Er dette feber?

Når har man egentlig feber? Og er det grunn til bekymring hvis man måler temperatur mellom 37,5-37,9 grader? Her får du svar.

SUBFEBRIL: 37,9 er per definisjon ikke feber, men omtales ofte som en subfebril temperatur. Foto: 3d_hokage / NTB
SUBFEBRIL: 37,9 er per definisjon ikke feber, men omtales ofte som en subfebril temperatur. Foto: 3d_hokage / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Når har man feber?

Feber definerer vi når kroppens temperatur, målt i endetarmen, er 38 grader eller mer. 38 grader eller over defineres altså som feber, både hos voksne og barn. Det er flere årsaker som kan gi feber, men den desidert vanligste årsaken er infeksjonstilstander forårsaket av enten virus eller bakterier.

Feilmåling

Det er flere måter man kan måle feber på, og hvis man bruker ulike målemetode kan man ende opp med å få feil temperatur. Det er derfor viktig at man både bruker riktig målemetode og bruker måleapparatet riktig, du kan lese mer om dette i denne saken. (1, 2, 3)

Normal kroppstemperatur

Vår normale kroppstemperatur er på rundt 37 C, men som med mye annet vil dette kunne variere noe fra person til person. Forskjellen i normal kroppstemperatur kan variere rundt 0,5 C mellom personer.

NORMAL TEMPERATUR: Vår normale kroppstemperatur ligger på rundt 37 grader. Foto: Epov Dmitry / NTB
NORMAL TEMPERATUR: Vår normale kroppstemperatur ligger på rundt 37 grader. Foto: Epov Dmitry / NTB Vis mer

I tillegg til dette vil kroppstemperaturen naturlig variere igjennom døgnet. Variasjonen i døgnet kan være på så mye som 0,25 til 0,5 C, der den er lavest på morgenen og høyest utover kvelden. Dette betyr at normal kroppstemperatur kan variere en god del.

I tillegg er det andre faktorer som påvirker kroppstemperaturen, slik som aktivitetsnivå, samt alder, der eldre ofte har generelt en noe lavere kroppstemperatur enn yngre. (1, 2, 3)

Økning i temperatur

Så har man feber hvis man måler temperatur først på 37,0 grader for å så senere på dagen måle temperatur på 37,5? I praksis forholder man seg til at man har feber når temperaturen målt i endetarmen er 38 grader eller mer. En temperatur målt til 37,8 er altså i utgangspunktet ikke å regne som feber.

En økning i kroppstemperatur utover dage, som beskrevet ovenfor, er ikke unormalt. Det er faktisk helt normalt at kroppens temperatur svinger noe igjennom døgnet. Men hvis man måler en stigende trend i temperaturen, utover den normale svingningen, og har temperaturer som ikke helt er feber, men er subfebril, kan det være et tegn på at noe skjer i kroppen.

LES OGSÅ: Kan høy feber være skadelig?

SUBFEBRIL: Bildet viser en måling av en subfebril temperatur. Foto: Tatiana Popova / NTB
SUBFEBRIL: Bildet viser en måling av en subfebril temperatur. Foto: Tatiana Popova / NTB Vis mer

Hva betyr subfebril?

Subfebril omtales ofte om temperaturer imellom 37,5 til 37,9 grader. Altså temperaturer som er litt høyere enn den normale kroppstemperaturen, men ikke høy nok til at det defineres som feber.

LES OGSÅ: Barn med feber: Når bør lege kontaktes?

Grunn til bekymring?

Det er viktig å huske på at feber i seg selv ikke er en sykdom, men et symptom på en tilstand eller sykdom, og det er derfor viktig å finne ut hvorfor man har feber.

En økning i kroppstemperatur bør alltid sees i sammenheng med om det foreligger andre symptomer. Hvis man føler seg syk, selv om man "bare" er subfebril, skal man oppsøke lege hvis allmenntilstand og øvrige symptomer tilsier at dette er nødvendig, selv om man ikke har over 38 grader i kroppstemperatur.

Hvis man over tid måler vedvarende feber uten kjent årsak skal lege også alltid kontaktes for videre utredning. (1, 2, 3)

Kilder

1) Norsk legemiddelhåndbok, Feber 2) Del Bene VE. Temperature. In: Walker HK, Hall WD, Hurst JW, editors. Clinical Methods: The History, Physical, and Laboratory Examinations. 3rd edition. Boston: Butterworths; 1990. Chapter 218. Available from: Temperature – Clinical Methods – NCBI Bookshelf (nih.gov) 3) Mayo Clinic, Fever: First aid

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer