Både bakterier og virus kan gi lungebetennelse som er en infeksjon i lungevevet. Ifølge Marte Kvittum Tangen, leder for norsk forening for allmennmedisin, skyldes den vanligste typen Pneumokokker, en bakterie som smitter gjennom dråpesmitte.
Vanlige symptomer er høy feber, nedsatt allmenntilstand og hoste med slim. Hosting kan bidra til å spre sykdommen, ved at en frisk person puster inn dråper som henger i lufta.
- Denne lungebetennelse-varianten er nok den mest smittsomme, og man er mest smittsom i starten av sykdomsforløpet, forklarer Tangen, men understreker at hvorvidt man blir smittet og syk avhenger i stor grad av mottakeren selv.
- Små barn, eldre, kronisk syke og de med nedsatt immunforsvar er helt klart mest utsatt.
Slik vet du om du har lungebetennelse
Andre typer
Man kan også få lungebetennelse gjennom de intracellulære bakteriene Klamydia og Mycoplasma. Bakteriene kalles intracellulære fordi de i likhet med virus, gjemmer seg inni cellen.
- Dette gjør at symptomene ofte blir mer sparsomme enn ved en pneumokokkinfeksjon. Pasienten er ofte litt syk lenge, forklarer allmennlegen.
Hun forteller at også disse bakteriene overføres gjennom dråpesmitte.
- Vi ser ofte periodevise utbrudd spesielt i idretts- og ungdomsmiljøer. Her overføres smitte gjerne gjennom kyssing og deling av drikkeflasker.
Influensaviruset kan ikke bare gi influensa, men er også den vanligste virale årsaken til lungebetennelse. Tangen forteller at denne infeksjonen smitter gjennom både dråpe og kontaktsmitte.
Må ikke bli syk
- Mange kan gå med smittsomme bakterier eller virus uten å bli syk, sier Olav Kåre Refvem, spesialist i lungesykdommer og indremedisin.
Han forteller at disse menneskene trolig er mindre smittsomme, men at også friske bærere kan spre sykdommen videre. De som har størst risiko for å bli klinisk syk er eldre og barn, de med svekket immunforsvar eller dårlig form, eller de som også har en tilleggssykdom som astma, kols eller hjertesvikt.
- Det er ofte mengden smittestoff som avgjør om immunforsvaret klarer å stanse videre utvikling av infeksjonen. Har man mye slim man ikke får hostet opp, grunnet hostemidler eller alkohol, er man også mer utsatt for lungebetennelse, forklarer lungelegen.
I tillegg til at man kan få lungebetennelse av influensaviruset, forteller Refvem at viruset også indirekte kan føre til sykdommen.
- Immunforsvaret svekkes under en virusinfeksjon. Det kan gi bakterier i bronkiene mulighet til å spre seg og utvikle seg til sykdom.
Slik unngår du å bli smittet
For å unngå smitte råder Tangen folk å opprettholde en god håndhygiene.
- Det er lurt å vaske hendene når man kommer hjem og bruke Antibac når man er på reise. Sover og spiser man godt, blir man mindre sliten og er ikke like mottakelig for smitte. Ellers er det også mulig å vaksinere seg mot lungebetennelse fra pneumokokker og influensa.
Har man blitt smittet, er det lurt å holde seg hjemme for å ikke spre sykdommen videre.
- Har man feber og dårlig allmenntilstand bør man ikke dra på jobb. Må man hoste bør man gjøre det inn mot albuen slik at smitten ikke blir spredt i lufta, sier allmennlegen.
Disse vaksinene bør alle voksne ta
Sykehuservervet lungebetennelse
Hanne Skanke, spesialist i lunge- og indremedisin, skiller mellom samfunnservervet (som nevnt over) og sykehuservervet lungebetennelse. Den sist nevnte er sjeldnere, og er en sykdom man får på sykehuset.
- Sykehuservervet lungebetennelse oppstår 48 timer etter innleggelse. Den kan være alvorlig. Rundt halvparten oppstår på somatiske avdelinger og resten hos dem som ligger med en mekanisk ventilasjonsstøtte og ofte har underliggende sykdom, sier hun.
Disse pasientene har gjerne svekket immunforsvar grunnet alder og fordi de ofte er rammet av flere sykdommer. Smitte kan overføres fra personell og utstyr som respirator, venefloner, urinkater eller andre fremmedlegemer i kroppen som utgjør en risiko for infeksjon, forklarer Skanke.
- Er kroppen syk er den mindre motstandsdyktig mot bakteriefloraen i omgivelsene. På sykehus er det mange farlige bakterier. Derfor er hygiene tiltak viktig, og på sykehus er alle former for smykker, klokker og egne klær forbudt i kontakt med syke pasienter.
