leveren. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er hepatitt C?

Hepatitt betyr leverbetennelse. Hepatitt C smitter via blod og kan gi leverbetennelse og varig leverskade.

Det finnes flere typer hepatitt-virus, og hittil har man funnet hepatitt A, B, C, D og E. I tillegg kan cytomegalovirus og Epstein-Barr viruset (viruset som forårsaker kyssesyken) gi hepatitt.

Årsak til sykdommen

Hepatitt C er en infeksjonssykdom forårsaket av Hepatittvirus. Det finnes seks ulike typer hepatitt C-virus. De har forskjellige gener, eller genotyper.

Slik smitter Hepatitt C

Hepatitt C er et virus som smitter via blod og i sjeldne tilfeller ved seksuell kontakt.

  • Mange av de smittede i Norge har blitt smittet av urene sprøyter (rundt 70–80 % av alle sprøytemisbrukere i Norge har vært smittet av viruset)
  • Smitte kan skje gjennom deling av kokekar, skyllevann og filter blant personer som injiserer rusmidler
  • Mange ble også smittet via blodoverføring som ble gjort før 1993. Etter 1993 har alle blodgivere gjennomgått en sikker test for viruset, og de blir testet på nytt hver gang de gir blod.
  • Det er teoretisk mulig å bli smittet via tatoveringsnåler.
  • Smitte fra mor til barn ved fødsler er også en mulig smittemåte, risikoen for denne type smitte er omtrent 4–10 %.
  • For helsepersonell er stikkuhell en liten, men reell risiko. Stikkuhell gir en risiko på mellom 3-5% for smitteoverføring.
  • Blant menn som har sex med menn når seksuell praksis kan medføre slimhinneskader i endetarm eller anus
  • Ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste som kan inneholde blod
  • I rundt en tredjedel av tilfellene er det usikkert hvor smitten kommer fra.

Du kan ikke bli smittet av hepatitt C ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler.

HEPATITT C: Slik kan hepatitt C smitte Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HEPATITT C: Slik kan hepatitt C smitte Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kronisk hepatitt C

Ikke alle blir syke etter smitte. Kroppen kan nedkjempe hepatitt C-viruset på naturlig måte uten behandling, men oftest forblir viruset i blodet. Hvis infeksjonen har vart i mer enn seks måneder, kalles det kronisk hepatitt C. 50-80% av dem som har blitt smittet får et kronisk forløp hvor man utvikler en kronisk aktiv hepatitt C med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft.

Inkubasjonstid

Tiden mellom smitte og til symptomer oppstår er mellom fire og 12 uker.

Hvor mange har hepatitt C?

Man vet ikke nøyaktig hvor mange som har hepatitt C i Norge i dag, men Folkehelseinstituttet anslår at cirka 10 000 mennesker har kronisk hepatitt C, og at mellom 300 og 400 nye mennesker smittes årlig. Mange av disse er ikke klar over at de er smittet. (1)

LES OGSÅ: Leversykdom: Oversikt

LEVER: Leveren rammes ved hepatittsykdommer. Foto: NTB Scanpix
LEVER: Leveren rammes ved hepatittsykdommer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Symptomer på hepatitt C

Symptomene kommer dessverre ofte først når infeksjonen har vart lenge og leveren har blitt skadet. Uten behandling får omtrent 20 av 100 skrumplever (levercirrhose). Tilstanden blir som oftest verre med tiden, og kan føre til leversvikt. Tegn på alvorlig leversvikt kan være at mageomfanget øker, muskelsvakhet, hovne ankler og hudkløe. (2)

Hvem bør ta en test?

Ny behandling for hepatitt C gjør at over 95 prosent av de smittede kan kureres. Behandlingen er trygg og har få bivirkninger.

Folkehelseinstituttet anbefaler at disse bør bli testet med blodprøve for hepatitt C:

  • Personer som noen gang har injisert stoff med sprøyte
  • Personer som har mottatt blodoverføring / blodprodukter før 1992 i Vest-Europa (inkludert Norge), Nord-Amerika, Japan, Ny Zealand og Australia, eller uansett tidspunkt i andre land enn de som er nevnt over.
  • Innvandrere fra land med høy forekomst (Egypt, Pakistan, samt deler av Sentral- og Vest-Afrika, Øst-Europa og den tidligere Sovjetunionen).
  • Personer som kan ha blitt behandlet med urene sprøyter eller urene kirurgiske instrumenter i helsetjenesten (særlig i utlandet), eller ved stikkskade i helsetjenesten.
  • Personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell.
  • Menn som har sex med menn, særlig personer med hivinfeksjon.
  • Personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og annen rusbehandling.
  • Innsatte i fengsel.
  • Pasienter med vedvarende forhøyete leverfunksjonsprøver (ALAT = blodprøve på leverfunksjon).



LEVERENS ANATOMI: Leveren er plasser til høyre i øvre del av magen.
LEVERENS ANATOMI: Leveren er plasser til høyre i øvre del av magen. Vis mer

Behandling for hepatitt C

Behandlingen for kronisk hepatitt C har de siste årene blitt betydelig bedre. Alle som får påvist kronisk hepatitt – uavhengig av om man har symptomer eller ikke – skal henvises til spesialist for behandling. Du kan bli helt frisk hvis du får behandling. Motsatt kan du utvikle alvorlig leversvikt hvis du ikke mottar behandling.

Behandlingen varer normalt i 12 uker og ca. 95 % av de behandlede kvitter seg med viruset, og man vil ikke lenger kunne smitte andre. Behandlingen er gratis og har få bivirkninger. Det er også viktig med kontroll etter avsluttet behandling og 3 måneder senere. (1)

Gjennomgått behandling gir ikke beskyttelse mot å bli smittet på nytt dersom man fortsetter med risikofylt atferd.

Hvis du har hatt hepatitt C lenge og legene ser at leveren din er skadet og ikke fungerer godt nok, kan det bli nødvendig med levertransplantasjon. Det er en omfattende operasjon, som kan være livsnødvendig for noen.

Leveråd

Alle med hepatitt C bør være svært forsiktige med inntak av alkohol, og helst ikke drikke i det hele tatt, da dette er ekstra skadelig for leveren.

Dersom du har hepatitt C, kan sunt kosthold og regelmessig mosjon bidra til å holde leveren så frisk som mulig.

Vaksine

Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.

Noen ganger vil legen anbefale pasienter med hepatitt C å ta vaksiner som beskytter mot hepatitt A og hepatitt B, disse sykdommene rammer også leveren. (1)

Forebygging

Det viktigste forebyggende tiltaket er å unngå å dele sprøyter og annet brukerutstyr. Tilgang på engangsutstyr og sprøyterom er viktige samfunnstiltak for å forebygge smitte.

Prognose:

  • Ved behandling kan du bli helt frisk Hvis du da er virusfri, anses du som varig virusfri og er dermed helbredet. Det er også viktig med kontroll etter avsluttet behandling og gjenta kontroll tre måneder senere.
  • Prognosen er verre hos personer med stort alkoholforbruk, diabetes eller ved koinfeksjoner med hepatitt B virus eller hiv.
  • Du blir ikke immun mot hepatitt C etter gjennomgått sykdom og helbredelse. Rusavhengige som inntar stoffer med urene sprøyter, vil ha høy risiko for å bli smittet på ny.

Nasjonal strategiplan

Regjeringen lanserte i 2018 en revidert strategiplan mot hepatitter. Det er utarbeidet en plan for hvordan disse målene skal nås:

  • Antallet som blir smittet med hepatitt C i Norge skal reduseres med 90 prosent innen 2023 sammenlignet med 2018.
  • Ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C. (5)

Andre typer hepatitt:

Kilder

Kilder: 1) fhi.no 2) Helsebiblioteket 3) sml.no 4) helsenorge.no 5) Nasjonal strategiplan mot hepatitter 6) Helsedirektoratet: Informasjon til helsepersonell og befolkningen om hepatitt C

Revisjon 16.05.2019
Revisjon 19.11.2018.
Opprinnelig skrevet 18.10.2016

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer