Hepatitt B er en leverinfeksjon forårsaket av hepatitt B viruset. Hepatitt B viruset er et dobbelttrådet DNA virus som angriper leveren. Når man smittes av hepatitt B er det antageligvis ikke viruset selv som ødelegger leveren, men immunsystemet som angriper leverceller som er infisert med hepatitt B viruset.
LES OGSÅ: Hepatitt: En oversikt over alle typene
Utbredelse av hepatitt B
I Norge anslår vi at mellom 25 000 og 30 000 lever med kronisk hepatitt B, ifølge fhi.no. På verdensbasis er det over 350 millioner som lever med kronisk smitte, og over 600,000 som dør hvert år.
Smitte
Hepatitt B overføres ved blod, sæd, eller andre kroppsvæsker fra en smittet person. Dette kan skje gjennom:
- Seksuell kontakt. Analsex øker smitterisikoen
- Deling av sprøyter, nåler eller annet injiseringsutstyr
- Fra mor til barn under fødsel
- Ved blodoverføringer der blodet ikke har blitt sjekket og ved dialysebehandling.
Nå får alle norske spedbarn tilbud om hepatitt B-vaksine
Inkubasjonstid
Tiden fra man blir smittet til man får symptomer er fra seks uker til seks måneder, vanligvis to til tre måneder, ifølge fhi.no.
LES OGSÅ: Leversykdom: Oversikt
Hvor i verden er smitterisiko høyest?
Viruset opptrer til stadighet innen begrensete, store eller små, geografiske områder og hyppigere der enn andre steder. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropiske Afrika.
Taiwan og Kina har hatt høye forekomster av hepatitt B, men det begynner å reduseres, særlig i Taiwan, fordi man har implementert massevaksinasjonsprogram for barn. Det finnes forskjellige varianter av viruset, forskjellige steder i verden.
Akutt eller kronisk forløp
Hepatitt B kan arte seg som en akutt korttids sykdom eller som en kronisk infeksjon. Risiko for kronisk infeksjon er relatert til hvor gammel man er når man blir smittet. Rundt 90% av spebarn som smittes utvikler en kronisk infeksjon, mens dette bare skjer hos 2-6% av de som smittes som voksne. Kronisk hepatitt B er alvorlig fordi det kan føre til andre problemer som cirrhose (skrumplever/kronisk leversvikt), eller leverkreft. Den beste måten å unngå hepatitt B på er å bli vaksinert mot viruset. Det finnes per tiden ingen kurerende behandling for hepatitt B hvis man skulle bli smittet.
LES OGSÅ: For høye verdier på leverprøver? Dette kan være årsaken.
Symptomer/Diagnose
1. Akuttfasen
I den første fasen av infeksjonen, akutt hepatitt B infeksjon, er mange asymptomatiske, det vil si helt uten symptomer. Noen har milde symptomer som feber, utslett, tretthet, leddsmerter, eller magesmerter, mens noen får mer alvorlige og klare leverinfeksjonssymptomer som blek avføring, mørk urin, gulsott og forhøyete leverenzymer.
Etter en akutt infeksjon som voksen, blir ca 3-5% kroniske bærere, og det er mer vanlig at de som blir bærere var asymptomatiske under den akutte infeksjonen.
2. Kronisk fase
Mange er helt asymptomatiske frem til de for eksempel utvikler leversvikt eller leverkreft mange tiår senere. Noen utvikler også kronisk nyresykdom, inflammasjon i blodkar, eller anemi.
Hvis man tror en pasient har hepatitt B, brukes såkalte serologiske markører for å bekrefte diagnosen, og for å se hvor langt man er i sykdomsutviklingen. Den viktigste markøren er HBsAg, eller hepatitt B overflate antigen som viser at man er en kronisk bærer av hepatitt B.
LES OGSÅ: Stadig flere får skrumplever
Differensialdiagnoser
Noen sykdommer kan ha lignende symptom, og må ekskluderes ved diagnose.
Differensialdiagnose for hepatitt B inkluderer:
- alkoholrelatert leversvikt
- autoimmun hepatitt
- kolangitt
- leversvikt
- medikamentell leverskade
- hemokromatose
- primær leverkreft og Wilson sykdom.
Andre typer hepatitt virus må også ekskluders ved diagnose:
- Hepatitt A
- Hepatitt C
- Hepatitt D
- Hepatitt E
Hvis du har hepatitt B, kan det være en god idé å også sjekke seg for andre seksuelt overførbare sykdommer, som f.eks. HIV.
Behandling og prognose
Behandling av akutt hepatitt B er symptomatisk, det vil si at behandlingen kommer an på hvilke symptomer du eventuelt har.
For kronisk hepatitt B infeksjon kan man gi antiviral medisiner som lamivudin og adefovir. Disse er ikke kurerende, men kan bremse utviklingen av sykdommen. Unge mennesker med hepatitt B kan behandles med Interferon alfa-2b, en syntetisk versjon av et stoff kroppene våre lager selv for å bekjempe infeksjoner. Dette er en tøff behandling som kan gi bivirkninger som depresjon og pustevanskeligheter. For noen er levertransplantat den siste og eneste opsjonen. I Norge er det rundt 1-2 pasienter årlig som får denne type behandling. Donorleveren er vanligvis fra folk som har dødd, men man kan også få en bit av en lever fra en levende donor.
Nye medisiner utvikles stadig for hepatitt B, men per i dag kan hepatitt B ikke kureres.
Vaksine
Vaksinasjonsprogram for spebarn er den viktigste formen for forebygging i verden i dag, og denne vaksinen har en langvarig og god effekt.
Alle barn som er født fra og med 1. november 2016 får tilbud om hepatitt B-vaksinasjon gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
De fleste land har allerede innført denne vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. I 2014 hadde 184 av 194 land innført vaksinen.
Hepatitt-B vaksine anbefales også til voksne med høyere smitterisiko.