Normalt ligger kroppstemperaturen rundt 37ºC, men den varierer litt i løpet av døgnet. Kroppstemperaturen er lavest om morgenen og høyest om kvelden. Feber er en del av kroppens forsvar mot infeksjoner. Den økte kroppstemperaturen bidrar til å hemme og drepe bakterier og virus. Det er likevel usikkert om feber alltid er hensiktsmessig.

Når temperaturen stiger, øker også kroppens behov for oksygen (surstoff) og væske. Feber kan dessuten føre til plager i form av muskelsmerter, mareritt, uro og feberkramper. Feber er i seg selv ikke farlig, men noen av infeksjonene som gir feber, kan være farlige. Meningokokksykdom er en av de farligste infeksjonssykdommene i vår del av verden.

LES OGSÅ: Feber hos barn

LES OGSÅ:

Normal kroppstemperatur

Vanligste årsaker til feber

Infeksjoner. Nylig oppstått feber skyldes oftest en infeksjon med bakterier eller virus. Det kan foreksempel dreie seg om:

• influensa
• forkjølelse
• vannkopper
• ørebetennelse
• halsbetennelse
• lungebetennelse
• urinveisinfeksjon
• mage- og tarminfeksjon

Ofte kan du få et godt inntrykk av hva slags infeksjon du har ved å vurdere symptomene dine.

Ved uklare febertilstander må en vurdere muligheten for alvorlige infeksjoner, som blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, hjerteklaffbetennelse, beinbetennelse og nyrebekkenbetennelse.

Andre sykdommer

Feber kan også skyldes andre sykdommer, blant annet:

• heteslag
• muskelblødning
• hjerteinfarkt
• hjerneslag
• blodpropp i lungene
• blodpropp i en vene eller arterie i beina
• en allergisk reaksjon
• reumatiske sykdommer
• en legemiddelreaksjon
• og noen ganger kreft.

Flere sykdomstegn enn feber

I tillegg til økt kroppstemperatur kan feberen føre til muskelsmerter, hodepine, slapphet, dårlig søvn og vonde drømmer. De andre symptomene på sykdommen som har gitt deg feber, kommer i tillegg.

Kan høy feber være skadelig?

Faretegn ved feber:

• Slapphet. Hvis en person med feber er veldig slapp, ikke orker å bevege seg og knapt orker å svare på spørsmål, kan hun ha en alvorlig infeksjonssykdom.
• Omtåkethet. Hvis den febersyke er surrete eller bare snakker tull, kan tilstanden være alvorlig.
• Tung søvn. Hvis det er vanskelig å vekke en person med feber, er tilstanden alvorlig.
• Bevisstløshet. Hvis den syke ikke reagerer når du roper navnet hennes, rister forsiktig i skuldrene hennes eller klapser henne i ansiktet, er hun bevisstløs. Tilstanden er alvorlig.
• Utslett som ikke lar seg trykke bort. Personer som har meningokokksykdom, kan få en spesiell type utslett. Utslettsprikkene forsvinner ikke hvis du trykker på dem med et glass. Ved de fleste andre utslett vil utslettsprikkene blekne når du trykker på dem.
• Nakkestivhet. Hvis en person er så stiv i nakken at hun ikke greier å sette haka mot brystkassa, kan hun ha meningokokksykdom eller en annen form for hjernehinnebetennelse.
• Kvalme og oppkast. Kvalme og oppkast kan skyldes mange sykdommer, men også alvorlige infeksjoner.
• Lysskyhet. Hvis en febersyk person synes det er vondt å se mot lys, kan hun ha meningokokksykdom eller en annen form for hjernehinnebetennelse.
• Hodepine. Det er vanlig å få hodepine av feber. Kraftig hodepine kan være tegn på meningokokksykdom eller annen alvorlig infeksjon.

Småbarn: Når bør lege kontaktes?

Behandling og pleie ved feber

Pass godt på den som er syk. Som nevnt er feber vanligvis tegn på en ufarlig sykdom. Siden feber også kan skyldes farlige infeksjoner, er det viktig å passe godt på den som er syk. Overvåk BLÅ og let etter faretegn jevnlig (også om natten) dersom årsaken til feberen er uklar. Ring lege hvis du er i tvil.

Gi drikke. Alle som har feber, trenger å drikke mye for ikke å tørke ut. Det er særlig viktig å passe på at barn som har feber, drikker nok. Avkjøl den syke. Dersom den syke er plaget av feberen og føler seg dårlig, bør hun ha lite på seg og eventuelt ligge uten dyne. Reduser temperaturen i rommet, gjerne helt ned til 16-17 grader.

Febernedsettende medisin? Du bør ikke gi febernedsettende medisin uten videre. Husk at feber hjelper til med å drepe bakterier og virus. Hvis feberen ikke er høy eller gir store plager, trenger du ikke å gi febernedsettende medisin. Hvis den syke har feber over 39-40ºC og har det vondt, kan du gi febernedsettende tabletter, stikkpiller eller mikstur. Barn som har hatt feberkramper før, kan få febernedsettende også før feberen blir høy, eller hvis feberen stiger fort. Gi for eksempel paracetamol. Ikke gi mer medisin enn angitt på pakken. Acetylsalisylsyre anbefales ikke til barn med vannkopper eller influensa.

Slik måler du feber

Hvilken metode du velger vil innvirke på resultatet. Ved måling av feber hos barn må spesielle hensyn tas.

1. Øremåling:

En øremåling går svært raskt og er lite ubehagelig for barnet, men den er mye mindre pålitelig enn en rektalmåling. Selve målingen foregår ved at apparatet sender infrarøde stråler inn gjennom øregangen og måler temperaturen på trommehinna. Barnets øregang er trang og kurvet, så for å unngå å måle feil, kan man ved hjelp av et par-tre enkle knep få en bedre måling:

• Dra barnets øre forsiktig opp- og bakover, slik at den ytterste delen av øregangen rettes ut.
• Før termometerspissen godt inn i øreåpningen før du måler.
• Mål flere ganger, gjerne i begge ører, for å se om du får omtrent samme temperatur. Hvis måleresultatene varierer for mye, bør temperaturen måles rektalt.

Sjekk i bruksanvisningen for ditt apparat hvorvidt du må legge til noe på resultatet, eller om det skal vise nøyaktig. Det kan selvsagt være feilkilder her, så ikke stol blindt på målingen.

2. Måle tempratur i endetarm (Rektalmåling)

En rektalmåling gir et sikkert resultat, men metoden kan være ubehagelig for barnet. Man bruker et lite digitalt termometer (fås kjøpt på apoteket), fører det inn i termometerbeskyttelsen og påfører litt vaselin på tuppen.

• Legg barnet på ryggen og løft barnets ben i været.
• Før spissen på termometeret 1–2 cm inn i endetarmen.
• Les av temperaturen etter at målingen er ferdig (termometeret begynner å pipe).

Metoden anbefales spesielt for de minste barna (under tre år).

3. Måle temp i munnen

Kroppstemperaturen kan også måles i munnen, men metoden er ikke så sikker som en rektalmåling (se over). Metoden anbefales ikke for små barn, som er urolige og som kan finne på å bite i termometeret. Måling i munnen viser ca 0,5° C for lite, så man må legge en halv grad til måleresultatet.

LES OGSÅ: Infeksjon i sår

4. Måle temp i armhulen

Det er også mulig å måle temperaturen i armhulen. Dette er den minst pålitelige metoden, og den anbefales ikke for små barn. Måling i armhulen kan vise opp til 1,0° C for lite, slik at man må legge en grad til måleresultatet. Temperaturen i armhulen ligger 0,6 ºC lavere enn temperaturen i endetarmen.

Er dette feber?

Opprinnelig skrevet 01.11.2007 av legene Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger. Oppdatert i sin helhet 18.11.2016