Hva er hepatitt A?
Hepatitt A (HAV) er en virusinfeksjon som kan gi leverbetennelse. Den har vært kjent i flere hundre år og var før kjent som epidemisk gulsott og var en vanlig barnesykdom i Norge.
Hepatitt A gir vanligvis ingen vedvarende leverskade og man blir normalt helt frisk.
LES OGSÅ: Hepatitt: En oversikt over alle typene
Hvor forekommer hepatitt A?
Idag er det sjelden utbrudd i Norge, og de fleste som får Hepatitt A, blir smittet i områder med høy forekomst utenlands. Land som idag har relativt høy forekomst av Hepatitt A, er Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia.
Mat- og vannbårne utbrudd i Norge idag er sjelden, men i oktober 2021 var det et utbrudd i Norge. Ved tidligere utbrudd i Norge trodde man at smittekilden kan ha vært importerte frosne bær importert til Europa.
FHI melder utbrudd av hepatitt A: Dette er symptomene
Smitte
Hepatitt A smitter gjennom infisert vann eller matvarer som er håndtert av personer med smitte eller som er behandlet med infisert vann. Smitte overført fekal-oralt (for eksempel ved dårlig håndhygiene etter toalettbesøk) kan skje i samme husstand og i barehager. Viruset smitter også ved seksuell kontakt, sprøytedeling og - svært sjeldent - ved blodoverføring.
Den som er smittet er smitteførende før vedkommende får symptomer og i opptil flere uker etter at den har fått symptomer. Viruset kan overleve utenfor kroppen over lengre tid, blant annet i vann i opptil 10 måneder.
Viruset kan overleve utenfor kroppen over lengre tid, blant annet i vann i opptil 10 måneder.
Inkubasjonstid
Tid fra smitte til man får symptomer (inkubasjonstid) er 2-6 uker.
Symptomer ved hepatitt A:
Mange blir smittet uten å få symptomer, noen får milde symptomer og andre mer alvorlige. Symptomene på leverbetennelse omfatter feber, kvalme, oppkast, lys avføring, mørk urin, magesmerter og man kan få gulsott og bli gul i huden og på det hvite i øynene (ikterus). Det er ikke vanlig å få diare.
Man får høye verdier av leverprøver og man kan påvise viruset ved blodprøver med påvisning av IgM antistoffer for viruset ved blodprøver. Hepatitt A gir vanligvis ingen vedvarende leverskade og man blir normalt helt frisk.
Smerter under høyre ribbein
Behandling:
Det finnes ingen spesifikk behandling mot viruset, men man kan gi støttende behandling, slik som intravenøs væsketilførsel ved uttalt oppkast. Man bør også unngå stoffer som belaster lever, slik som alkohol og paracetamol og være nøye med personlig hygiene. Dersom man jobber med mat, spedbarn/bleiebarn eller i helsevesenet med særlig utsatte pasienter, er sykemelding nødvendig.
LES OGSÅ: Leversykdom: Oversikt
Forebygge Hepatitt A:
For å forebygge Hepatitt A infeksjon, er det viktig med god håndhygiene i forbindelse med toalettbesøk og måltid, samme råd som for å forebygge omgangssyke. Samt å unngå oral-analsex med kjent smittet og tlfeldig sex under utbrudd i homofile miljøer. Ved utenlandsreiser er det også anbefalt å drikke vann som er kokt eller selges på flasker, unngå ukokte grønnsaker og frukt som ikke kan skrellles og å unngå skjell som ikke er nok kokt. Det er også anbefalt med vaksine ved utenlandsreise til områder med moderat til høy forekomst av hepatitt A.
Vaksine:
Ifølge fhi.no anbefales hepatitt A-vaksine vanligvis ved alle typer utenlandsreiser til områder som har en moderat eller høy forekomst av hepatitt A.
Det finnes en hepatitt A-vaksine som med en dose gir beskyttelse i ca 1 år. Boosterdose bør gis etter 6-12 måneder. Det er litt usikkert hvor lenge beskyttelsen da varer, men sannsynligvis i mer enn 25 år hos voksne og noe kortere hos barn. Hvis man behøver vaksine mot både hepatitt A og B, finnes kombinert vaksine for disse. Det er også mulig å gi vaksine innen to uker etter at man har vært utsatt for hepatitt A smitte.
LES OGSÅ: For høye verdier på leverprøver? Dette kan være årsaken.
Skrevet av Katharina Eimind, lege, Mandag 8. August 2016.
Revisjon av Elisabeth Lofthus, 18.10.2021