Helvetesild på øret

Smertefulle blemmer og sår i øret bør sjekkes hos lege.

BLEMMER OG SÅR I ØRET: Nærbilde av en 75 år gammel mann som er angrepet av helvetesild, også kjent som herpes zoster. Sårene i øret er svært smertefulle. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BLEMMER OG SÅR I ØRET: Nærbilde av en 75 år gammel mann som er angrepet av helvetesild, også kjent som herpes zoster. Sårene i øret er svært smertefulle. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Leger
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Helvetesild i øret har den medisinsk betegnelsen zoster oticus eller Ramsay Hunt syndrom.

Helvetesild er et smertefullt utslett som skyldes vannkoppevirus. De fleste av oss blir smittet med viruset som barn og får da vannkopper. Etter at vannkoppene går over, blir viruset liggende i dvale i nerveknuter inne i kroppen.

Hvis du senere i livet får nedsatt motstandskraft (i høy alder, eller ved annen svekkelse av immunforsvaret) kan viruset vekkes til live og krype ut langs nerven. Området rundt nerven blir betent. Hvis en nerveknute nær øret aktiveres, kan du få helvetesild på øret.

Sykdomstegn

Det første du merker er smerter i den ene øreregionen. 3-4 dager senere blir huden på øret og inne i øregangen rød, og det kommer til syne små blemmer. Blemmene sitter i grupper.

Utslettet går vanligvis tilbake i løpet av 1-2 uker, men noen plages med smerter i en kort eller lang periode etter at utslettet har gått tilbake.

Utslettet er utsatt for å bli infisert med bakterier. Andre komplikasjoner kan være nedsatt hørsel, svimmelhet forekommer og halvsidig ansiktslammelse (facialisparese).

Behandling

  • Kontakt lege hvis du mistenker helvetesild. Behandlingen består i:
  • Virusdrepende medikament, for eksempel valaciklovir (Valtrex®) tabletter kan redusere smertene, forkorte tiden du har utslett og forebygge komplikasjoner. (I mange andre land brukes famciklovir, et medikament som likner). Behandlingen må starte tidlig for å ha effekt, og senest 3 døgn etter at utslettet ble synlig. Medikamentet, som er reseptbelagt, skal ikke brukes av gravide eller ammende kvinner, og dosen må reduseres hvis du har nedsatt nyrefunksjon.
  • Smertelindring. Smertestillende medikamenter er ofte nødvendig.
  • Hindre bakterieinfeksjon. Det blir lett bakterieinfeksjon i utslettet. Det er derfor viktig å holde området med helvetesild så rent som mulig. Ha korte negler og vask hendene godt. En bakteriedrepende krem kan eventuelt benyttes

Kilder og revisjon:

Revisjon 26.11.2018 av: Alf Kristoffer Ødegaard, lege.
Oppdatert 23.12.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger 22.09.2003 Kilder:-Statens legemiddelverk. Terapianbefaling: Farmakoterapi ved herpes simplex-, varicella- og herpes zosterinfeksjoner. Nytt om legemidler Vol 22 Suppl 2 April 1999. - Johnson RW, Dworkin RH. Treatment of herpes zoster and postherpetic neuralgia. BMJ 2003; 326: 748-50

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer